Homofrie soner i Polen: Tror han er den eneste i byen som har kommet ut av skapet

– Folk må hykle og lyve. De er redde for å miste jobben, sier Cezary Nieradko.

Selv sier 22-åringen fra Polen at han er blitt mobbet av lærere etter at han fortalte at han var homofil.

– Jeg fortalte en spesialpedagog at jeg var homofil. Etter det hilste hun aldri på meg da vi møttes i gangen på skolen.

Kraśnik, den vennlige byen

Cezary Nieradko bor i Kraśnik. Byen med 35 000 innbyggere er et av de 100 stedene i Polen som i 2019 skrev på erklæringer om at de er imot «homoideologi».

Se mer om de homofrie sonene her.

– For Krasnik sin del betyr det at folk som er åpent skeive, ikke kan få jobb i kommunen. Det sier Pawel Kurek, bystyremedlem i Kraśnik.

Kurek stemte for, da LHBT-erklæringen ble debattert i kommunestyret i 2019, men har siden jobbet for å få erklæringen fjernet.

Byens viseborgermester Piotr Janczarek byr på druer og croissanter og prøver å vise hvor vennlig og åpen byen hans er.

– Det kom litt dårlig ut med denne anti-LHBT erklæringen. Hvis folk kommer hit og blir kjent med oss, så vil de se at vi er en vennlig by, sier Janczarek.

Neurologen som vil kurere homofile

– Dersom det kommer en mann til meg som er 20–25 år gammel og sier at han er homofil, så vil jeg ikke tro på ham. Det er altfor tidlig å kunne si noen sånt, sier Jerzy Kuś. Kuś er neurolog i byen.

Da kommunestyret i 2019 debatterte homofili var han med som ekspert på hjernens utvikling og fortalte de folkevalgte om hvordan hjernen påvirkes av LHBT-propaganda. Han forteller NRK hvorfor det er skadelig for skoleelever å få seksualundervisning og hvordan homofile sprer sin propaganda i samfunnet. Kuś er en av mange katolikker i Polen som mener at andre legninger ikke bør snakkes om i offentligheten.

Norge satte ned foten

Polen mottar midler fra Norge gjennom EØS. Siden 2014 har landet fått 809,3 millioner euro. I fjor sa daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide at byer og regioner som har skrevet under på anti-LHBT-erklæringer ikke vil kunne motta EØS-midler.

– Vi har et godt samarbeid med Polen om EØS-midlene, men vi setter også noen tydelige grenser for hva norske EØS-midler skal gå til, sa Søreide i september i fjor.

I sommer fulgte EU opp.

– Jeg skal være krystallklar, LHBT-frisoner er soner uten menneskeverd. Slike soner er det ikke plass til i vår union, sa europakommisjonspresident Ursula von der Leyen.

EU truet med at soner som var homofiendtlige ikke kunne søke om koronastøttepakker fra EU. Disse pakkene, som skal hjelpe regioner til å bygge seg opp etter pandemien, er verdt flere milliarder euro.

Truslene fra Norge og EU fungerte. Så godt som alle de 100 byene og fylkene som hadde skrevet under på anti-LHBT-erklæringer fjernet disse. Kommunestyret i Kraśnik fjernet sin erklæring i vår. Nå håper viseborgermesteren Janczarek at byen vil få tilgang på EØS-midler fra Norge.

Stop-LHBT

Like etter at de fleste av byene og fylkene fjernet erklæringene, dukket et nytt lovforslag opp i den polske nasjonalforsamlingen. Den 27. oktober drøftet underhuset i det polske parlamentet: «Stop LHBT», en lov som forbyr prideparader. Dersom loven blir innført, vil det også bli forbudt for de som snakker positivt om homofile å møtes offentlig. Krzysztof Kasprzak er en av aktivistene som står bak lovforslaget, og som presenterte det for polske folkevalgte.

Sammenligner homofile med nazister

I sin tale kalte Kasprzak homobevegelsen for autoritær, og sammenlignet den med nazisme. Han hevdet at bevegelsen ønsker å «fjerne naturlig orden og innføre terror».

Dersom loven bli vedtatt vil det gjøre livet for LHBT- mennesker i Polen verre enn noensinne, skrev Amnesty Internasjonal i en uttalelse sist uke.

– Dersom loven blir innført vil LHBT- folk bli visket ut av offentligheten, sier Magda Dropek i stiftelsen Likhet.org.pl (Równość.org.pl). Hun var en av mange som demonstrerte mot lovforslaget sist fredag.

Gir seg ikke

Cezary Nieradko går inn på byens folkebiblioteket. Han har vært der før og spurt om de har noen bøker om sex og homofilt samliv. Også denne gangen får han vite at de ikke har noen bøker om temaet å tilby.

– Jeg har tenkt å kjøpe noen bøker og donere til biblioteket, men jeg har ikke tro på at de vil dukke opp i hyllene. De passer ikke inn i systemet vi har her.

Cezary forteller at han ønsker å bli igjen i byen og jobbe for å gjøre den mer homovennlig.

– Dette er min by. Jeg liker den og jeg har ikke tenkt meg noen steder, sier byens eneste åpent homofile.

Han lever fint med at han er et irritasjonsmoment for alle de som misliker hans legning.