Gjesten ble oppdaget 19. oktober i år. Den har nå blitt studert med de kraftigste instrumentene astronomene har til rådighet.
Mange spekulerer i at dette kan være en «UFO». Det er klart at objektet er Uidentifisert. Det er også klart at det Flyr gjennom verdensrommet, men ikke gjennom jordens atmosfære. At det er et Objekt, sier seg selv.
Men det er ingen forskere som sier at det er snakk om et fremmed romskip, selv om den begynner å kunne ligne på ett.
Den har fått navnet ʻOumuamua.
Dette er første gang noe fra et annet solsystem har blitt oppdaget i vårt solsystem.
ʻOumuamua er nå på vei ut igjen i verdensrommet, etter å ha foretatt en krapp sving rundt solen.
Sylinderformet og solid
Hva gjesten er for noe, vet ikke astronomene. De vet bare at den har noen forbausende egenskaper.
ʻOumuamua ble varmet kraftig opp da den passerte solen, men slapp ikke ut noe gass eller støv.
Det betyr at overflaten er robust og tett. Den brakk heller ikke opp under møtet med de kraftige gravitasjonskreftene nær solen.
Den må derfor være ett solid stykke materiale, og ikke løse ansamlinger av stoff som mange asteroider og alle kometer.
ʻOumuamua er sannsynligvis ekstremt avlang. Forfatterne av en artikkel (PDF) i tidsskriftet Nature anslår at den er en 800 meter lang sylinder med diameter på 80 meter.
Bare et lyspunkt i teleskopene
Grunnen til at de kan beregne dette, er at lyset som blir reflektert fra overflaten varierer mye. Det betyr at ʻOumuamua roterer.
Astronomene har anslått hvor mye av det innkommende sollyset som blir reflektert. Dersom gjesten egentlig er mørkere eller lysere enn beregnet, så vil det endre størrelsen.
Andre beregninger kan tyde på at den er 400 meter lang.
Det vil si at den har den samme dimensjonen som de største amerikanske hangarskipene.
Selv i de kraftigste teleskopene fremstår ʻOumuamua bare som et lyspunkt, og det vil være en stor utfordring for oss mennesker å ta bedre bilder av den.
Gjesten har en såkalt overskuddshastighet på 26 kilometer i sekundet. Det betyr at den etter å ha blitt bremset opp av solen, og forsvinner for godt i det interstellare mørket, så vil den ha den hastigheten.
Kan nå den med romfartøy
Nå beveger den seg raskere enn det, etter å ha plukket opp hastighet i det lange fallet mot solen.
I 2019 vil den passere banen til Jupiter.
Å ta den igjen med et romfartøy fra jorden, vil være helt i yttergrensen av det vi vil kunne gjøre teknologisk. Det skal være mulig, og flere miljøer (PDF) forsøker nå å få til en slik ferd.
Oppdagelsen av ʻOumuamua ligner mye på deler av handlingen i den berømte science fiction boken «Rendezvous with Rama». Da greide menneskene å nå frem til objektet ved å bruke et romfartøy som egentlig var på vei et annet sted.
Vi har ikke noen slike fartøy som er på riktig sted i solsystemet.