Fra fotballtoppen til presidentpalasset

George Weah, gutten fra slummen i Monrovia som ble oppdaget av Arsène Wenger og kåret til verdens beste fotballspiller i 1995, flytter nå inn i Liberias presidentpalass og skal styre ett av Afrikas fattigste land.

George Weah stemmer i andre runde av presidentvalget i Liberia 26. desember 2017

Det har vært en lang vei for George Weah, fotballstjernen som nå blir president i Liberia, etter seieren i andre runde av presidentvalget. På topp, som en av Europas beste spillere, betalte han for at det liberiske landslaget skulle komme seg til kampene sine.

Foto: Thierry Gouegnon / Reuters

I går ble det klart, den tidligere fotballstjernen George Weah blir Liberias nye president.

Hans nye residens ligger kun en halvtimes kjøretur unna strøket hvor han vokste opp.

Sumpen som ble slum

Clara Town er ett av Monrovias verste slumstrøk. Dit ble George Weah sendt for å bo sammen med sin bestemor. Foreldrene bodde sørøst i landet, i Grand Kru County, en av landets mest underutviklede områder. De håpet – tross forholdene i Clara Town – at sønnen ville få større muligheter der.

Clara Town er bygget på en sump, det gir seg utslag i jevnlige oversvømmelser. Området er vått, trangt og overbefolket. I 2009 var det registrert 75.000 personer der, som delte på 11 offentlige toaletter og 22 offentlige tappekraner for vann.

Det er denne bakgrunnen som gjør George Weah populær blant velgerne. Mange kjenner seg igjen i ham. Han har en identitet som er deres.

Bortsett fra at de aller fleste ikke ender opp med utmerkelser som verdens beste fotballspiller.

Clara Town, Liberia 2005

Forholdene i Clara Town er fremdeles som da George Weah vokste opp her på 1970-tallet. Dette bildet er fra presidentvalgkampen i 2005. Da hang valgplakaten av Weah tett i området, uten at det hjalp så mye for ham.

Foto: Finbarr O'reilly / Reuters

Paraderekke av lag

For fotballtalentet viste seg tidlig, og George Weah så spill med den runde ballen som sin beste fremtidsmulighet – og vei ut av slummen. Den første fotballen var riktignok laget av en tøybylt.

Allerede som svært ung spilte han seriefotball på voksennivå i Liberia. Han valgte å slutte på skolen i slutten av tenårene for å bli best mulig, en avgjørelse som siden skulle bli brukt mot ham.

Da han var 21 år, ble han oppdaget av den franske treneren Arsène Wenger. Wenger, som da trente Monaco, så Weah spille for den kamerunske toppklubben Tonnerre Yaounde.

Han sikret seg den talentfulle unge spilleren, som fikk sitt gjennombrudd i løpet av sine fem sesonger i den franske klubben. Deretter ventet de store klubbnavnene i europeisk fotball: Paris Saint Germain, AC Milan, Chelsea, Manchester City and Olympique Marseille.

Han fikk med seg seriegull fra Frankrike og Italia.

Og i 1995 kom det individuelle høydepunktet, da han ble kåret til «Årets spiller» av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) og samtidig vant Gullballen.

George Weah i kamp for Chelsea mot Leicester 15. januar 2000

George Weah feirer en scoring sammen med Chelsea-kaptein Dennis Wise (t.h.) og Gianfranco Zola (skjult) på Stamford Bridge 12. januar 2000.

Foto: Ian Hodgson / Reuters

Betalte for landslaget

Mens Weah scoret mål på europeiske fotballbaner, dominerte borgerkrigen hjemlandet. En borgerkrig som ødela landet, splittet folket og ruinerte nasjonaløkonomien.

Det gav seg også utslag på fotballen. Det var lite, om enn ingen penger å bruke. Og landslagets største stjerne og spiller betalte ofte av egen lomme for å få landslaget utenlands til kvalifiseringskamper.

– Hjertet George har for Liberia, er utrolig. Han forsøkte alt for at landslaget skulle bringe stolthet til nasjonen, fortalte den tidligere lagkameraten Thomas Kojo til nyhetsbyrået Reuters tidligere i år.

Det liberiske landslaget klarte riktignok aldri å kvalifisere seg til VM, selv med den berømte angrepsspilleren på banen.

George Weah avlegger stemme under presidentvalget 2005

George Weah under presidentvalget i 2005, da han første gang stilte som kandidat. Selv om han var folkehelt, holdt det ikke. Han ble kritisert for manglende utdannelse og manglende politisk erfaring.

Foto: Issouf Sanogo / AFP

Nektet å ta av solbrillene

Weah la fotballskoene på hylla i 2002. Året etter kom de første spekulasjonene om at han hadde kastet sine øyne på den øverste posisjonen i landet.

Den tidligere presidenten Charles Taylor mente den pensjonerte fotballstjernen var ute etter jobben hans, etter at den hjemvendte helten nektet å ta av seg solbrillene i presidentens nærvær. Dette ble sett på som et tegn på manglende respekt.

