NRK Meny
Analyse

Irak – en varslet katastrofe

Den ni år gamle sjiadominansen av Irak kan gå mot slutten. Dominansen ble skapt av USA. Sjiamuslimene kan kanskje beholde kontrollen i Bagdad og provinsene i sør, men de vil ha store problemer med å ta tilbake makten i de sunnimuslimske provinsene vest og nord for hovedstaten.

ISIL-styrker

Et bilde publisert på twitterkontoen til den ytterliggående islamistiske siden Al-Baraka som angivelig viser ISIL-styrker som inntar en stilling på grensen mellom Syria og Irak.

Foto: HO / ALBARAKA NEWS / AFP

Flyktninger i Irak

Noen av de mange tusen som har flyktet fra Mosul etter at ISIL inntok byen tidligere i uken.

Foto: SAFIN HAMED / AFP

Iraks kollaps har flere årsaker. En grunn finnes i borgerkrigen i Syria, nå i sitt fjerde år. Der er konflikten grovt sagt mellom den syriske sunnimuslimske majoritet og president Bahsar al-Assads regime.

Se kart nederst i saken.

Men presidenten har støtte fra mange sunnimuslimer, i tillegg til kristne og drusere og fra sine egne, alawittene – en gren av sjiaislam.

I Syria er de moderate opprørerne mer eller mindre blitt presset vekk. Ekstreme sunnimuslimske grupper som Den islamske staten av Irak og Levanten (ISIL), og Jabhat al-Nusra, en gruppe i allianse med al-Qaeda, har kapret opprøret.

ISIL var tidligere alliert med al-Qaeda, men alliansen ble brutt, delvis på grunn av brutalitet mot andre muslimer. Mange syriske muslimer ble halshogd eller skutt for ikke å følge ekstremistenes visjoner av islam.

ISILs mål er å innføre et middelaldersk styre i hele Midtøsten, med en sunnimuslimsk kalif som politisk og religiøst overhode.

Den syriske grenen av ISIL har opplyst at de har satt videre kamper på vent for å få nye forsyninger av våpen fra Irak.

De har forhandlet fram våpenhviler med konkurrerende opprørsgrupper og med president Assads hær i det østlige i Syria. Andre opprørsgrupper kjemper derimot videre mot de syriske regjeringsstyrkene.

Årsak til sammenbrudd

Nouri al-Maliki

Statsminister Nouri al-Maliki har i flere tiår kjempet for Iraks undertrykte sjiamuslimske majoritet.

Foto: PUNIT PARANJPE / AFP

Den andre årsaken til sammenbruddet i Nord-Irak heter statsminister Nouri al-Maliki. Han er en hardbarket sekterisk leder som i flere tiår har kjempet på vegne av Iraks undertrykte sjiamuslimske majoritet.

Etter at den USA-ledende koalisjonen fjernet Saddam Hussein i 2003, forsøkte Maliki å komme til makten. Bak seg hadde han sine sjiamuslimske trosbrødre i Iran.

Da Maliki ble valgt til statsminister skapte han en politikk der sunnimuslimene ble de undertrykte.

Da den siste amerikanske soldaten forlot Irak på slutten av 2011, hadde borgerkrigen mellom sunni- og sjiamuslimene dempet seg, men det ble ingen løsning.

I det siste året har borgerkrigen kommet tilbake. Tusener av sunnimuslimske arabere reiste seg først på fredelig vis mot Malakis regime.

Selv om protestene var verbale og politiske, ble de slått ned med hard hånd. Tusener ble arrestert og hundrevis drept. I de sunnimuslimske byene nord og vest for Bagdad, ble retorikken etter hvert skarpere.

I Ramadi ropte de på rettferdighet under jihadistenes svarte flagg. De ble ikke hørt. Dermed lå veien åpen for ISIL.

For et halvt år siden tok ISIL-styrker, støttet av lokalbefolkningen, over Falluja og Ramadi vest for Bagdad.

