Indias hellige kuer dør av søppel

- Det er et av det moderne Indias paradokser, sier Anil P. Rele til NRK.

- Kua er hellig, men vi lar den lide og dø!

Kuer forbudt i indre by

Det er nå fem år siden hovedstadsmyndighetene ga seg selv tre uker til å gjennomføre egne lover om kufrie soner i New Delhi.

I dag er det ikke så mange kuer å se i sentrale områder, men man skal ikke lete lenge i byens forsteder før kuene dukker opp.

Én ting er at de lever farlig og hindrer trafikken, en annen at de trange og støvete gatene ikke er et sunt tilholdssted for et husdyr.

• Les: Ny blant kuer og milliarder av folk

Myndighetene har egne patruljer som kommer og fjerner disse dyra hvis noen melder fra, men ku-henterne blir ofte møtt med trusler og motstand. Angivelig fordi kuene er hellige og folk misliker at de blir løftet opp med kran og kjørt bort.

I virkeligheten «tilhører» kuene en lokal kremmer som driver et illegalt melkeutsalg. Så lenge han tjener penger, og folk får kjøpt melk, har mange egeninteresse av at kuene får bli.

Hellige nå, men ikke før

Indias nesten en milliard hinduer ser ikke på kua som en Gud, men hinduene - som har respekt for alt levende - tilber kua som selve urlivet.

- Hvis et spedbarn mister sin mor, så kan det få melk fra en ku, og dermed overleve. Derfor ser vi på kua som vår mor, sier Raghavendra Rathore til NRK.

Han lever som dagmunk i et tempel i New Delhi, der de også har kuer. Han spiser ikke kjøtt, for kua spiser ikke kjøtt. Kua er vegetarianer, derfor er han det også.

Men det har ikke alltid vært sånn.

I gamle dager var det ikke noe forbud mot å spise storfekjøtt, og det ble gjort. Men hinduene forsto etter hvert hvor anvendelig det store husdyret var, så i stedet for å slakte kuene sine tok de i bruk både urin og avføring.

Ikke overtro, vitenskaplig basert

- India er i hovedsak et jordbruksland, og har alltid vært det, sier Anil P. Rele. Forretningsmannen som har viet store deler av livet til hinduismen, har påtatt seg oppgaven med å sette NRK inn i Indias kuhistorie.

- Kua ga melk, ost og smør, kumøkk kunne brukes både til husbygging og oppvarming, og urin hadde en sentral plass allerede i gammel-indisk ayurvedisk behandling.

- Og dette er ikke overtro, men vitenskaplig dokumentert, forklarer han.

Han ramser opp en rekke oppbyggelige kjemikalier som finnes i kuurin, stoffer som brukes til å behandle mer enn 40 sykdommer, inkludert hjerte- og hudlidelser.

- På grunn av urinens rensende og bakterienedbrytende virkning, vil du kunne se at i mange indiske hjem så sprinkler de kuurin rundt i boligen, sier Rele.

- De gjør det fordi de renser luften og er sunt.

Guds gave til mennesket

Både munken og forretningsmannen understreker at kua ikke er en Gud, men den representerer det guddommelige i menneskelivet. Hinduene har gitt kua en spesiell religiøs betydning.

Ikke til forkleinelse for alle andre dyr, som på ingen måte er mindreverdige, men kua er blitt et religiøst symbol. De forklarer at de ikke tilber kua spesielt, de tilber naturen som en måte å leve livet på.

- Hinduene ønsker å leve et så perfekt liv som mulig, i pakt med naturen og med respekt for det naturen har gitt oss fjell, trær - og kuer. Dette er en livsstil der Naturen er Gud, sier Anil P. Rele og Raghavendra Rathore.

Den politiske kua

- Hvis noen skulle spørre meg hva som er det mest åpenbare, ytre symbolet på hva hinduisme er, så ville jeg svare at det er tanken om å gi kua beskyttelse, har Mahatma Gandhi sagt, og indiske hindupolitikere gjentar det gjerne.

Kua er blitt det politiske symbolet for mange ytterliggående hinduer, og siden det ofte er muslimer og kristne som slakter og spiser kuer, så sørger hinduflertallet for å få vedtatt «kuvennlige» og dermed «anti-muslimske »lover.

Mange hinduer vil benekte at dette er tilfelle, mens mange indiske muslimer vil nikke gjenkjennende til bruken av kua som politisk redskap.

