Håper «De gule vestene» blir aktive igjen etter presidentvalget

– Sånn. Der ligger den nå.

Daniel Pierre går ikke rundt med den gule vesten på seg lenger. Den er lagt tilbake i bilen. For tre år siden var vesten en viktig del av det daglige antrekket hans.

Et symbol på protester fra grasrota i Frankrike. Fra folk som krevde å bli hørt av de som styrer og bestemmer.

NRK møtte Daniel i Bretagne for tre år siden. I Paimpol i Bretagne, langt fra avenyene i Paris, møttes Daniel Pierre og de andre med gule vester så å si daglig i en lang periode. Som så mange andre demonstranter hadde de slått leir i en rundkjøring. Her var det tent bål og her hengte de opp plakater med sine protestbudskap.

Mange av bilene som kjørte forbi tutet vennskapelig, og det hendte at folk kom forbi med termos varm kaffe eller noe godt å spise.

I dag er det ingen spor etter dem der. Det er det ikke på særlig mange andre områder heller, syns den tidligere aktivisten. Selv om de fikk den forhatte bensinavgiften utsatt, i det minste.

– Det førte ikke til stort. Myndighetene bevilget noen ekstra penger og det roet ned ting.

Resultatløse «folkedebatter»

President Emmanuel Macron arrangerte folkedebatter der franskmenn ble invitert til å komme sammen for å snakke om hva slags forandringer de ønsket. På rådhusene i de mange kommunene i landet ble det lagt ut såkalte «klagebøker» der frustrerte borgere kunne lette sitt hjerte. Her kunne de kreve lavere skatter eller bedre helsetjenester, for eksempel.

Daniel syns ikke det kom noe særlig ut av protestene til de gule.

– Ingenting. Veldig lite, sukker han.

Vi treffer ham sammen med Laurent Vidonne som også var en ivrig aktivist. Han er ikke helt enig med kompisen i at det kom lite ut av alle timene de brukte.

– Mange mennesker som var isolert kom sammen og snakket sammen. Vi ble blant annet enige om at vi måtte kreve nye løsninger, sier kameraten.

Laurent mener at de gule vestene dukker fort opp som tema når man snakker om politikk i dag. Han mener de fikk vist at det finnes en grenser man ikke kan krysse uten at folk vil reagere.

De såkalte klagebøkene hadde han lite sansen for.

– I realiteten ble bøkene lagt i et hjørne og man passet på å aldri snakke om dem igjen.

Store økonomiske forskjeller

Selv om det ser ut til at mange av de som protesterte den gangen har lagt vestene tilbake i kjøretøyet sitt, er kjøpekraft og privatøkonomi det temaet mange franskmenn er mest opptatt av når det nå skal stemmes på en ny president.

Ifølge europaoversikten til Purchasing Power Europe hadde en gjennomsnitts franskmann en kjøpekraft på 20.662 euro i året i 2021. Det var en oppgang fra året før. Men oversikten viser at det store forskjeller innad i landet.

Gjennomsnittstallet for Saint-Denis utenfor Paris var på 14.086 euro, 1 prosent mindre enn året før. Til sammenligning steg kjøpekraften i samme periode med 12 prosent for innbyggerne i Paris.

Mange hjemmesittere

Mye av valgkampen har vært preget av krigen i Ukraina, men mange av velgerne er opptatt av hva de sitter igjen med på bankkontoen i slutten av hver måned.

I Paimpols naboby Treguier står Andrée Le Turin på markedet på torget og selger fisk. Hun har noen flotte og feite utgaver av Dorade, en fisk vi ikke finner i norske farvann. Men den koster litt og hun forteller at hun er blitt mer forsiktig når hun plukker ut varer.

– I dag selger jeg den for 24 euro kiloen. I går kostet den 22. Til 31 euro er det ingen vits. Jeg får ikke solgt den til den prisen. Før kunne jeg tatt hele 34 for den, men nå er folk mer oppmerksomme på prisen, forklarer hun.

Hun tilhører det som akkurat nå ser ut til å være den største velgergruppen i Frankrike, nemlig hjemmesitterne. Rundt 30 prosent svarer meningsmålerne at de ikke har tenkt å stemme.

Det samme sier Quentin Newton som tar oss med ut på fiskebåten sin. Han er ferd med å avslutte kamskjell-sesongen som har gitt det han kaller en helt grei og gjennomsnittlig inntekt. Å stemme gidder han ikke.

– Det har ingen interesse, jeg har annet å gjøre. De er like råtne alle sammen, sier han om de 12 som er kandidater til årets presidentvalg.

Fiskerne nyter godt av at staten subsidierer bensinprisene deres, men for fiskerne i Bretagne er det ikke alltid nok, sier han.

– Det er ganske mange båter som blir liggende i havn fordi de ikke tjener nok nå. Det er helt forferdelig.

Han sier en tur med trålen fort kan koste 7-8000 kroner i drivstoff, mens fortjenesten er langt lavere enn det.

Håper vestene blir hentet fram igjen

Selv de fleste gule vestene ligger på hylla nå, eller helst tilbake i bilen der loven krever at hver sjåfør har en, håper Daniel at folk vil begynne å ta den på seg igjen.

– For meg er dette en kamp som ikke er over. Jeg håper på en ny runde som er mindre voldelig enn sist, sier han.

Begge tror det kan bli aktuelt igjen når presidentvalget er over. Daniel sier han ikke vil drive med politikk, men kameraten prøver å overbevise ham om at han at det er noe han allerede har gjort ganske lenge. Laurent mener det ikke noen tvil om at bevegelsen er politisk.

– Når vi snakker om politikk i dag, snakker vi også om de gule vestene, sier han.

Han mener bevegelsen var essensen av politikk, bare ikke gjennom et parti eller en person. Problemet var at de ikke klarte å bli enige om hvilke konkrete standpunkter de skulle stå for.

– Man kan diskutere og diskutere, men vi hadde problemer med å organisere oss og finne et felles standpunkt.

Så det må de to – sammen med et alle de andre engasjerte – i så fall komme tilbake til.

Men først vil Laurent prøve å overtale Daniel om at han bør bruke stemmeretten sin.

– Dette har vi snakket om i flere år. Jeg har ikke gitt opp håpet om å overbevise ham, sier Laurent.