Bekymringene for den greske gjeldskrisen førte torsdag til fall på europeiske børser.
Samtidig bekreftet Nederlands finansminister Jan Kees de Jager at det fortsatt er aktuelt å utsette utbetalingen av det nye kriselånet til etter valget på ny gresk nasjonalforsamling i april.
Hellas har ikke innfridd kravene, og tilliten til landet er lavere enn noensinne, sier han i et avisintervju. Samtidig presser andre euroland på for å få mer kontroll over greske budsjetter, noe Aten tidligere har avvist kontant.
Luxembourgs finansminister Luc Frieden sa torsdag at det trengs et effektivt overvåkingssystem for å sikre at greske myndigheter gjennomfører reformene. Han sa også at reformene er helt nødvendige for at Hellas skal bli værende i eurosonen.
For stor gjeld
Et annen problem er at kriselånet på 130 milliarder euro, som i prinsipp ble vedtatt i fjor høst, ikke vil være nok til at Hellas greier å få til den ønskede gjeldsreduksjonen, ifølge regjeringskilder i eurolandene.
Gjelden vil kun falle til 129 prosent av BNP, ikke 120 prosent slik målet er, går det fram i en fersk analyse.
Hellas er ikke bare avhengig av et nytt og stort kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), men også en avtale med sine private kreditorer, det vil si banker, fond og andre finansselskaper.
Avtalen vil trolig bety at gjelden til de private kreditorene blir mer enn halvert, men samtidig har Hellas ikke greid å forhandle fram så gode rentebetingelser på den refinansierte gjelden som ønsket.
Også de andre eurolandene ønsker en lavere rente, men flere av de private kreditorene avviser dette.
I boks mandag?
Den greske finansministeren Evangelos Venizelos insisterte onsdag kveld på at den greske regjeringen er blitt enig om ytterligere budsjettkutt på 325 millioner euro slik at landet vil greie å kutte årets budsjett med i alt 3,3 milliarder euro, slik kravet er.
I tillegg har greske partiledere endelig gitt skriftlige garantier om at de også etter valget vil følge opp spareprogrammet.
Onsdag kveld uttalte dessuten eurogruppens sjef Jean-Claude Juncker at eurosonen ville kunne ta alle viktige avgjørelser om Hellas mandag, samtidig som han uttrykte optimisme med hensyn til at Hellas ville klare å innfri kravene som stilles i forbindelse med lånet.
– Umulig å leve med
Mange grekere har gitt uttrykk for at de nye kuttene er helt umulige å leve med, og de siste dagene har også kjente grekere kastet seg inn i motstanden mot sparereformene.
Den kjente musikeren Mikis Theodorakis er blant dem som deltar i demonstrasjoner og ber Hellas motsette seg kravene fra de utenlandske långiverne.
Sammen med blant annet motstandshelten Manolis Glezos (89), har den 87 år gamle musikeren etablert en motstandsgruppe som kjemper mot finansnæringen og for demokrati.
Glezos ble en folkehelt i Hellas etter å ha fjernet naziflagget som den tyske okkupasjonsmakten hang opp over Akropolis under annen verdenskrig.
Både han og Theodorakis er kjent for sitt politiske engasjement på gresk venstreside.
Også den greske presidenten har engasjert seg sterkt, og onsdag anklaget han Tysklands finansminister for å ha hånet Hellas.
– Jeg kan ikke akseptere at herr Schäuble fornærmer mitt land. Hvem er herr Schäuble som fornærmer Hellas? Hvem er nederlenderne? Hvem er finnene? sa president Karolos Papoulias.