Vil bruke drapet på Cæsar til å lokke turister til Roma

– Nei, vi visste ikke at det var her han ble drept, sier turistene Natalia (24) og David (25) fra Tyskland. – Vi er bare kommet for å se på ruinene.

Jeg er på Largo Argentina, i sentrum av Roma, der et enormt hull i bakken har blottlagt ruinene av fire hedenske templer fra antikken.

Severdigheten trekker hvert år hundretusener av turister, men de færreste vet at dette var åstedet for drapet på den berømte statsmannen og hærføreren Julius Cæsar.

Også Shakespeare tok feil

Og de tyske turistene er ikke de eneste som er uvitende om åstedet for den historiske hendelsen. Selv giganten Shakespeare tok feil da han i sitt skuespill «Julius Cæsar» kom i skade for å plassere drapet på Kapitol-høyden.

Cæsar ble drept i Senatet, og alle som kjenner Romas historie har jo lært at senatsbygningen lå på Romas torg, Forum Romanum.

Men i tiden før drapet var denne bygningen stengt for oppussing, og møtene ble holdt et stykke unna – i et forsamlingslokale i det såkalte Pompeius-teateret, tett inntil templene vi i dag ser restene av i hullet i bakken på Largo Argentina.

Cæsar ble advart

Drapet skjedde da Romerrikets leder, Julius Cæsar, kom til møte i Senatet om morgenen den 15. mars, år 44 før Kristus. Han hadde fått flere advarsler om at det kunne skje noe fryktelig denne dagen, men han valgte likevel å møte opp.

Enkelte har hevdet at det var en form for «selvmord», at han var alvorlig syk, eller av andre grunner ville la seg drepe på denne dramatiske og heroiske måten.

Men de fleste eksperter tror han var overbevist om at ingen ville ønske eller våge å drepe sin berømte og populære leder. Han kom i alle fall til møtet uten noen livgarde som kunne beskytte ham.

Også vennen Brutus

Det var en gruppe senatorer, anført av Gaius Cassius, som hadde sammensverget seg mot sin leder. Da Cæsar var inne i bygningen kastet de seg over ham med hevede dolker, og det sies at han ble stukket mer enn 20 ganger før han segnet om og døde.

En av morderne var Cæsars venn, Marcus Junius Brutus, og vi har alle lært på skolen at den drepte statsmannens siste ord var: «Også du min sønn, Brutus». Ifølge ekspertene er ikke det helt riktig.

Cæsars skal ha sagt, på gresk, som var de lærdes språk på denne tiden: «Også du, mitt barn», en foraktfull siste hilsen til mannen han mange ganger hadde hjulpet og beskyttet.

Kamp om republikken

Hva var så årsaken til at Romas senatorer tok livet av den store Cæsar, hærføreren som hadde erobret mer land for Romerriket enn noen annen?

– Grunnen var, for å si det enkelt: kampen mellom demokrati og diktatur, sier Roma-eksperten Thomas Thiis-Evensen, som minner om at Cæsar var blitt utpekt til diktator av Roma på livstid, og at hans fiender fryktet at dette var slutten på demokratiet, altså den romerske republikk.

Men morderne lyktes ikke med å redde republikken. De bidro i stedet til å legge den raskere i graven, sier Thomas Thiis-Evensen:

– Republikken råtnet på rot, kan man si. Romerriket var blitt et enormt imperium, og tiden var uansett moden for et sterkere sentralstyre, sier han.

Åpnes for publikum

Men selv om mordet på Cæsar er en av de mest kjente begivenheter i antikken, så er altså åstedet for drapet lite kjent.

Romas ordfører Virginia Raggi kunngjorde derfor nylig et byggeprosjekt, som millioner av turister trolig ville ha glede av. Fra annen halvdel av 2021 skal det bli mulig for folk flest å komme tett innpå stedet der Cæsar ble myrdet:

– Det er et stort og viktig prosjekt. Endelig skal en av de mest kjente hendelser i Romas historie presenteres for publikum på den måten den fortjener, sa Romas ordfører på en pressekonferanse mellom ruinene på Largo Argentina.

– Mange vil komme

– Det høres absolutt ut som en god idé. Men man må selvsagt gjøre dette på en skånsom måte, slik at de berømte fortidsminnene ikke blir skadd, sier turistene Natalia og David fra Tyskland.

– Roma har riktignok et utall flotte severdigheter allerede, og byen er jo et av de mest populære reisemål i verden. Men jeg tror nok at dette kan friste enda flere til å komme, sier hun.

• Les også: Vil slutte å gi pengene fra Trevi-fontenen til katolsk veldedighet