Rundt 2.500 partimedlemmer kom søndag sammen til en ekstraordinær Ard Fheis, delegatkonferanse, for å stemme over om partiet kunne erklære sin lojalitet til den reformerte politistyrken i Nord-Irland, PSNI.
Et overveldende flertall av delegatene stemte for å godta politistyrken, noe som betyr at partiet skrinlegger sin historiske motstand mot styrken.
En slik støtteerklæring ble stilt som vilkår for å gjenopprette en selvstyreregjering i Nord-Irland, både av britiskvennlige Ian Paisley og Storbritannias statsminister Tony Blair.
Overtale
Sinn Fein-leder Gerry Adams har jobbet hardt for å overtale partimedlemmene til å støtte politistyrken.
- Vi ønsker nå å gå inn i politistrukturene for å bidra til ytterligere forandringer, og for å sørge for en ansvarlig, offisiell og apolitisk polititjeneste til folket vårt til hele folket, sa Adams da han åpnet konferansen.
Selv om Sinn Fein nå godtar styrken, har dette spørsmålet splittet den bredere, republikanske bevegelsen.
Mange republikanere ser nemlig politistyrken som en forlengelse av det protestantdominerte RUC, Royal Ulster Constabulary, som de mener opererte som en forlenget arm av den britiske hæren i Nord-Irland.
Regjere sammen
Etter selvstyreavtalen skal de to største partiene i Nord-Irland regjere sammen. Det betyr at den protestantiske presten Ian Paisley, leder for unionistpartiet DUP, skal være førsteminister, mens Sinn Fein skal ha andreministeren.
Men Paisley, som er mot hele fredsavtalen, har nektet å ta opp sitt verv før Sinn Fein erklærer lojalitet til politi og rettsvesen i Nord-Irland.
Selvstyreforsamlingens arbeid har vært suspendert siden 2002.