Et nytt Europa?

– En historisk dag for Europa, skrev Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter.

– En historisk dag for Europa og Italia, meldte Italias statsminister Giuseppe Conte samme sted.

– Jeg vil ikke kalle den historisk, innvendte Nederlands statsminister Mark Rutte.

Hvem av dem har rett? Det avhenger av hva man legger i begrepet «historisk». Avtalens arkitekter og støttespillere har mange gode grunner til å ta i bruk de store ordene. For avtalen EUs ledere forhandlet ferdig i morgentimene i dag, markerer et brudd med det som har vært vanlig i EU, på mange områder. Slik sett er det mulig å se konturene av et nytt Europa etter maratonmøtet de siste dagene.

Det er første gang EU-landene blir enige om å ta opp felles lån i en så stor skala for å takle felleseuropeiske økonomiske utfordringer. At et land som Tyskland ikke bare har gått med på dette, men vært blant de sterkeste forkjemperne for avtalen, er unektelig historisk.

• Les også: EU-landene enige om krisepakke

«En kopernikansk revolusjon», blir det kalt i en av Italias største dagsaviser. Selv om EUs nye koronaavtale neppe kan sies å snu opp-ned på hvordan menneskeheten ser på universet, er det en voldsom endring i forholdet mellom suverene nasjonalstater og ideen om et europeisk skjebnefellesskap som ligger til grunn for det EUs ledere ble enige om i løpet av det nest lengste toppmøtet i unionens historie.

– Dette viser at Europa er i stand til å åpne nye horisonter, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter at forhandlingene var ved veis ende.

Satt langt inne

I begynnelsen av mars, da koronaepidemien først og fremst hadde rammet Italia, var det vanskelig å se for seg at noe slikt kunne skje. Den italienske bønnen om hjelp til krisehåndtering ble møtt med øredøvende stillhet fra alle medlemsland. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen fikk krass kritikk for sin avmålte respons.

Også Tyskland ble sterkt kritisert i Italia, der man i begynnelsen mente naboene i nord virket lite villige til å hjelpe.

At Angela Merkel nå har framstått som den sterkeste forkjemperen for et EU-svar på koronakrisens økonomiske konsekvenser, er en annen grunn til at avtalen kan kalles historisk. Med ett framstår tospannet Frankrike-Tyskland som EU-integrasjonens viktigste motor igjen. Det kan føre til andre store endringer framover.

Sterke motsetninger

Samtidig har møtet om den store økonomiske redningsplanen også avdekket harde, grunnleggende motsetninger i unionen. Når Nederlands statsminister Mark Rutte ikke vil kalle avtalen «historisk», er det fordi han mener «historisk» betyr «veldig bra». Og bra, det synes ikke Rutte denne avtalen er, selv om han til slutt vendte tommelen opp og godkjente reslutatet.

Nederland har tatt over for Tyskland som EUs sterkeste talsmann for en streng og nøysom budsjettpolitikk. Sammen med de andre skeptikerne i nord, som Danmark, Sverige og Østerrike, har Nederland dannet en front som ikke vil svinne hen selv om avtalen er undertegnet. Skillet mellom nord og sør - og mellom øst og vest - i unionen førte til at det lange krisemøtet ble enda hissigere enn vanlig.

Emmanuel Macron slo hendene i bordet og anklaget Østerrikes Sebastian Kurz for å gå ut og prate i telefonen i stedet for å vie seg helhjertet til forhandlingene. Kurz svarte med å si at han godt kunne forstå at folk mister besinnelsen når de ikke har fått noe særlig søvn.

– Jeg vet ikke hvorfor Mark Rutte hater meg og Ungarn, sa den ungarske statsministeren Victor Orban. Italias statsminister Giuseppe Conte mente Nederland drev med utpressingstaktikk.

Nederlands Mark Rutte svarte med å holde på sitt. Det har vært krangling på krisemøter i EU før også, men det har sjelden vært så hissig stemning.

Ideologisk uenighet

Nederlands statsminister kan på ett vis sies å være en av forhandlingens vinnere, selv om han ikke var blant de blideste i etterkant av møtet. Han oppnådde noen viktige endringer, som en nødbrems som vil gjøre det mulig å stanse overføringene til land som ikke oppfyller visse forpliktelser. Samtidig har han vist seg fram som en hard forhandler og en nøkkelspiller i europeisk politikk.

Motsatt kan Rutte også sees som taperen: For deler av den nederlandske opposisjonen ville alt annet enn å kaste avtalen i søppelbøtta være et sviende nederlag for Nederlands interesser. Den frittalende høyrepopulisten Geert Wilders kalte avtalen galskap da resultatet ble kjent.

Europeiske ytre høyre-politikere er skjønt enige med Wilders i at avtalen er forferdelig. Marine Le Pen talte på vegne av mange av sine ideologiske allierte da hun kalte avtalen «den verste avtalen for Frankrike i hele EUs historie». Le Pen hevder rett og slett at Frankrikes president har ofret landets framtid for sin egen forfengelighets skyld.

Også på den andre siden av det politiske spekteret finnes politikere som er skuffet - fordi avtalen ikke ble enda mer ambisiøs. De siste forhandlingsrundene sørget for at de nordeuropeiske skeptikerne skal bidra mindre til EUs fellesbudsjett i årene framover. Til gjengjeld ble krise-avtalen kuttet på en rekke viktige områder, som helse og klima. For lederen for de grønne partiene i EU-parlamentet, tyske Ska Keller, var det et alvorlig skår i gleden.

Samtidig er grønne tiltak en grunnleggende del av den økonomiske redningspakken. Om lag en tredjedel av fondet skal gå til klimarelaterte tiltak. I tillegg varsler avtalen nye avgifter på plast og karbon for å finansiere Europas økonomiske gjenoppstandelse etter korona-krisen.

At sosialdemokratiske regjeringer i nord har vært så tilbakeholdne, og at de i siste instans bidro til å gjøre avtalen dårligere, slik den grønne politikeren Keller ser det, er også tegn på en ideologisk skillelinje man har sett før, men som nå er blitt enda tydeligere.

For den italienske venstresiden, for eksempel, oppfører de nordeuropeeiske sosialdemokratene seg underlig og usolidarisk. Mistroen mellom det man med gamle stereotypier kan kalle «gjerrige nordeuropeere» og «uansvarlige søreuropeere» er ikke blitt mindre selv om den rekordstore redningspakken er vedtatt.

Ungarske utfordringer

Avtalen løser heller ikke dilemmaene mellom øst og vest i unionen. Ungarns statsminister Victor Orban var en av dem som truet med å legge ned vedto mot avtalen, hvis den inneholdt føringer som støttet opp under EUs kritikk av Polen og Ungarns uthuling av rettsstaten. Han fikk det delvis som han ville, ettersom det opprinnelige forslaget ble vannet ut til Orbans fordel.

I ungarske medier hevdes det at også Orban kom hjem med et løfte fra Merkel om at prosessen EU har innledet mot Ungarn på grunn av knebling av pressefriheten og angrep på rettsvesenets uavhengighet, skal trekkes tilbake. Merkel vil neppe være enig i at hun har gitt noe slikt løfte. Dilemmaet om hvordan EU skal forholde seg til svekkelsen av demokratiet i Ungarn og Polen forblir like vanskelige å løse som før.

For euro-optimister gir den rekordstore krisepakken varsler om at et nytt Europa kan vokse fram nå. Skeptikerne kan kontre med at utfordringene som har revet og slitt i det europeiske samarbeidet er like vriene i dag som de var før helgen.