Regjeringen: Norge vil måtte arrestere Netanyahu

I denne saken kan du lese mer om:

• Norske eksperters tanker om en mulig arrestordre
• Israels ber verden ignorere ICC
• Anklagene mot Hamas-lederne
• Norges svar

Dødelige angrep rettet mot sivile. Utsulting. Drap. Dette og mer er forbrytelsene Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant er skyldig i, mener sjefanklager Karim Khan ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Mandag ba han ICCs dommere om å sende ut arrestordrer på Netanyahu og Gallant, i tillegg til tre Hamas-ledere.

Utenriksminister Espen Barth Eide er helt klar på at regjeringen og Norge må respektere en eventuell arrestordre fra domstolen.

– Vi er for domstolens arbeid. Vi vil at den skal gjøre jobben sin, sier Eide.

Det er Frp og Christian Tybring-Gjedde sterkt uenig i.

– Dette er skammelig holdning Norge tar her. Og skammelig av ICC å vedta noe sånt. Det er basert på synsing, sa han under Debatten tirsdag kveld.

Han mener det er bedre å trekke seg fra ICC, enn å arrestere en statsleder som Netanyahu.

– Det er ikke noe tvil om at vi er en part i ICC, og da har vi en forpliktelser som følger av det, svarer Andreas M. Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet.

Stoppe forbrytelser

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Jo Stigen, mener ICC som domstol gjør seg mer og mer relevant.

– Går vi en del år tilbake i tid involverte man seg bare i det afrikanske kontinentet. Nå går man altså etter statsoverhodet i Russland. En statsminister i Israel. Så dette er spennende, mildt sagt, understreker han.

I fjor utstedte domstolen arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin og russiske topper.

Stigen mener at det ikke er usannsynlig at ICC nå kan utstede en arrestordre. Det er et panel på tre dommere som skal ta den avgjørelsen:

– Jeg tror nok at når hovedanklageren ber domstolen om dette, så mener han at han vil få aksept for det. Vi så at det skjedde når det gjaldt Putin.

Men jussprofessoren innrømmer at ICC begir seg ut i ukjent farvann. Og det kan slå begge veier. Mange land har reagert negativt på ønsket om arrestordre på Netanyahu og Gallant.

Samtidig kan det være at sjefanklageren prøver å gi oppmerksomhet til forbrytelsene han mener Israel begår i Gaza:

– Det kan hende at ICCs hovedanklager tenker at det skal kunne virke marginaliserende. Muligens preventivt, sier Stigen.

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet har sine tvil.

– For mye Møllers tran

Hun mener tidspunktet for arrestordre-forespørselen er veldig uheldig. Og at det kan få store negative konsekvenser for domstolen.

– Det skjer under en pågående, eksistensiell krig, slik det oppfattes av partene. Og den uavhengige påtalemyndigheten i Haag mener at både politiske og militære ledere på begge sider skal arresteres, mens krigen fortsatt raser, sier Hellestveit.

Hun påpeker at det ikke var slik ICC var tenkt å fungere. Domstolen ble opprettet for å straffeforfølge personer som er skyldige i alvorlige internasjonale forbrytelser. Etter at en konflikt er ferdig, og når det nasjonale systemet har feilet med å holde dem ansvarlige.

Det kan være at ICC, ved å gå utover dette tiltenkte mandatet, svekker støtten blant medlemslandene.

– Spørsmålet er om den uavhengige påtalemyndigheten i Haag har tatt for mye Møllers tran, og at dette kommer til å slå tilbake på dem, understreker Hellestveit.

Ber verden blåse i ICC

124 land, dog ikke Israel eller USA, er medlemmer av domstolen. Hvis Netanyahu eller Gallant besøker ett av disse landene etter at arrestordrene blir utstedt, kan de bli pågrepet.

Israel er tydelige på hva de vil at verdenssamfunnet skal gjøre.

– Vi ber nasjonene i den siviliserte, frie verden, nasjoner som avskyr terrorister og enhver som støtter dem, om å stå ved Israels side. Fordøm dette skrittet.

Det sa talsperson for den israelske regjeringen, Tal Heinrich, tirsdag. Det melder Reuters.

NRK forklarer

Hva er ICC og arrest­ordrene?

Hva er ICC og arrest­ordrene?

Hva er ICC?

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er en internasjonal domstol i Haag i Nederland. Den tiltaler og straffeforfølge personer for:

• Krigsforbrytelser. (Brudd på lovene som gjelder i krig. Drap på sivile, angrep mot sykehus, etc.)
• Forbrytelser mot menneskeheten. (Mord, tortur, utryddelse.)
• Folkemord. (Forsøk på å helt eller delvis utrydde en gruppe mennesker på grunn av nasjonalitet, etnisitet eller religion.)
• Aggresjon. (Væpnet angrep mot et annet land.)

Kilde: Store norske leksikon, ICC

Hva er ICC og arrest­ordrene?