Til tross for tunge angrep maktet ikke regjeringshæren ikke å ta de tilbake. I april erobret ISILs hær en dam nær elven Eufrat og lot området bli fylt med vann for å unngå motoffensiv.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ISIL-styrker

Et bilde publisert på den ytterliggående islamistiske nettsiden Welayat Salahuddin som angivelig viser ISIL-styrker som poserer etter å ha inntatt en veisperring som var satt opp av irakiske regjeringsstyrker.

Foto: Welayat Salahuddin / AFP

Skremt vettet av flere regjeringer

På flere vis har dette vært en varslet katastrofe. Men like fullt har ISILs offensiv i Nord-Irak den siste uken, skremt vettet av regjeringer fra Bagdad til Washington.

Bare med noen få tusen soldater tok nykommerne over Mosul, en by med nesten to millioner innbyggere.

De møtte nesten ingen motstand. De 30 000 irakiske regjeringssoldatene og politiet hadde kastet uniformene og flyktet. Store mengder med våpen og ammunisjon ble liggende igjen. Mye av dette er nå overført til Syria.

Mange av innbyggerne i det sunnidominerte Mosul var fiendtlig innstilt til regjeringsstyrkene.

Soldater og politi forlot byen fordi de selv følte seg som okkupanter. De ville ikke dø i kamp mot en styrke som mer eller mindre ble ønsket velkommen av innbyggerne.

Hærens ledere var da også pekt ut på grunn av sin lojalitet til regjeringssjefen, ikke på grunn av militær dyktighet.

I Mosul ropte ISILs ledere gjennom moskeenes høyttalere: «Vi er deres brødre. Ikke vær redde. Vi er her for å hjelpe dere.»

Innbyggerne ble bedt om å gå på arbeid som vanlig og lovet beskyttelse og forsyninger.

Like fullt skal hundrevis av sivile ha blitt henrettet. Og en halv million mennesker flyktet. Mange reiste av frykt for å bli bombet av det irakiske flyvåpenet eller av amerikanerne.

Stort sett er befolkningen i Mosul ikke terrorisert av de militante fra ISIL. De holdt en lav profil med noen få menn i svarte masker som bemannet sjekkpostene i gatene.

De var da heller ikke mange som tok byen, bare noen få tusen arabere fra ISIL, støttet av frivillige fra en rekke europeiske land.

Men den viktigste grunnen til suksessen var at lokale sunnimuslimske grupper støttet Isils innmarsj, selv om de ikke følger ISILs ekstreme syn på islam.

Samarbeidet skyldes først og fremst at de har en felles interesse av å kvitte seg med Iraks sjiamuslimske dominans.

Lokale irakere slutter seg til ISIL som nå teller 7000–8000 soldater i Irak og Syria.

Men styrken øker i Irak også fordi tidligere medlemmer av Iraks forbudte sosialistparti har valgt å være med. Det var best synlig i Saddam Husseins hjemby Tikrit, som regjeringshæren også forlot uten kamp.

Dette tyder på at ISILs lederskap i første omgang ikke prøver å innføre strenge islamske lover i byene de tar over. Det vil de lokale sunnimuslimer heller ikke tillate.

En parallell kan trekkes til Libanon på 1980-tallet, der Hizbollah-geriljaen, under innflytelse av Iran, forsøkte å innføre strengere islamske lover, men møtte så sterke protester fra lokalbefolkningen at lederne måtte gi opp.

I området øst for Mosul var ISILs styrker forsiktige med å provosere kurderne. De benyttet på sin side kaoset til å ta landområder langs en «front» som strekker seg nordøst for Bagdad til den syriske grensen, vest for Mosul.

Der den irakiske regjeringshæren forlot sine baser, tok kurdiske styrker over. Nå er den viktige byen Kirkuk på kurdernes hender.