Og Taylor fikk på en måte rett, selv om det hendte etter at han var tvunget ut av presidentpalasset.

Foran presidentvalget i 2005 dannet George Weah partiet Congress for Democratic Change (CDC) og stilte som partiets presidentkandidat.

Da hadde han lenge vært en engasjert UNICEF-ambassadør, og forsøkte å oppmuntre liberiske barnesoldater til å gå tilbake til skolebenken.

To ganger tap og skolegang

Selv ble hans egen manglende skolegang brukt mot ham i valgkampen.

Motkandidaten i valget var Ellen Johnson Sirleaf, økonomiutdannet fra det amerikanske prestisjeuniversitetet Harvard, tidligere finansminister og tidligere direktør i Verdensbanken og FNs utviklingsfond, UNDP.

«Kvalifikasjoner mot popularitet» het det på forsiden av en av landets aviser.

Det ble damen med kvalifikasjonene som vant.

George Weah på sin side bestemte seg for å sette seg på skolebenken igjen. I 2007 fullførte han skolegangen han aldri avsluttet, deretter reiste han til USA for å ta økonomiutdannelse.

Utdannet og tilbake i hjemlandet, stilte han på ny til valg i 2011. Sammen med Winston Tubman, med Tubman som presidentkandidat og Weah som visepresidentkandidat, utfordret de sittende president Ellen Johnson Sirleaf.

Duoen tapte, mens Johnson Sirleaf fikk en ny presidentperiode og Nobels fredspris.

For Weah ble det en senatorplass, valgt inn i nasjonalforsamlingen ved valget i 2014. Motstanderen han slo ut, var Ellen Johnson Sirleafs sønn.

 Liberia's resident Ellen Johnson-Sirleaf

To ganger har George Weah vært president Ellen Johnson Sirleafs motstander. Hun seiret begge gangene. Johnson Sirleafs har i sin president-tid klart å bevare freden i det tidligere borgerkrigsherjede landet, og som et middel for det brakt kvinner frem i politikken. Det gav henne Nobels fredspris i 2011.

Foto: Tiksa Negeri / Reuters

Styrken i beina, ikke i hodet

Weah valgte seg økonomisk utvikling, skolegang og jobbskaping som sine politiske merkesaker.

På FNs utviklingsindeks ligger Liberia på plass nummer 177 av 188 land. Ebolaepidemien i 2014 rammet landet hardt. Den økonomiske oppgangen i landet, med en vekst på 8,7 prosent i 2013, stanset brått opp.

Da et nytt presidentvalg nærmet seg, ble det klart at «King George» eller «Mr. George», som tilhengerne kaller ham, aktet å prøve seg igjen.

Fortsatt hevder kritikerne at Weahs styrke ligger i beina, ikke i hodet.

De mente det ville være et stort sjansespill å velge Weah til landets president. For den tidligere proffspilleren har unektelig liten politisk erfaring sammenlignet med motkandidaten, den 71-årige visepresidenten Joseph Boakai som har vært Johnson Sirleafs nestkommanderende de siste 12 årene.

– Jeg har hørt det før, repliserte Weah under valgkampen ifølge All-Africa.com.

– Da jeg var fotballspiller, møtte jeg det samme. Mange mente at jeg aldri ville klare det, sa at jeg ville mislykkes. Men jeg hørte ikke på dem, og klarte det. Klarte å bli en av verdens beste fotballspillere.

George Weah under et valgmøte på Samuel Kanyon Doe Sports Complex i Monrovia

George Weah ankommer et valgmøte på Samuel Kanyon Doe-stadion i Monrovia 23. desember 2017.

Foto: Thierry Gouegnon / Reuters

Omstridt visepresident

Kritikerne mener også at Weah har et vagt politisk program. Og han har møtt kritikk for sin politiske allianse med ekskona til Charles Taylor, Jewel Howard-Taylor, senatoren som blir Weahs visepresident.

Jewel Howard-Taylor er ved siden av avtroppende president Ellen Johnson Sirleaf en av de mest fremtredende kvinnene i Liberia, med en solid politisk karriere bak seg. Og Howard-Taylor sikret Weah viktige stemmer fra delen av landet hun representerer.

George Weah og visepresidentkandidat Jewel Taylor

Valgplakat for Congress for Democratic Change (CDC). George Weah har møtt kritikk for sin valg av visepresident, Jewel Howard-Taylor.

Foto: Cristina Aldehuela / AFP

Det er spesielt unge velgere som har stemt frem Weah – både i første og andre valgrunde.

De ser den nå 51 år gamle fotballhelten som det beste håpet for seg selv og landet.

Mannen som fikk George Weah til fotballtoppen, Arsène Wenger, er fortsatt en nær venn. Wenger har flere ganger uttrykt stolthet for sin tidligere spiller, og er ifølge BBC Africa en soleklar gjest ved presidentinnsettelsen.

– Det er ikke ofte du har en tidligere spiller som blir et lands president, sa Wenger til britiske medier. Og det før Weah hadde sikret seieren.

SISTE NYTT

Siste nytt