India er en verdslig stat med religionsfrihet for alle. Likevel har en rekke delstater vedtatt lover mot slakting av kyr. Det medfører at en rekke kuer bare blir sluppet løs og overlatt til seg selv i livets høst, uten den dødspleie og den respekt som burde bli et hellig dyr til del.

Dyreplageri

Hver dag kan man se lidende kuer i New Delhi. Fra stuevinduet betrakter jeg ofte en haltende ku som sliter seg ned gata vår fra en søppelcontainer litt lenger øst, til en søppelcontainer like ved.

For det er der den finner mat, og får i seg de dødelige bæreposene.

Det vil si. De dør ikke av plastikken, men siden den er tungt fordøyelig blir den liggende i de fire kumagene og sperre. Posene ødelegger dyrets fordøyelsessystem og dreper langsomt kua - innenfra.

Det skal være 3000 kuherberger i India i dag, hvilket ifølge Anil P. Rele er altfor få.

- Myndighetene har ikke tilstrekkelig kapasitet, de frivillige organisasjonene som kjemper for kuas rettigheter mangler ressurser og hinduene selv gjør ikke nok, medgir Anil P. Rele.

Så Den hellige kua lider.

Praktiske problemer

New Delhi har ikke noe velfungerende renovasjonssystem, men byen har så mange arbeidsledige at søpla uansett blir sortert og resirkulert.

Nesten alt som kastes har en verdi - unntatt bæreposer av plastikk. De er så tynne og lette, at ikke en gang de fattige søppelsortererne - «the ragpickers» - ser noen fortjenestemulighet. De må ha så mange poser før det blir en kilo, og dermed noen rupier, at det ikke er penger å tjene på å resirkulere brukte plastposer.

Så for å gjøre innsamling av plastposer mer økonomisk attraktivt for «the ragpickers», innførte New Delhi påbud om tykkere og dermed tyngre bæreposer, som et insentiv til søppelsortererne, og i siste instans til hjelp for kua.

Men produsentene og kjøpmennene hadde ingen interesse av å få høykvalitetsposer som forbrukerne måtte betale for. Så alt er ved det gamle.

Varene leveres i tynne poser, hvorav noen til slutt ender opp i kumagene.

Misforstått hjelp

Det er ikke kuer over alt i New Delhi, men sjåføren vet råd når jeg trenger bilder av kuene.

- Det er et tempel, sier han, der det pleier å være kuer.

Dit kommer det hinduer som gir kuene mat. Og kuene - som altså ikke er dumme som ei ku - går dit den vet maten er.

Idet jeg fotograferer noen kyr i en midtrabatt stanser en scooter, en mann tømmer en liten pose foran dyra og kjører videre. Noen brødskorper, litt middagsrester. På den måten får kuene en smule næring, men å gi dem mat er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Det binder dem til bygatene.

Et sted i nærheten, der noen ildsjeler har bygget et cow-shelter, blir dyra ledet ut i åpent terreng om morgenen. Der får dyra gress og luft, ro og hvile.

Nå er det ikke beitemarker nok til New Delhis titusener av kuer i nærheten av sentrum, men disse dyra får et bedre tilbud enn de som virrer rundt i trafikken og skaper farlige situasjoner for seg og andre.

To India

Begrepet «two Indias» går igjen i indisk debatt.

Med andre ord: Det hypermoderne, og det tilnærmet middelalderske. Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, er Indias IT-hovedstad og landets såkalte «Silicon Valley». Byen representerer ofte det moderne, utadrettede og internasjonalt orienterte India.

Det konservative hindu-partiet BJP har makten i Karnataka. I fjor vedtok delstaten et forbud mot slakting av kyr. I delstaten Madhya Pradesh, der BJP også har flertall, ble det vedtatt en strafferamme på syv års fengsel for samme «forbrytelse».

I India bor det om lag 230 millioner ikke-hindue; muslimer, kristne, sikher og andre. Uavhengige kommentatorer ser BJP’s forsøk på å gjøre kua til et hindu-nasjonalistisk symbol som et faretegn og en underminering av minoritetenes grunnlovsfestede rettigheter.

Hvis BJP og uavhengige grupperinger av hindu-fundamentalister skulle lykkes i å få til et nasjonalt forbud mot slakting av kuer, vil man kunne få en ny todeling av det indiske samfunnet.

Det er Indias selvfølgelige rett å gjøre dette, men inderne må til gjengjeld akseptere forundrede spørsmål dersom omverdenen stusser når verdens nye supermakt vurderer innbyggernes patriotiske grunnholdning basert på deres kvegpolitiske ståsted.