Hvem er med­lemmene

• Det er frivillig for land å være medlemmer av ICC. I dag er 124 land medlemmer, inkludert Norge. Men store land som USA, Kina og Russland er ikke med.
• Israel er heller ikke medlem. Det er imidlertid Palestina. Og ICC har derfor rettslig myndighet over de palestinske områdene Vestbredden og Gazastripen.
• Medlemslandene skal følge ICCs avgjørelser. Det vil si at hvis domstolen utsteder arrestordre mot noen som er i et av domstolens medlemsland, så skal det landet pågripe vedkommende.

Kilde: ICC

Hva er ICC og arrest­ordrene?

For­skjellen på ICC og ICJ

• ICC må ikke blandes sammen med ICJ – Den internasjonale domstolen.
• Den viktigste forskjellen er at ICJ er en FN-domstol. Den skal sørge for at land følger folkeretten.
• ICC skal på sin side ikke straffeforfølge land, men individer for forbrytelser de selv har begått.

Hva er ICC og arrest­ordrene?

Arrest­ordrene mot Hamas

20. mai utstedte ICCs sjefaktor Karim Khan arrestordre mot tre Hamas-ledere, Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Israels forsvarsminister Yoav Gallant.

Hamas-lederne er:

• Yahya Sinwar. Lederen for Hamas på Gazastripen.
• Mohammed Diab Ibrahim al-Masri (kjent som Deif). Lederen for Hamas' militære fløy al-Qassam-brigaden.
• Ismail Haniyeh. Hamas' politiske leder.

De er blant annet anklaget for:

• Drap
• Forsøk på utryddelse
• Gisseltagning
• Voldtekt og seksuelle overgrep
• Tortur

Kilde: ICC

Hva er ICC og arrest­ordrene?

Arrest­ordrene mot Netan­yahu og Gallant

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant er blant annet anklaget for:

• Utsulting av sivile
• Overlagte angrep mot sivile
• Utrydding og drap
• Forfølgelse

Kilde: ICC

Forrige kort

Neste kort

– Sørg for at ICC forstår hvor dere står. Stå imot anklagerens avgjørelse og erklær at selv om arrestordrene skulle bli utstedt, så har dere ingen planer om å overholde dem. Dette handler ikke om våre ledere. Dette handler om vår overlevelse.

USA er Israels nærmeste allierte. President Joe Biden kalte en mulig arrestordre en skandale.

Biden avviste også at Israel er skyldige i folkemord på Gazastripen. Det sa presidenten mandag, til tross for at folkemord ikke står oppført på listen over forbrytelser som Karim Khan mener Israel står bak.

Men det er ikke bare Israel og USA som er arge.

Anklager om drap og voldtekt

Khan har nemlig også bedt om arrestordre på:

• Leder for Hamas i Gaza, Yahya Sinwar.
• Lederen for Hamas' væpnede fløy, Mohammed Deif.
• Hamas' politiske leder, Ismail Haniyeh.

Khan mener at de blant annet er skyldige i drap, voldtekt og tortur i forbindelse med Hamas-angrepet i Israel 7. oktober. Over 1100 personer ble drept i angrepet. Ytterligere 250 personer ble tatt som gisler og ført til Gazastripen. Mange av disse har dødd.

I løpet av krigen har israelske angrep drept over 35.000 mennesker i Gaza, ifølge helsemyndighetene. Tallene er ikke uavhengig verifisert, men de er gjengitt av FN.

Ingen av Hamas-lederne er i umiddelbar fare for pågripelse. Yahya Sinwar og Mohammed Deif er i Gaza. En arrestordre fra ICC vil «trolig ikke øke presset på dem», skriver BBC. Ismail Haniyeh holder til i Qatar, som ikke er ICC-medlem.

Hamas er ikke fornøyd med sjefanklagerens avgjørelse:

– Khan prøver å sidestille offeret med bøddelen, hevder gruppen, skriver Al Jazeera.

I Europa er reaksjonen delt, skriver nyhetsnettstedet Euractiv. Frankrike er blant få land som har gitt sin støtte til ICC. Andre land sitter på gjerdet. Som Jordan, Qatar og Sverige, ifølge Reuters.

Hva med Norge?

Uavhengig domstol

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) understreker til NRK at Norge helhjertet støtter ICC.

Men han vil ikke si hva han mener om sjefanklagerens beslutning. Årsaken er at ICC er et rettsapparat. Domstolen skal være adskilt fra politikken.

– Dette er en uavhengig domstol som Norge har vært med på å etablere, sier Eide, og fortsetter:

– Som med andre domstoler mener vi ikke noe om innholdet i det de bestemmer. Det er nettopp dét en uavhengig rettsprosess skal avklare.

Han er likevel tydelig på én ting. Hvis ICCs dommere sender ut arrestordre, så må alle domstolens medlemsland forholde seg til det.

Det inkluderer dermed også Norge.

Hør utenriksredaksjonens podkast: