Høyeste drapstall på nesten 20 år

Nestkommanderende for politiet i Washington DC, Ashan Benedict, møter NRK i 11. etasje med utsikt til USAs politiske hjerte, Kongressbygningen.

Han deltok i etterforskninga av storminga av den kjente bygninga i fjor, terrorhandlingene 11. september, San Bernadino-skytingen i 2015 og andre store skytehendelser i landet.

Nå står han og resten av politiet foran et gammelt problem. Drapsstatistikken går opp i hovedstaden.

I 2021 ble 226 mennesker drept. Det har ikke skjedd siden 2003.

En perfekt storm

Som resten av landet og verden, ble DC ramma av koronapandemien. Hele byen stenge ned og gatene ble tømt for folk. Det var nesten bare de hjemløse som stod igjen.

Så kom drapet som eksploderte USA. Den 44 år gamle George Floyd betaler for sigaretter med en falsk 20-dollarseddel i en butikk i Minneapolis.

Da han ble arrestert, døde han ti minutter etter. Millionbyen stod i flammer kvelden etter.

– Protestene mot politiet spredde seg over hele landet, også hit til Washington, sier Benedict.

Det fikk store konsekvenser for politiet. Innbyggerne mistet respekten for lovens lange arm. Også i Washington tok folk til gatene. ACAB (all cops are bastards) og F12 (fuck the police) ble ropt, og tagget på bygninger.

– Betjentene våre følte de mistet myndigheta si. Det var stor skepsis etter drapet på Floyd, sier han.

Samtidig som politiet slet med folkets støtte, så de også at voldelige kriminelle ble satt fri. Domstolene klarte ikke å ta unna arrestasjoner, fordi de var stengt.

Offentlige tjenester som bistår rettsvesenet for å ta hånd om spesielt unge kriminelle, var ikke lengre tilgjengelige.

– Unge som skulle være på skolen, hadde ikke et samlested å gå til. Alle ble hjemmeværende. Da så vi fort at vold fra spesielt unge i byen eksploderte.

Ingen framtid

I DCs nordvestlige nabolag bor amerikanere fra alle bakgrunner, kulturer og hudfarger bor. Her bor også Michelle Palmer.

Naboen hennes ble skutt.

Og familiemedlemmer blir fanget i en voldsspiral, som strekker seg langt tilbake i tid.

Hun jobber med traumepasienter som har opplevd vold på nært hold. Det er ofte innad i familier og vennegjenger.

– Dette er unge menn, ofte svarte, som opplever drap. De er ofte med i en gjeng som kontrollerer områder i nabolaget. Fiendene deres er rivaliserende gjenger. Og jeg trur mange av dem ikke forstår hvorfor de er i krig med hverandre engang, sier Michelle.

Hun beskriver gjengmedlemmene som gode venner. De går ofte på skole sammen. Og når en av dem blir drept, hevner se deg.

– Jeg snakker med disse unge mennene. Når de har sett venner og familie bli skutt foran øynene sine, får de en skrekkreaksjon. Det går utover nervene over tid.

Når de da havner i samme situasjon, der begge sider peker med et våpen mot hverandre, beskriver hun impulshandlinger som baserer seg på hat og raseri.

I blindt raseri skyter de på hverandre, på gata, eller fra bilder. Michelle sier hun selv fant et kulehull i bilen sin, etter at hun kom for nære en skyteepisode.

Uskyldige ofre

Det skjer ikke ofte, men noen ganger treffer skuddene også de som ikke er en del av gjengoppgjørene.

I fjor fortalte Cathy Feingold til radiostasjonen NPR om da hun og mannen var på vei hjem fra en restaurant i kjente 14. gate i Washington DC.

Det var en varm junidag, noen dager før grunnlovsdagen.

– Vi tok en spasertur etter middagen, og hørte noen høye lyder. Vi tenkte at det var fyrverkeri, siden det nærmet seg 4. juli.

Mannen Jeremy Black gikk noen skritt foran, for han segnet om. Et streifskudd hadde truffet han.

Ifølge TV-kanalen NBC4 ble gjerningsmannen arrestert 25 november i fjor, etter at bevis fra åstedet ble koblet sammen med et håndvåpen han ble pågrepet med.

Samme måned ble seks år gamle Nyiah Courtney drept på gata. Moren ble hardt såret, ifølge Washington Post.

Blitt normalisert

Utenfor åsteder har reporter Sierra Fox fra TV-stasjonen Fox5, rapportert om dødelige utfall. Hun kommer fra Washington DC, og sier mange av vennene hennes tar for lett på alle drapene i byen.

– Dette skjer så ofte nå at det har blitt skremmende normalt. Men man er oftere utrygg på gata. Jeg har venner som vil flytte ut av bykjernen, fordi de frykter for volden.

Sierra beskriver en følelse av at gjerningsmennene ikke tenker over hvem som blir ofre. Det er ikke bare drap, men også biltyveri og blind vold som skremmer henne. Hun sier hun tar Uber eller taxi, for å minimere risikoen på gata. Og politibetjenter hun intervjuer, sier det ikke bare er å trylle vekk problemet.

– Før har problemet vært knytta til mindre deler av byen, men stadig vekk blir folk skutt på gata i dagslys på populære steder. Det er skummelt av og til.

Våpen på avveie

Den sørøstlige delen av Washington DC har i de siste to årene registrert flest drap. Det har nå spredd seg til hele byen.

Våpenlovene i District of Columbia er også ett av de strengeste i landet. Du må søke om tillatelse fra politiet for å kjøpe håndvåpen.

Det er forbud mot store magasiner over ti patroner, automatvåpen og å bære dem synlig.

Allikevel blir innbyggere ranet med militære våpen, og skutt av kraftige kalibre.

Over 2000 våpen blir konfiskert hvert år. Lovverket holder ikke, fordi lovverket i andre delstater rundt hovedstaden har mildere restriksjoner.

I sør ligger delstaten Virginia, der det er langt enklere å anskaffe seg kraftige våpen.

– Noen av våpnene vi har funnet er så kraftige at de kan gå gjennom vegger og flere personer. De er beregnet på slagmarken, sier han.

Venter på vendepunktet

Politisjefen har trua på at 2022 vil snu den stygge trenden. Når samfunnet kommer seg tilbake til normal drift, mener han det vil bli letter å sette de mest kriminelle og farlige lovbryterne i fengsel i lang tid.

Han sier også at de mindreårige som begår grov kriminalitet, skal få et bedre tilbud enn fengselsstraff.

– Vi ønsker gjennom samarbeid med sivile bidragsytere i organisasjoner til å gi dem en ny sjanse, igjen og igjen, så de får en verdig framtid. Men skyter du noen, må du stå til ansvar for det.

Michelle Palmer beskriver problemet med mange lag av historisk rivalisering, mentale problemer og ingen sikker framtid.

Hun er overbevist over at det er mulig å snu voldsbølgen.

– Jeg har håp. Fordi vi har klart det før. Hvis vi får behandla disse unge mennene som er fylt med sinne og hat, vil de ikke lengre være villig til å ofre livet sitt, eller bli fengslet, sier hun.