Trumps trusler

Trump har sådd tvil om USAs Nato-engasjement tidligere.

I helgen gjorde han det igjen, til kraftige reaksjoner fra europeiske ledere.

Hva er egentlig nytt i de siste uttalelsene hans?

Det har vært tydelig helt siden Trump hadde sine første dager i Det hvite hus at han ikke har noe dyptfølt forhold til det transatlantiske samarbeidet.

Nato-paktens artikkel 5 gjør det klart at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.

Da Trumps rådgivere forklarte dette for ham, skal han sjokkert ha spurt om dette betyr at USA må gå til krig hvis Russland angriper Latvia, for eksempel.

Selve grunnprinsippet i forsvarsalliansen var «galskap», hevdet Trump den gangen.

Senere har han flere ganger truet med å trekke USA ut av Nato. Han har også forklart EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at «du må skjønne at hvis Europa blir angrepet, kommer vi aldri til å hjelpe og støtte dere».

Det nye og urovekkende denne gangen er formuleringen om at Trump ville «oppfordret Russland til å gjøre hva de faen de ville» hvis et Nato-land som ikke oppfylte sine mål om bruk av penger på forsvar, ble angrepet.

I tillegg er konteksten avgjørende: Trumps gjenfortelling av sine tidligere uttalelser kommer i en tid der flere europeiske forsvarssjefer og ministre har advart om at faren for et russisk angrep på andre europeiske land er helt reell.

Dermed er det mulig å hevde at Trumps valgkamp-uttalelser er farlige, slik Natos generalsekretær Jens Stoltenberg langt på vei gjorde i en uttalelse søndag kveld:

«Enhver antydning om at allierte ikke vil forsvare hverandre, undergraver all vår sikkerhet, inkludert USAs, og utsetter amerikanske og europeiske soldater for økt risiko», som Stoltenberg formulerte det.

Men har ikke Trump kalt Stoltenberg «min største fan»?

Det har han gjort flere ganger. Bakgrunnen er Trumps argumenter om at europeiske Nato-land må betale mer for sitt eget forsvar.

Flere tidligere amerikanske presidenter har sagt det samme.

Alle Nato-land har blitt enige om et mål om å bruke 2 prosent av sitt lands BNP på forsvarsutgifter, men bare 11 av 30 medlemsland oppfylte målet sist Nato offentliggjorde en samlet statistikk.

For Trump ble dette et mantra, selve kjernen i hans Nato-engasjement da han var president. De andre måtte betale mer.

Og ettersom Nato deler oppfatningen om at alle landene burde oppfylle målet alle har blitt enige om, var dette også en sak der Stoltenberg kunne gi Trump støtte.

Den støtten omformulerte Trump til at Stoltenberg var hans største tilhenger.

Det er mulig å diskutere i hvor stor grad økte europeiske forsvarsbudsjetter utelukkende er Trumps triumf, men slik han gjenfortalte det på valgkampmøtet i Sør-Carolina denne helgen, er det ikke rom for tvil.

«Dere må betale. Dere må betale regningen deres. Og pengene rant inn», hevdet Trump.

Betyr det at Trump vil fortsette å støtte Nato så lenge europeerne bruker mer penger på forsvar?

Tja, kanskje det. En optimistisk tolkning av Trumps siste utsagn vil kunne konkludere slik.

For ettersom Trump hadde en viss politisk suksess med sine stadige oppfordringer til alliansepartnere om å betale mer, kan det tenkes at dette først og fremst var et valgkamputspill ment å minne velgerne på hvor effektiv Trumps bombastiske stil kan være.

Riktignok et valgkamputspill med konsekvenser, advarte Polens forsvarsminister på X:

«Ingen valgkamp er en unnskyldning for å leke med alliansens sikkerhet»

Og hvis det ikke bare var et valgkamputspill?

En pessimistisk tolkning av Trumps utspill må legge vekt på at Trumps siste uttalelser bekrefter en grunnleggende motvilje mot forsvarsalliansen og dens prinsipper.

Når Trump ikke gjorde alvor av truslene om å trekke USA ut av Nato da han var president, var det bare fordi han hadde innflytelsesrike folk rundt seg som forhindret det, skriver forfatteren og analytikeren Anne Appelbaum i en artikkel i The Atlantic.

Disse menneskene, iblant kalt «de voksne i rommet», kommer ikke til å være der i en eventuell runde nummer to med Trump som president.

Appelbaum konkluderer med at Trump vil underminere alliansen så kraftig at det i praksis vil bety amerikansk utmelding, selv om det formelt vil være vanskelig for ham å ta den avgjørelsen på egen hånd.

For som Trump sa til sin nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, ifølge Bolton selv: «Jeg driter i Nato».

Kan Europa forsvare seg selv uten USAs hjelp?

Flere europeiske politikere har i flere år snakket om Europas «strategiske autonomi», altså tanken om at Europa må bli i stand til å stå på egne ben, rent sikkerhetspolitisk.

Frankrikes president Emmanuel Macron har vært ideens fremste talsmann de siste årene. Årene med Trump som president gjorde at flere europeere gjorde seg slike tanker.

Fra Nato-hold har oppfatningen imidlertid vært at all felleseuropeisk forsvarsinnsats må skje i tett koordinasjon med Nato, som et tillegg, ikke en erstatning.

Europa mangler både materiell, strategi og evnen til koordinering, har vurderingen vært.

I tillegg har man i Nato sentralt vært bekymret for at for mye snakk om europeisk autonomi vil gi argumenter til dem i USA som vil ut av alliansen – det kan bli en selvoppfyllende profeti.

Ukraina-krigen har ført til en fundamental endring i de sikkerhetspolitiske vurderingene i Europa. Det er likevel langt fram til en situasjon der Europa har noe forsvarssamarbeid på egen hånd som kan erstatte Nato.

Men det er ingen tvil om at Trumps siste utspill bidrar til at temaet får ny aktualitet. Presidenten for det europeiske rådet, Charles Michel, sa det klart:

Trumps uttalelser «understreker igjen EUs behov for å videreutvikle sin strategiske autonomi og investere i sitt forsvar».

Trenger USA Nato?

Ja, det har i alle fall vært Jens Stoltenbergs hovedpoeng på flere USA-reiser de siste årene.

I talen han holdt i kongressen våren 2019, argumenterte Nato-generalsekretæren for at Nato har vært bra for Europa, men også for USA.

«Det er godt å ha venner», la Stoltenberg til den gangen.

Hva slags venn Donald Trump blir hvis han skulle bli president igjen, er fortsatt et åpent spørsmål.