EU-lederne enige om krisepakke

Nesten 90 timer etter at EU-lederne møttes for første gang etter koronautbruddet, klarte de å bli enige om et historisk stort budsjett og krisepakke.

Nederlands Mark Rutte gir tommel opp for det nye EU-forslaget.

Nederlands Mark Rutte gir endelig tommel opp for det nye EU-budsjettet.

Foto: Stephanie Lecocq

Et ord sendte EU-president og vert Charles Michel ut i dag: Avtale.

Laster Twitter-innhold

De manglet en halvtime på å slå forhandlingsrekorden fra 2000. Med nesten 90 timer med samtaler var det noen slitne EU-topper, som klokken 05.30 i dag kunne bli enige om et rekordstort EU-budsjett og krisepakke, eller gjenreisingsfond.

Mye av striden dreide seg om hvor mye i den omstridte krisepakken som skal være tilskudd og hva som skal være lån.

Rekordbudsjett

Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike, kjent som «de sparsommelige fire», at all krisehjelp måtte gis som lån. Etter hvert har de godtatt en kombinasjon av lån og tilskudd i bytte mot rabatt på EU-kontingenten.

Laster Twitter-innhold

Langtidsbudsjettet er på nesten ufattelige 1850 milliarder euro og i det ligger også gjenreisningsfondet, på 750 milliarder euro.

Fordelingen av lån og tilskudd endte til slutt med 360 milliarder i lån og 390 milliarder i tilskudd, skriver Politico.

Fornøyd

Dette toppmøtet var det første ansikt til ansikt møte EU-lederne har hatt siden mars. Om det var gjensynsgleden av å være sammen eller bare uenighet som førte til at de ble tre ekstra dager skal være usagt. Men det var en tydelig fornøyd EU-president som samlet statslederne i salen etter at avtalen var gjort.

– Gratulerer alle sammen. Europa klarte det, Europa er samlet, åpnet en tydelig fornøyd Michel fellesmøtet med klokken 6 i dag tidlig.

– Jeg er svært lettet. Vi lyktes ikke i februar, men det gjorde vi nå. Det er et godt signal, sa Tysklands Angela Merkel på en pressekonferanse da avtalen var et faktum.

Sammen med budsjettet og krisepakken har det blitt diskutert hvor store rabatter «de sparsommelige fire» skulle få.

Dette er rabatter som de har forhandlet frem tidligere siden de alle betaler inn mer enn de får tilbake. Selve rabattordningen var en britisk ide, og mange fryktet at den kom til å forsvinne med Brexit, men det lever i beste velgående.

Nå er det klart at Danmark får 377 millioner euro tilbake, Nederland får 1921 millioner, Østerrike får 565 millioner euro og svenskene får 1069 millioner igjen. I tillegg får også Tyskland 3671 millioner i rabatt. Dette er penger de får tilbake hvert år i løpet av budsjettperioden.

– Samlet sett er dette en svært, svært god avtale for Europa og en god avtale for Danmark. Det har vært harde og lange forhandlinger. Jeg kan ikke huske når jeg sist gang var våken to netter i strekk, sier Danmark statsminister Mette Frederiksen, mens Sveriges Stefan Löfven er litt mer nøktern.

– Det har vært harde forhandlinger, konstaterer den svenske statsministeren i en skriftlig uttalelse.

Krisepakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene, samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.

SISTE NYTT

Siste nytt