Det mener Mahmood Amiry Moghaddam,talsmann for gruppen Iran Human Rights.
Iran står foran en markering av revolusjonsdagen 11. februar, dagen da sjahen av Iran ble styrtet i 1979.
Myndighetene skal markere revolusjonsdagen fredag, mens opposisjonen har varslet et møte mandag til støtte for oppstandene i Tunisia og Egypt.
Irans myndigheter advarer opposisjonen mot å gjennomføre protesten mandag.
– Ayatolla Khamenei har uttalt at oppstanden i Egypt er en fortsettelse av den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Men alle ser at det ikke er slik, sier Moghaddam til NTB.
Regimet feirer revolusjonsdagen fredag og holder pusten i frykt, tilføyer legen og menneskerettighetsforkjemperen som er bosatt i Norge.
Frykt for islamisering
Særlig Israel, men også andre, frykter at oppstanden i Egypt skal bli overtatt av Det muslimske brorskap, og at den mektige organisasjonen vil bli ført til maktens tinder. Egypt-kjennere er usikre på hvor sannsynlig dette er.
Moghaddam oppfordrer den egyptiske og tunisiske opposisjonen til å vokte vel på de demokratiske verdiene de kjemper for og ikke stole blindt på løfter.
– Flertallet av de egyptiske demonstrantene er ikke knyttet til noen organisasjon, tror jeg. Det jeg ser i Egypt, ser ikke ut som en islamsk revolusjon. Men det er en fare at man glemmer å forsvare verdiene man kjemper for. Det som skjer etter at diktatoren er falt er viktig, for det er de best organiserte som vinner fram, sier han.
- Les også:
Lovet demokrati
Det muslimske brorskap har flere ganger forsikret at det vil stå for demokrati og demokratiske rettigheter om Mubarak-regimet faller. Den islamske revolusjonens leder i Iran, ayatolla Khomeini, ga også den iranske befolkningen løfter om demokrati.
- Les også:
- Les også:
Khomeini har sterkt understreket at det nye styret i Iran vil komme til å bygge på demokratiske prinsipper der alle uansett etnisk bakgrunn eller religion skal ha like rettigheter og muligheter, rapporterte VGs utsendte medarbeider Stein K. Kristiansen fra Teheran 25. januar 1979. H
– Hadde iranerne den gang hatt litt mer skepsis, kunne Iran kanskje unngått Khomeini, sier Moghaddam.
For det var først i 1981 at Khomeini-regimet overtok fullstendig.
– Det var en periode der maktspørsmålet ikke var avgjort. Det startet med at islamistene henrettet sjahens generaler summarisk, uten at opposisjonen reagerte noe særlig. To år seinere var det opposisjonspolitikernes tur, sier han.