Internasjonalt opprop for å berge hval- og delfinarter – Men i våre farvann er situasjonen en annen

– Vi er alvorlig bekymret for at mange av artene kan bli utryddet. Hver eneste av oss er en spesialist på sjøpattedyr og hver eneste av oss mener situasjonen er kritisk, begynner et opprop vitenskapsfolkene har underskrevet.

Spesialistene skriver at rundt halvpartene av artene er kraftig truet og at spesielt to av dem er særlig utsatt.

Forurensning og overfiske

Manglende beskyttelsestiltak, forurenset hav og overfiske i sjøen kan føre til at flere arter kan forsvinne i løpet av vår levetid, heter det i brevet.

– Måtte dette bli det historiske øyeblikket der man innser at hvalene er i fare, slik at politikere, vitenskapsmenn og folk flest tar tak for å redde havene våre, sier Mark Simmonds til BBC. Simmonds, som er senior marinforsker har tatt initiativ til brevet som er underskrevet av folk fra hele verden.

Men det er også flere trusler som truer artenes eksistens, ifølge hvalforsker Audun Rikardsen. Han er professor i biologi ved Universitetet i Tromsø, og følger dyrene lidenskapelig tett.

– Det står ganske dårlig til med ulike hvalarter og bestander rundt om i verden, og det er mange andre trusler som kanskje er enda viktigere.

– Båtkollisjon, lydforurensning, habitatsødeleggelser og ikke minst forurensning er trusler vi ser mot bestandene som bekymrer forskere.

– Deler du bekymringen til forskerne bak oppropet?

– Ja, på sett og vis gjør vi jo det. Blant annet med spekkhogger, som er antatt å være verdens mest forurensede dyr. Det er en topp-predator, og alle miljøgifter lagres på en måte oppover i næringskjeden. For spekkhoggeren er det flere bestander rundt om i verden som situasjonen er kritisk for nå, og det samme gjelder for flere andre arter. Så på verdensbasis deler jeg oppropets bekymringer.

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987. Fangsten er tatt opp igjen og Norge utsteder hvert år en kvote for hvalfangst.

Og Rikardsen sier situasjonen i våre nærområder er bedre enn andre steder i verden.

– Når vi kommer til Nord-Atlanteren hvor vi er, så er situasjonen faktisk litt annerledes. Her har vi sett at mange av disse artene har økt etter fangststoppen, og faktisk ganske kraftig i bestandene. Det gjelder særlig knølhval, finnhval og for så vidt spekkhogger. Samt til en viss grad vågehval, som er den arten det jaktes på. Så mange av artene i Nord-Atlanteren ser ut til å være stabile, eller faktisk litt mer økende. Så her er vi i en litt mer heldig situasjon.

Bare ti California-niser i verden?

I oppropet blir det påpekt at nordkaperen, som er en stor bardehval, er svært truet. Ifølge Store norske leksikon er det bare rundt 400 dyr igjen. Enda verre står det til California-nisen. Forskerne sier det kan være så få som bare ti igjen av den.

Sarah Dolman ved Whale and Dolphin Conservation i Storbritannia sier til BBC at flere tusen dyr ender opp og dør i fiskegarn hvert eneste år. Dette gjelder blant annet mange knølhval ved kysten av Skottland, sier hun.

Det er også en bekymring i våre farvann, ifølge Rikardsen.

– Kan det at arters eksistens trues andre steder i verden få ringvirkninger for bestandene her?

– Ja, det vil det. Men det som er fordelen med at det står bra til i Nord-Atlanteren, er at man på en måte har en liten buffer på artene her.

Rikardsen sier artene som utryddes i andre deler av verden er noe genetisk særegne og blander seg lite.

– Men når jeg sier at det står bedre til her, så betyr ikke det at vi ikke har trusler mot artene vi har her. Vi har mye av det samme her, blant annet med spekkhoggerne. For nivåene av miljøgifter i spekkhoggerne her er svært høy, selv om de ikke er like høy som i bestander i andre deler av verden.

• Les også: Sjøpattedyr kan miste hørselen av støy i havet

Denne våren dukket det opp flere døde hvaler langs strendene i Nordland og Troms.

– Vi vet også at vi nok har en del lydforurensning som kan ha en del påvirkning når vi ser hvaler som reker døde i land her, spesielt på senvinteren. Vi har båtkollisjoner, fiskeriutstyr dyrene vikler seg inn i og klima som påvirker næringstilgangen til dyrene. Så vi har disse truslene her og, men i dag ser det heldigvis bedre ut i Nord-Atlanteren enn hva det gjør mange andre plasser, sier Rikardsen.