– Vi er ikke Al Qaida, de holder til nede i veien her

De to nylig frigitte journalistene, John Cantlie og Jeroen Oerlemans gjenkjente både London- og Birmingham-dialekt da de satt fanget i Syria i en uke.

Deres historie stemmer godt overens med det mange tidligere har trodd: Syria kan bli et fluepapir på unge, sinte menn med et hat mot vesten.

• Les: – Syrerne må ordne opp i dette selv

– Syria kan bli et trekkplaster på disse gruppene hvis konflikten trekker ut, men akkurat nå er det et begrenset omfang, sier forsker og Syria-ekspert Kai Kverme til NRK.no.

Amatører

For folk kommer nå over grensene fra Tyrkia, Irak og Libanon for å delta i kampene i landet, og mange av dem er ikke på parti med verken opprørshæren eller opposisjonen. Mange av dem er heller ikke Al Qaida-støttespillere.

– Jeg tror ikke dette var Al Qaida. De var altfor amatørmessige til det, sier den løslatte journalisten Jeroen Oerlemans til den britiske avisen The Times.

– De sa: Vi er ikke Al Qaida, men de holder til nede i veien her.

– Det er ekstremt uoversiktlig situasjon i landet nå og nesten umulig å få klarhet i disse ulike gruppene, utdyper Kverme.

Forsøkte å flykte - ble skutt

I mer enn en uke ble de to journalistene holdt fanget, før Den frie syriske hæren fikk dem fri forrige torsdag. Etter at en gruppe på rundt 100 unge jihadister fra Nord-Afrika, Kaukasus og Storbritannia hadde truet med å drepe dem.

– Vi ble ført inn i Syria på en eselkaravane, men da de andre svingte til venstre gikk vi til høyre og inn i en leir med rundt 20 telt. På et øyeblikk var vi omringet av bevæpnede menn som tok oss til fange, forteller Oerleman til Business News Radio, ifølge Huffington Post.

Oerlemans og Cantlie forstod raskt at kidnapperne var ute etter penger, så de forsøkte å rømme, men ble innhentet og Oerlemans ble skutt i benet i forsøket. De to fikk etter dette håndjern og bind for øynene.

– Jeg ble skadet, men kula traff ingen vitale organer, så jeg er frisk som en fisk, fortalte Oerlemans til pressen etter at han ble reddet.

Kan være nordmenn

Så langt har antallet militante utenlandske sunnimuslimer vært begrenset, det til tross for at regimet gjentatte ganger har hevdet det motsatte, men problemet er voksende.

– Vi vet at mange syrere fra andre land har reist tilbake til Syria for å kjempe mot regimet, og vi kan ikke utelukke at folk fra Norge også reiser til Syria for å kjempe mot Assad, men det er forskjell på å kjempe for opposisjonen og delta i terroraksjoner, sier Kverme.

• Les: Frå småbarnsmor i Canada til opprørssoldat i Syria

For foreløpig er det få syriske opprørere som kjemper for å erstatte Assad-regimet med en islamistisk stat styrt av sharia-lov, men tilstedeværelsen av de utenlandske radikale ses på som en trussel for opposisjonenes ønske om en vestlig militærintervensjon.

– Foreløpig er det ingenting som tyder på at Syria har blitt et samlingspunkt for terrorister, men jo lenger konflikten varer jo større er sannsynligheten for at flere grupper vil etablere seg i landet, sier Kverme.

– Den store taperen vil i så tilfelle være den syriske opposisjonen som ønsker et regimeskifte og innføre et demokratisk styresett i landet.

– Kontrollerer grensen

Et tydelig tegn på utlendingenes tilstedeværelse kom i april i år da lederen for den Al Qaida tilknyttede libanesiske gruppen Fatah al-Islam, Abdel Ghani Jawhar, ved et uhell sprengte seg selv i luften i det sørlige Syria.

Det økende antallet utenlandske krigere kommer i stor grad fra Irak, hvor Al Qaida får mye av skylden for den økende volden i landet, som har drept mer en 100 mennesker bare den siste uken.

Forholdet mellom Al Qaida i Syria og Irak er allerede veletablert, og gruppen skal allerede kontrollere fem viktige grenseoverganger mellom landene, ifølge The Times.

I Syria er den mest kjente gruppen al-Nusra fronten som har påtatt seg ansvaret for minst fire av de ti bekreftede selvmordsbombeangrepene i Syria.

– Al Qaidas mål akkurat nå er ikke nødvendigvis å kjempe en åpen kamp, men å etablere en strategisk innflytelse i regionene, gjennom ulike lokale grupper, sier den britiske terroranalytiker Noman Benotman til The Times.