President Barack Obama innkalte samtlige 58 demokratiske senatorer pluss de to uavhengige senatorene som deltar i demokratenes gruppemøter, til et møte for å be vedta forslaget til helsereform som gir millioner av mennesker tilgang til helsetjenester de ikke har i dag, og sparer både staten og borgerne penger.
– Vi er like ved å oppnå noe som tidligere presidenter og kongresser har mislyktes med gjennom generasjoner, sa Obama etter møtet med senatorene i Det hvite hus tirsdag.
– Men det fins fortsatt uenighet som må ryddes av veien, tilføyde han.
Det omfattende forslaget, som er Obamas høyeste prioritet, har vært gjenstand for intens tautrekking i Senatet på grunn av uenighet om kostnader, abort og offentlig engasjement.
I talen til senatorene ba han dem legge uenigheten til side og vedta forslaget, som han sa ikke bidrar til å øke budsjettunderskuddet, senker utgiftene til helse, gir et helsetilbud til nesten alle og setter nye krav til forsikringsselskapene.
- Les også:
- Les også:
– Utpressing
Lieberman, som tidligere i uka truet med å slutte seg til republikanerne for å stemme imot forslaget, sier nå at han er klar til å stemme for så lenge flere betingelser er oppfylt.
Han krever at forslaget ikke skal inneholde et offentlig helsetilbud i konkurranse med de private forsikringsselskapene, og han vil heller ikke at Medicare-programmet for eldre skal åpnes for dem som er mellom 55 og 64 år.
Forslaget om Medicare ble tatt inn i reformforslaget som et kompromiss mellom de konservative som er imot et offentlig tilbud, og de radikale som ville ha et slikt tilbud. For få måneder siden støttet Lieberman selv et slikt forslag.
Rasende demokrater på venstresiden har ikke noe annet valg enn å innfri kravene til Lieberman, som de betrakter som ren utpressing.
Demokratene har nemlig ingen margin å gå på. De må ha med alle 60 senatorene for å hindre at republikanerne stanser debatten og dermed hele helsereformen. Ironisk nok trengs det bare 50 stemmer for å vedta forslaget.
- Les også:
- Les også:
Upopulær Lieberman
Problemene med å få Lieberman med på reformen har økt irritasjonen over den uavhengige Connecticut-senatoren både blant kollegene i Senatet og blant velgerne. På internett florerer det med trusler og latterliggjøring av ham.
Lieberman, som var visepresidentkandidaten til Al Gore i 2000, tapte nominasjonen til gjenvalg som senator i Connecticut i 2006 på grunn av sin støtte til Irak-krigen. Men han stilte som uavhengig kandidat og vant likevel.
Ved presidentvalget i fjor brøt han med demokratene og støttet John McCain i stedet for Obama. Mange sinte demokrater ville kaste ham ut av gruppemøtene etter det, men Obama ville beholde ham og sørget for at han ble valgt til leder for komiteen for indre sikkerhet.
I et intervju med CNN tirsdag provoserte han demokratene ytterligere da han ikke ville utelukke at han kunne stille som republikaner ved neste valg.
- Les også:
Abort
Selv med Lieberman om bord for helsereformen, er det likevel ennå ikke sikkert at demokratene har de 60 stemmene de trenger. Ben Nelson fra Nebraska krever sterkere restriksjoner mot at offentlige penger går til abort før han vil stemme ja.
Om enten Lieberman eller Nelson ikke blir med, kan demokratene fortsatt prøve å overtale republikaneren Olympia Snowe som støtter hovedaspektene i reformforslaget.
Flere senatorer venter også på at Kongressens budsjettkontor skal legge fram et kostnadsoverslag for helsereformen etter de siste kompromissene.
USA er det eneste i-landet som ikke har et offentlig helsetilbud til sin befolkning. Trass i at USA bruker dobbelt så mye på helse som europeiske land, ligger USA langt etter når det gjelder forventet levetid og barnedødelighet.
- Les også: