Hvorfor klarer ingen å stoppe Putin? Dette lurer nordmenn på om Ukraina-krigen

Det har gått over to uker siden Russland invaderte Ukraina, torsdag 24. februar.

Publikum har sendt flere tusen spørsmål om krigen til NRK svarer, hvor en rekke fagfolk og eksperter svarer.

Her er noen av de mest stilte spørsmålene om krigen denne uken:

1. Hvorfor sendes ikke fredsbevarende styrker til Ukraina?

– For å sende inn fredsbevarende styrker må enten partene i konflikten samtykke til det eller så må det være basert på en sikkerhetsrådsresolusjon, forklarer Camilla Guldahl Cooper.

Hun er førsteamanuensis i operasjonell rett ved Forsvarets høgskole, Stabsskolen. Cooper forklarer at dersom man skal kunne bruke makt utover selvforsvar, krever det en beslutning i FNs sikkerhetsråd.

– Ettersom Russland har vetorett der, er det lite sannsynlig at det er mulig å få til, i hvert fall på nåværende tidspunkt, mener Cooper.

2. Hvem skal betale for oppbyggingen av alt som er ødelagt i Ukraina?

– I dette tilfellet kan en snakke om et krigsskadeoppgjør der den russiske staten betaler for dette, sier Bjørn Olav Knutsen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Et slikt krigsskadeoppgjør må skje innenfor FNs rammer, noe som kan skape flere hindre på veien, ifølge Knutsen.

– Russland sitter med vetorett i sikkerhetsrådet. Så dette er absolutt en spesiell situasjon, sier Knutsen.

Også Folkeretten har regler om erstatningsansvar mellom stater, ifølge Knut Einar Skodvin, som er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– På samme måte som straff er dette en prosess som skjer i etterkant. Dette kan for eksempel bli del av en avtale mellom Ukraina og Russland, men det forutsetter selvsagt at konflikten får en forhandlingsløsning, sier Skodvin.

3. Hvorfor klarer man ikke å stoppe Putin?

– Verdenssamfunnet forsøker å stoppe Russland og Putin med alle midler som er mulig uten at andre land blir part i den væpnede konflikten, forklarer Camilla Guldahl Cooper.

Hun trekker blant annet frem sanksjonene mot Russland som eksempler på midler som brukes.

– Det er ikke så lett å stoppe en stormakt og utfordringen her er at Nato ikke vil eskalere dette til en konflikt mellom Nato og Russland, som jo i praksis vil bety en storkrig, sier Marianne Riddervold, forsker ved Nupi og professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.

Ifølge Riddervold sier FN-pakten at verden kan bruke makt mot en stat som truer verdensfreden.

– Russland truer jo freden og har brutt med et av hovedprinsippene i folkeretten/reglene mellom land, nemlig å intervenere i en suveren stat. Men: For å stoppe ham via FN må ingen av de faste medlemmene i sikkerhetsrådet stemme mot. Men siden Russland (og Kina) sitter der blir det blokkert, sier Riddervold.

Hun viser til et eksempel på at Nato tidligere har gått inn i en krig til tross for at de ikke hadde støtte i sikkerhetsrådet.

– I Kosovo i 1999 gikk Nato til angrep og stoppet krigen selv uten støtte i sikkerhetsrådet, med begrunnelse i et annet viktig prinsipp i folkeretten, nemlig menneskerettigheter og nødvendigheten av å stoppe folkemord.

– Forskjellen nå er at Russland er en stormakt med atomvåpen. Hvis man går inn og stopper Russland er man redd det kan eskalere til en storkrig, sier Riddervold.

4. Tror den vanlige russer på propagandaen i russiske nyhetsmedier?

– Statsmediene har vært styrt i lengre tid, og nyhetene om «spesialoperasjonen» (som krigen skal kalles i russiske medier) føyer seg inn i de narrativene som er bygget opp fra før, svarer Ingunn Lunde, professor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen.

Lunde forklarer at krigen i Ukraina ikke opptar mye plass i nyhetsbildet i Russland, sammenliknet med her i vest. Russere som har tilgang til blokkerte medier gjennom for eksempel VPN kan få nyheter fra medier som ikke kontrolleres av russiske myndigheter.

– De kan for eksempel følge journalister på YouTube, både russiske og ukrainske, som eksempelvis bringer intervjuer med ukrainske ordførere fra byene og gir et innblikk i hva som foregår.

Men ifølge Lunde er ikke majoriteten av russere vant til å oppsøke alternative nyhetsmedier.

• Les også: Ukraina begraver sine døde

5. Hva er risikoen for at det blir krig i Norge?

– Russland er klar over at NATO er overlegent militært, noe vi må anta gjør Russland meget forsiktig med tanke på å gjøre noe som kan føre til krig med NATO, svarer Tobias Sæther, forsker ved Stabskolen til Forsvarets høyskole.

Han legger til at det er et viktig mål for Nato-landene å ikke havne i krig med Russland.

Sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen har lite tro på at konflikten vil spre seg til Norge.

– Jeg anser potensialet for en spredning av konflikten til å være lav. Når det gjelder Norge tror jeg helt trygt vi kan si at Norge ikke vil bli direkte involvert. Russland har dessuten forflyttet så mange av sine militære styrker til områdene rundt Ukraina, som gjør at de ikke har militær kapasitet til å iverksette militære operasjoner andre steder, også Norge, sier Knutsen.

6. Kan sanksjonene mot Russland føre til en eskalering av krigen?

– Krigen eskalerte før sanksjoner ble innført. Når krigen er i gang, får den gjerne en egen dynamikk. Det er stor usikkerhet om hvordan ulike faktorer påvirker krigsdynamikken, forklarer Kirsti Stuvøy, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

Ifølge Stuvøy er økonomi en viktig faktor, som virker sammen med blant annet militære og politiske faktorer:

– For eksempel virker den økonomiske situasjonen inn på forholdet mellom Putin og den russiske sivilbefolkningen. Jeg tenker det gjør befolkningen mer avhengig av staten samtidig som det vil gjøre mange folk mer frustrert. Vi kan si det vil legge press på Putins legitimitet i Russland, men hvordan det virker inn på krigsdynamikken er avhengig av situasjonen.

7. Hvordan kan Vesten beslaglegge eiendelene til russiske oligarker?

EU og andre land i verden har innført en rekke sanksjoner mot Russland etter at de angrep Ukraina. Flere steder i verden har blant annet luksusyachter tilhørende russiske oligarker blitt beslaglagt av europeiske myndigheter.

Men på hvilket juridisk grunnlag kan myndigheter gjøre dette?

– Både FN-pakten og EU-traktaten for Den europeiske union har egne bestemmelser om sanksjoner, forklarer Generaladvokat Sigrid Redse Johansen.

– Sanksjoner kan iverksettes både overfor land og enkeltpersoner (slik som oligarkene). Sanksjoner er midlertidige og er ikke straff. Derfor kan de også besluttes raskt, legger hun til.