Det skal ha gått hardt for seg i åtte timer i det israelske parlamentet Knesset onsdag kveld, skriver BBC og Reuters.
– Demokratiet er dødt
Etter avstemningen skal rasende arabiske politikere ha ropt og revet i stykker dokumenter.
– Jeg annonserer med sjokk og skuffelse at demokratiet er dødt, sa den arabiske parlamentarikeren Ahmed Tibi etter avstemningen.
62 parlamentarikere stemte for den nye loven, 55 stemte imot og to avholdt seg fra å stemme.
Loven slår fast at hebraisk er landets nasjonalspråk.
Tidligere hadde arabisk samme status som hebraisk. Arabisk får nå lavere status.
«En nasjonalstat for det jødiske folk»
Den ny loven definerer Israel som «en nasjonalstat for det jødiske folk» og inkluderer kontroversielle formuleringer.
Ifølge Reuters slår loven fast at bare jøder har nasjonal selvråderett i Israel.
«Israel er det historiske hjemland for det jødiske folket og de har en eksklusiv rett til nasjonal selvråderett i landet», heter det i lovteksten, ifølge BBC.
– Viktig for kommende generasjoner
Statsminister Benjamin Netanyahu hyller avgjørelsen i Knesset og sier at den er viktig for mange generasjoner fram i tid.
– En klar majoritet ønsker å sikre at landet vårt har en jødisk karakter i generasjoner fram i tid, sa Netanyahu.
– Vi vil sikre demokratiske rettigheter for alle innbyggere. Men majoriteten har også rettigheter og majoriteten bestemmer, sa Netanyahu ifølge Reuters.
- Les også:
Motstand mot loven
Professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Nils Butenschøn, sier den nye loven forsterker forholdet til jøder alle steder i verden.
– Israel framstår mindre som en israelsk nasjon, mer som en jødisk nasjon.
Butenschøn sier at det er stor motstand mot den nye loven også blant den jødiske befolkningen i israel.
Det gav seg utslag ved at 55 parlamentarikere stemte nei til den nye loven.
– Det er kontroversielt i Israel fordi loven presser igjennom en fortolkning som alle ikke er enige om. Det er ikke enighet om hva Israel skal være som jødisk stat, sier Butenschøn.
– Mange i Israel er også bekymret for landets omdømme. Loven kan bli oppfattet som en diskriminering mot den ikke-jødiske befolkningen, som utgjør 20 prosent av innbyggerne.
Mener de blir behandlet som annenrangs borgere
Den arabiske minoriteten i Israel utgjør om lag 1, 8 millioner av befolkningen på ni millioner.
Arabere som bor innenfor Israels grenser er etterkommere av befolkningen som bodde i området da Israel fikk sin nasjonalstat i 1948.
Den arabiske befolkningen mener at de i alle år er blitt sett på og blitt behandlet som annenrangs borgere.
Ifølge loven har araberne samme rettigheter som jøder, men i dagliglivet opplever mange diskriminering, skriver Reuters.
- Les også:
Sinne i arabisk by
Nyhetsbyrået har snakket med innbyggere i den arabiskdominerte byen Tarsiha nord i Israel. Der er mange sinte etter det som skjedde i Knesset onsdag kveld.
– Jeg tror dette er en rasistisk lov fra en høyre regjering som ønsker å plante noen frø for å skape en apartheid-stat, sier 71 år gamle Bassam Bisharah.
Nyhetsbyrået finner lignende holdninger i landsbyen Yanuh der det bor mange drusere.
– Motivet for den nye loven er diskriminering. De ønsker å bli kvitt oss arabere, sier Yousef Faraj.
Forståelig motstand
Nils Butenschøn sier det er forståelig at mange ikke-jøder reagerer med sinne.
– Fordi loven forsterker diskriminerende trekk i Israel.
– Mange oppfatter den nye loven som et steg i retning av at deres plass i Israel blir undergravd, sier Butenschøn.
Droppet det mest kontroversielle
Flere av de mest kontroversielle forslagene i den nye loven, ble stanset.
I det opprinnelige forslaget lå det blant annet en klausul om at det i Israel kan etableres områder der kun jøder kan bo.
Forslaget ble droppet da både presidenten og riksadvokaten reagerte, skriver Reuters.
Enkelte arabiske parlamentarikere mener den nye loven er rasistisk motivert.selv om de mest kontroversielle forslagene er tatt bort.