Mange kurdiske irakere har lenge ønsket å innlemme denne oljerike byen i den selvstyrte regionen Kurdistan.

Dette har imidlertid regjeringen i Bagdad vært imot. Nå har de irakiske kurderne tatt et markant skritt mot dannelsen av sin egen uavhengig stat.

USAs store feil

Det er et dramatisk nederlag for den irakiske regjeringen å ha mistet kontrollen over en rekke viktige byer.

Sjia-muslimsk milits

Sjia-muslimsk milits i byen Jdaideh lørdag.

Foto: AHMAD AL-RUBAYE / AFP

USA har brukt over to tusen milliarder dollar på å forhindre en oppsplitting av Irak. Etter invasjonen i 2003 oppløste amerikanerne den irakiske hæren for å bygge opp en ny.

Men den nye ble skapt etter etniske linjer og formet som militser. Amerikanerne arbeidet ut fra egne interesser. Et svakt Irak skulle tjene Washington.

Historiens dom over presidentene George W. Bush og Barack Obama kan bli hard. I et forsøk på å redde seg, har Obama funnet ut at Teheran kan bli en partner.

De tidligere fiendene synger duett om hvor viktig det er å hindre at Irak synker ned i et kaos.

Ett mulig scenario er at amerikanske droner brukes for å beskytte iranske revolusjonsgardister som skal være med på å stanse ISILs videre framgang mot Bagdad. Personlig har jeg liten tro på det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sjia-muslimsk milits

Sjia-muslimsk milits ropte fredag slagord mens de gjorde seg klare til å forsvare Bagdag mot ISIL-styrkene.

Foto: Karim Kadim / Ap

Hundreårs-arven

Frykten for at Irak skal smuldre opp er ikke av ny dato, ikke bare de siste ti år, men i en stor del av det siste århundre da de moderne statene i Midtøsten, Libanon, Palestina, Syria og Irak, ble etablert som resultat av en hemmelig avtale mellom Storbritannia og Frankrike.

Kurdiske sikkerhetsstyrker

Medlemmer av de kurdiske sikkerhetsttyrkene satte torsdag opp en veisperring i utkanten av Kirkuk.

Foto: Ako Rasheed / Reuters

Siden den tid har arabiske nasjonalister, vestlige anti-imperialister og islamister, drømt om å få endret på historien som ble skapt av Mark Sykes, en britisk politiker og diplomat, og den franske diplomaten François- Georges Picot.

I all hemmelighet trakk de opp fremtidige grenselinjene i Midtøsten i 1916 – en diagonal linje i sanden fra Middelhavet til fjellene ved den persiske fronten.

Frankrike skulle få Syria, inklusive Mosul og Libanon. Storbritannia skulle ta Irak og Palestina. Fram til da hadde hele området vært en del av Det osmanske riket i 400 år.

Britiske styrker erobret Jerusalem, Damaskus og Mosul da Det osmanske riket kollapset. Dermed ville britene reforhandle Sykes-Picot-avtalen. Men etter et toppmøte ble det likevel enighet om at Frankrike skulle få Syria, men uten Mosul. Den byen ble integrert i det britiske Irak.

Begge landene var sydd sammen av regioner som hadde lite til felles, etnisk og kulturelt. I 1932 ga britene opp Irak, mens Frankrike lot Syria bli selvstendig i 1946. Senere har landenes grenser vært sementert av leder som har styrt innbyggerne med hard hånd.

Nå slettes grensen mellom Syria og Irak. Tidligere i uken sendte ISIL ut bilder av bulldosere som raserte en grensepost mellom Irak og Syria.

Deretter kjørte lastebiler gjennom åpningen mens Jihadistene viftet med Isils svarte flagg. Bildene ble sendt ut på Internett med tittel: Knuser Sykes -Picot-grensen.

Farvel til den arabiske våren. Velkommen til jihadistenes hete sommer.

Laster kart, vennligst vent...
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt