Korrespondentbrevet denne uken er sendt fra Joar Hoel Larsen i New Delhi.
Korrespondentbrevet i lyd:
Det er ikke mange kuer å se på vei inn fra flyplassen, til tross for at det skal være rundt 300 millioner av dem i dette landet, der de drøvtyggende melkeprodusentene er hellige i henhold til hinduismen.
Og de dominerer ikke i bybildet i de mer fornemme delene av hovedstaden New Delhi heller, slik de gjør i rundkjøringer og på markedsplasser, i midtrabatter og grønne lunger i mindre byer i dette landet.
Kuenes helt spesielle posisjon i India og indernes respekt for dette bovine kreatur, kan stå som bilde på de store kontrastene mellom India og Norge. Samtidig er kuas plass i samfunnet noe mer enn en - for oss, kanskje - noe forunderlig religiøs tradisjon. Det har med respekt, toleranse og selve livet å gjøre.
Å helligholde landets kuer er å vise forståelse for Indias kulturelle og etniske mangfold, og hellige kyr er blitt et slags hindu-nasjonalistisk symbol for hundrevis av millioner av mennesker i denne unge gigantstaten som ble selvstendig først for 63 år siden.
Og som NRK's trofaste lisensbetalere nå - for første gang - skal få jevnlige nyhetsrapporter fra.
Aldri helt «in»
Men om det blir et nytt tilbud for trofaste lyttere og lesere av Korrespondentbrevet, så har India vært i det vi må kunne kalle nyhetsbildet lenge, siden lenge før Colombus. Han var på vei hit da han oppdaget Amerika, på jakt etter varer som blant annet krydder og tekstiler.
Mange i Europa kjente på den tiden til Marco Polos beretninger, den italienske adelsmannen som på 1200-tallet reiste i Asia og kunne fortelle om en anderledes og forlokkende verden.
Handelen langs det vi i ettertiden kjenner som Silkeveien, blomstret. I Europa økte etterspørslen etter eksotiske varer fra øst, men islamske riker i Midtøsten sperret etter hvert handelsrutene landveien, derfor ble sjøveien til India nærmest en besettelse for handelsmenn og adelsmenn i Sør-Europa for om lag 600 år siden - og alt som hadde med India å gjøre ble omfattet med nyhetens interesse og la altså grunnlaget for fremveksten av europeiske handelssentra og kulturbyer som Firenze og Venezia.
Men her til lands - til tross for Det Danske Ost-indiske kompani og Santalmisjonen, «Veien til Agra» og norsk u-hjelp til Kerala - India har aldri vært «in» i Norge.
Hva som er høna og hva som er egget er vanskelig å si, men India har aldri vært særlig «in» i NRK heller. Før nå.
I årene som kommer skal jeg rapportere fra det de britiske koloniherrene gjerne kalte «juvelen i imperiets krone».
Størst i verden
Allerede nå stort, folkerikt og mektig nok, men i løpet av 20 år regner de som har greie på den slags med at India passerer Kina og blir det landet i verden med flest innbyggere.
Innen 2030 mener også enkelte som regner på fødselstall, flytting og urbanisering med at New Delhi - stedet der dette brevet er skrevet - er verdens største by i antall folk som bor der. Da skal India i tillegg, verdens sjuende største land i utstrekning, også være inne blant de fem største økonomiene i verden.
Det må bli en del historie og statistikk i dette første brevet, nærmest for å komme i gang.
Subkontinentet var britisk koloni helt frem til 1947, da ble det delt i to deler: India og Pakistan, der Øst-Pakistan så brøt ut og ble til Bangladesh i 1971.
Mye av Indias - både utenriks- og innenrikspolitikk i annen halvdel av forrige århundre - var definert av denne delingen. Det var forståelig, men ble dominerende, og opptattheten av det vanskelige forholdet til Pakistan bidro sterkt til at India aldri fikk den plass, posisjon og innflytelse i verdenspolitikken som størrelsen skulle tilsi. Og den løse alliansen med Moskva, siden Pakistan var såkalt USA-vennlig, forsterket inntrykket av en nasjon uten globale visjoner.
