Angret den første gangen hun tok av hijaben – så prøvde hun igjen

Büşra Cebeci (25) er en av mange tyrkiske kvinner som sto frem på Twitter i år for å vise at hun har sluttet med hijab. Da folk verden over brukte emneknaggen #10YearChallenge for å fortelle om livet sitt før og nå, grep mange sjansen. De delte bilder av seg selv med hijab – og uten.

#10YearChallenge ble raskt til #1YearChallenge for dem som sluttet med hijab i fjor.

Men å kaste hijaben er ingen enkel sak for kvinner fra konservative familier i Tyrkia. Og det er blitt mer kontroversielt nå som president Erdogan styrer landet i en mer religiøs retning.

For mange tyrkere er hijab blitt et uttrykk for støtte til Erdogans politikk. De siste årene er det blitt vanligere å se kvinner med hijab på TV, på reklameplakater og i Istanbul sentrum.

– Hijab er blitt et politisk plagg, mener Hafize Çetinkaya (27), som også har kastet sjalet.

Som Cebebi er også hun fra en religiøs familie, som dekket håret hennes fra hun var 14 år. For fire år siden begynte hun å tenke: Skulle hun slutte med hijab? Hva ville konsekvensene bli?

– Når du er 14 år legger familien din et løp for deg og du tror de har rett. I tillegg har du et sosialt og kulturelt press fordi alle rundt deg går med hijab, forklarer Çetinkaya, som er fra Tyrkias mest konservative by Konya.

Ingen kvinner i familien hennes hadde sluttet med hodeplagg.

Etter et år i tenkeboksen kom hun til at hun ikke ville bli noe dårligere menneske eller en dårlig muslim av å ta av seg hijaben.

– Hos oss tror folk at hijaben er det viktigste for muslimer, ja til og med viktigere enn å be.

Gud ville tilgi henne siden han tilga henne når hun ikke ba, kom hun frem til.

Uten hijab

Den første gangen hun gikk på gaten med håret hengene fritt var på en reise alene til Ankara, men hun følte seg ukomfortabel og dro hun hjem til Konya med hijaben på. Tre måneder senere bestemte hun seg. Hafize Çetinkaya fortalte familien at hun ville slutte med hijab.

Hun husker den første dagen ute da hun gikk til en kafé for å treffe venner.

– Jeg var så flau og gjemte meg bak solbrillene mine for at ingen skulle gjenkjenne meg. Men da jeg kom inn døren sa alle «Velkommen Hafize».

Selv om læreren fra Konya hadde tatt avgjørelsen, følte hun skam den første tiden. Folk stirret på håret og ikke ansiktet hennes.

– Når de snakket til meg var det som om de snakket til håret mitt. Og de spurte hvorfor. «Hvorfor? Hvorfor tok du det av?» Det var en tung prosess.

Faren ble sint

Büşra Cebeci (24) sluttet med hijaben av andre grunner. I tenårene leste hun alt hun kom over hjemme. Da hun hadde pløyd seg gjennom familiens bibliotek av religiøs litteratur, lette hun videre. Hun kastet seg over bøker om tyrkisk politikk og historie. Hun våknet politisk og ønsket ikke lenger å bli plassert i en konservativ bås. Samtidig flyttet Büşra Cebeci fra hjembyen Sinop til Konya for å studere.

På universitetet, langt unna foreldrene, tok hun av seg hijaben. Faren hennes ble rasende.

– Han slo meg ikke, men ble veldig opprørt, kanskje mest fordi han var lei seg. Han sa til mor at han ikke ønsket å se meg igjen.

Far og datter brøt kontakten.

Også Büşra syntes de første dagene uten hijab var krevende.

– Jeg skammet meg og var redd. Jeg tok på meg solbriller for å ikke bli sett. Det var en merkelig følelse å gå uten noe over håret, men det var også godt.

Da hun kjente hvordan vinden rusket i håret hennes, tenkte Büşra at hun aldri vil dekke det igjen.

Etter at studiene var over ble Büşra Cebeci journalist. Hun intervjuet flere kvinner som også hadde sluttet med hijab og sjal. Reportasjene hun skrev for Bianet og Mediascope vekket oppsikt. Kvinner fortalte om presset de følte fra familiene og omgivelsene og om hvor vanskelig det var å slutte med hodeplagget.

En av de mange som leste artiklene var Büşras far. Han ringte henne for å si at han var imponert. For første gang forsto han at mange kvinner føler seg presset til å dekke seg til.

– Artikkelserien førte ikke bare til en debatt i samfunnet, men også til en forvandling i min egen familie, forteller Büşra Cebeci med et smil.

Etter twitter-kampanjen

I enkelte muslimske land er hijaben et viktig symbol for myndighetene. Både i Iran og Saudi-Arabia er hijab og sjal påbudt, og i Iran fengsles kvinner som går uten sjal i offentligheten.

Tyrkia ble derimot opprettet som en sekulær stat, og i flere år ble kvinner med hijab nektet adgang til universitetene. Men under Erdogans styre har kvinner med hijab kommet seg opp og frem på universitetene og i arbeidslivet.

Tyrkias førstedame Emine Erdogan går alltid med tyrkisk hijab.

Reaksjonene på at kvinner viser seg uten hijab i sosiale medier er delte.

– De bør ikke gjøre det. Vi har vår tro og vi ønsker å leve i pakt med våre religiøse verdier, sier Metin Saka.

– Alle må velge selv, men jeg synes det er galt å ikke dekke seg til sier Birgul Kilic.

– Twitterkampanjen ble massiv og den ga styrke til kvinner som vil kaste sjalet. Konservative menn frykter at de vil miste hegemoniet og at kvinner skal begynne å bestemme mer selv, sier Cebeci

Büşra Cebeci kjemper ikke for at kvinner skal kaste hijaben, men at kvinner selv skal få avgjøre om de vil dekke håret eller ikke. Hennes budskap er at den frie viljen er viktigst.