Immigranten fra Afrika som ble en suksess i USA

Elon Musk hadde en forferdelig barndom.

Han er åpen om at han gjorde noe helt idiotisk da han var åtte år gammel. Mor og far ble skilt. Mor skulle egentlig ha alle tre barna. Elon tenkte at det var synd på far som nå ble alene.

Han valgte å bo sammen med faren.

– Han er et ondt menneske, fortalte Musk til Rolling Stone i et meget åpenhjertig intervju.

– Du har ikke en anelse hvor slem han var. Han la onde planer og gjennomførte dem, forteller Musk til journalisten Neil Strauss.

Musk kommer ikke med detaljer om hva som skjedde.

Faren benekter ikke noen av påstandene. Han sier til Rolling Stone at han aldri slo Elon, bortsett fra noen små dask da han var liten. Elon er ikke uenig i det.

Mobbet ble Elon på skolen inntil han var femten år. Han hadde vært liten av vekst inntil da, men plutselig ble han stor, og slo tilbake. Da stoppet mobbingen.

Ingeniør i hjertet

Elon Musk skryter også av faren, og det er disse historiene som tidligere har blitt fanget opp i biografier og intervjuer. Spesielt har boken «Elon Musk», av Ashlee Vance, mange detaljer.

Faren til Elon blir beskrevet som en helt genial ingeniør med stor suksess.

Han jobbet med gruver og byggeprosjekter. Basen var først i den sørafrikanske byen Pretoria, men etter skilsmissen ble det Johannesburg.

Faren reiste ofte mye rundt. Elon, og etter hvert broren Kimbal, ble med på turene.

Det ble raskt klart at sønnen Elon også hadde spesielle evner.

Han tok til seg fag som elektronikk og mekanikk raskt. Der han virkelig skinte, var innen programmering.

Som tolvåring fikk han mye oppmerksomhet, da han lagde dataspillet «Blastar».

Emigrant

Da Elon ble 17 år gammel, emigrerte han til Canada.

Han har tidligere fortalt til NRK at han gjorde det først og fremst for å unngå militærtjeneste i Sør-Afrika. Landet var da fortsatt en apartheid-stat, og deler av forsvaret ble brukt til å undertrykke den sorte befolkningen.

Han begynte å studere fysikk, og flyttet til USA. Som 24. åring startet han på doktorgraden ved eliteuniversitetet Stanford i California.

Han sluttet etter to dager.

– Jeg ville til Stanford for å revolusjonere batteriteknologien, fortalte Musk til NRK i 2013.

Det korte oppholdet ved Stanford var i 1995, og internett var i ferd med å virkelig ta av. Musk så muligheter, og forlot studiene for å starte noe nytt.

Det ble til katalogtjenesten Zip2, og banktjenesten X.Com, som etter noen sammenslåinger ble til den ikke ukjente PayPal.

Musk ble rik da han solgte sin andel av selskapet.

Vil beskytte menneskeheten

– Jeg ville gjøre noe nyttig, har Musk fortalt gjentatte ganger.

Det han kastet øynene sine på, var planeten Mars. Gjennom et ungt liv fylt opp med science fiction-bøker, var han overbevist om at jorden en eller annen gang kom til å oppleve en katastrofe.

– Vi må bo på mer enn en planet for å kunne ta vare på sivilisasjonen. Jeg synes sivilisasjonen er bra, noe det er verdt å bry seg om, sa Musk til NRK i 2013.

Planen var å kjøpe utrangerte russiske raketter og sende dem til Mars med et veksthus og kamera.

• Rød Tesla har begynt på sin evige romreise

– Å se grønne planter vokse på Mars, ville inspirere folk til å dra dit for å leve der, fortalte Musk.

Gjør noe dumt igjen

Planen gikk i vasken. Elon ble overbevist om at russerne enten ikke tok ham seriøst, eller at de forsøkte å lure så mye penger som mulig ut av ham. På flyet hjem igjen til USA etter den tredje turen til Russland, klekket han ut en ny plan. Han skulle bygge rakettene selv.

SpaceX ble født i 2002.

Alle i kretsen rundt ham anbefalt ham på det sterkeste å ikke gjøre noe så dumt.

– Jeg ble fortalt følgende, sier Musk: Hvordan skape en liten formue i romfartsbransjen? Begynn med en stor en.

Det hele så ut til å sprekke i 2008. De tre første oppskytningene av den lille raketten Falcon 1 hadde vært mislykket.

Det andre firmaet til Musk, Tesla, var også et enormt tapsprosjekt. Alle pengene til Elon var borte. Kreditorene sto på døren.

Så gikk det bra med raketten, og Nasa kom med en kontrakt på 1,6 milliarder dollar. Elon skulle levere last til den internasjonale romstasjonen. Det skjedde 23. desember. Julen, SpaceX og Tesla var reddet.

Første prinsipper

Elon Musk har mange ganger beskrevet hvordan hans metode fungerer.

Han tar for seg et problem som folk mener er umulig å løse, og deler det opp i mange små problemer.

Så tar han fatt på hvert av enkeltproblemene og analyserer dem. Han drar av lag etter lag til han finner kjernen.

Han tar denne kjernen, og studerer den med fysikkens lover i bakhodet. Finner han en løsning, og det skjer ofte fort, legger han all innsats i å motbevise at dette faktisk er en løsning.

Han snakker med eksperter, venner og familie. Han spør alle han kan finne: Hvor har jeg gjort en feil?

Finner ingen noen feil, så begynner han å arbeide.

Mye mer enn raketter og biler

Det Elon Musk også bruker tid på nå, er det ene katastrofepregede forholdet til kvinner etter det andre. To ganger har han vært gift med samme kvinne, og hans kjærester pleier ikke å vare lenge.

Han bruker tid på sine fem sønner.

Det han også er engasjert i, er solenergifirmaet SolarCity. Han vil at alle hus skal ha et tak som består av solcellepaneler, og har brukt kreative finansielle metoder for å få det til.

Han bruker tid på å utvikle ufarlig generell kunstig intelligens gjennom organisasjonen OpenAI.

Musk er overbevist om at en kommende katastrofe for menneskeheten er kunstig intelligens. Den formen for kunstig intelligens som er smartere enn oss mennesker, men som ikke har noen sympati for oss. Det han vil, er at denne kunstige intelligensen skal ha en slags moral. På den måten kan de samarbeide med oss, eller ha oss som kjæledyr.

Han ønsker å revolusjonere transport på bakken gjennom firmaene The Boring Company og Hyperloop. Det ene skal bygge tunneler. Mange tunneler. Det andre skal sende kapsler med folk igjennom luft-tomme rør. Alt dette er godt beskrevet i science fiction litteraturen.

Og han ønsker å få til direkte kommunikasjon mellom mennesker og datamaskiner gjennom selskapet Neuralink.

Slik direkte kommunikasjon vil kunne gjøre oss mennesker supersmarte. At vi aldri glemmer og at vi har tilgang til all kunnskap direkte. Vi kan også styre utstyr og maskiner direkte med hjernen. Dette er også klisjeer fra science fiction.

Det er det vi vet, det er kanskje mer.

Bli med på tekno-guru Eirik Solheims vandring gjennom Elon Musks liv og virke: NRK Radio - Slettan & Martin tar kvelden