Det var først på 90-tallet, etter at India så forbi sitt naboland og orienterte seg i retning internasjonal handel og økonomisk vekst at India «kom på banen» som enkelte ynder å si.
Fraværet av kald krig, satsning på informasjonsteknologi og vilje til å ta ansvar i spørsmål som angår vår felles fremtid, har gjort India til en av de mest toneangivende aktører på internasjonale konferanser de senere år. Denne korte historietimen er også forklaringen på hvorfor jeg er her - i New Delhi.
Jeg kom på onsdag og er så fersk at jeg ikke kan fortelle om korrespondentens tradisjonelle etableringsfrustrasjoner: om vanskelighetene med å bli koblet til Internett, få førerkort, oppholds- og arbeidstillatelse og den slags. Med tre dagers fartstid, er det lite å se tilbake på av erfaringer.
Konfliktens midte
Det gir god anledning til å se fremover. Kanskje fundere litt over hva som vil møte meg - og gjennom meg - dere herfra i årene fremover. Å være spåmann er ingen enkel utfordring, men basert på de siste 60 års historie vil atommakten Indias forhold til atommakten Pakistan bli helt sentral.
Symbolstikkordet er Kashmir, den indiske delstaten som det ennå strides om og som har vært utganspunktet for tre kriger, en rekke alvorlige grensekonflikter og nærmest daglige hendelser.
Det var hit Norge sendte sine første FN-styrker - for mer enn 60 år siden - og FN er fremdeles til stede med fredsobservatører langs den såkalte «kontroll-linjen» som utgjør den midlertidige grensen mellom de to land.
Konflikten er i dag en integrert del av det internasjonale konflikt- og terrorbildet og derigjennom en brikke i den internasjonale maktkampen. Noe verden ble brutalt gjort oppmerksom på gjennom terrorangrepet på Mumbai i november 2008.
Men mer konstruktivt og interessant, rent journalistisk, blir kanskje å forsøke og formidle det «nye» India og den rollen India nå spiller som en stadig mer betydningsfull deltager i internasjonale fora.
Fattigere enn fattigst
Samtidig har vi i NRK en «Slik lever dei der»-tradisjon i vår utenriksformidling. Og med 1,2 milliarder innbyggere i India blir det mye å fortelle fra New Delhi. Ikke minst om levestandard og levevilkår.
For fattigdom er fremdeles det fundamentale stikkord når India skal beskrives. Grovt regnet lever om lag 3/4 av alle indere på rundt 12 kroner dagen, under to dollar.
I tillegg er de fleste fattige også analfabeter og helsa er skrall. Verst er det for fattige barn. På landsbygda er om lag halvparten av alle barn under 5 år underernært.
I India dør 1000 barn hver dag av diare, altså ikke 1000 døde barn hver dag, men 1000 daglige barnedødsfall bare av diare!
All internasjonal statistikk viser at forholdene er mye verre på den indiske landsbygda enn i det sørlige Afrika hva sosial nød og elendighet angår.
Samtidig, som en grell kontrast; På Forbes' liste over verdens 100 rikeste er det ni indiske dollarmilliardærer, landet har en kjøpesterk middelklasse på 300 millioner mennesker og India beskrives hyppig som et økonomisk mirakel! Med en gjennomsnittelig årlig vekst på rundt 7 prosent de siste 12-15 år. Bare Kina vokser nå raskere.
Forskere i verdensklasse
Landet er en industriell stormakt og en teknologisk spydspiss. India har forskere og forskningsinstitusjoner i verdensklasse, landet har om lag 350 universiteter og 50 millioner indere har eksamen fra ett av dem. Samtidig er mangelen på studieplasser en enorm utfordring for myndighetene i fremtiden.
Men som et symbol på Indias økende utadvendthet og deltagelse i verden; i 2010 studerer 100.000 indere i USA.
Med andre ord: Nok å gripe fatt i; men kanskje blir tigre og elefanter, Himalaya og Taj Mahal, Ghandi og Ganges, Bollywood og cricket like givende og utfordrende?
For ikke å snakke om alt det mangslungne og forunderlige, ukjente og uventede, fargerike og folkloristiske som uvegerlig dukker opp. Jeg tror det kan bli fint. Det er bare å slå følge!
