Ellen Johnson Sirleaf har skrevet navnet sitt inn i historiebøkene med gullskrift.
I 2005 var hun den første kvinnen som ble valgt til leder i et land i Afrika.
I 2011 mottok hun Nobels fredspris.
Før dette hadde den Harvard-utdannede økonomen toppjobber i Verdensbanken og internasjonale finansinstitusjoner.
Det var en formidabel oppgave Johnson Sirleaf tok på seg i 2005.
Land og folk lå nede for telling etter 14 års borgerkrig.
Nå går «jernkvinnen» av etter to perioder som president i Liberia, nasjonen som ble grunnlagt av frigitte slaver.
«Knuste glasstaket»
Innbyggerne i Liberia kaller henne bare Ellen.
Innbyggerne kaller presidenten Ellen. Ellen Johnson Sirleaf er blitt en landsmoder for mange etter 12 år som Liberias leder.
Foto: Pewee Flomoku / APHun hadde som mål å bedre kvinners stilling.
Ellen ble raskt et forbilde for kvinner på et kontinent der menn har dominert det meste i samfunnet.
Hun markerte seg raskt som en leder som fikk unge kvinner til å kaste seg ut i det, til å følge drømmene.
Unge kvinner hørte på presidenten, de valge utradisjonelle yrker.
Mannsdominerte bastioner som politiet og forsvaret ble nærmest invadert av kvinnelige søkere.
– Ellen knuste glasstaket.
Det sier Ruth Caesar i Liberian Women Political Forum.
– Hun inspirerte andre kvinner til å gå inn i politikken og inn i mannsdominerte yrker i samfunnet, fortsetter Caesar til Quartz Africa.
Politikeren MacDella Cooper var en av tjue presidentkandidater i første valgomgang i oktober i fjor. Hun skryter av Ellen som forbilde.
– Kvinner går nå med åpne øyne og hevet hode takket være Ellen Johnson Sirleaf.
Nobels fredspris
Ellen Johnson Sirleafs posisjon for kvinner på kontinentet ble ikke akkurat mindre da hun mottok Nobels fredspris i 2011.
Nobels fredspris for 2011 ble tildelt blant andre Ellen Johnson Sirleaf. For ikkevoldelig kamp for kvinners rettigheter. Hun er et forbilde for kvinner i Afrika.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix– For ikke-voldelig kamp for kvinners sikkerhet og for kampen for kvinners rettigheter til full deltagelse i forsoningsarbeid og fredsbygging.
Slik lød begrunnelsen fra Nobelkomiteen.
Liberias president vant prisen sammen med landskvinne Leymah Gbowee og Tawak Kul Karman fra Jemen.
De tre nobelprisvinnerne i 2011. Tawakkol Karman fra Jemen, Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf, de to siste fra Liberia.
Foto: Odd Andersen / AFPGbowee er kjent for å mobilisere kvinner på tvers av etnisk og religiøse skillelinjer. Karman kjemper for kvinners rettigheter i Jemen.
Heltinne ute – kritisert hjemme
Økonomen, fredsprisvinneren og presidenten får gode skussmål i det internasjonale samfunnet. Hun er blitt en yndling i bistandsmiljøet.
Men på hjemmebane blir hun også kritisert.
Mange i Liberia hadde forventet mer etter 12 år.
Fortsatt er landet nær bunnen på FNs liste over de fattigste landene i verden.
Gapet mellom de mange fattige og de få rike har ikke gått ned.
Det andre hun får kritikk for er en form for korrupsjon, at hun gir egne familiemedlemmer kremjobber i samfunnet.
– Se på Trump!
Det er svaret til presidenten, på at sønnene hennes har sentrale posisjoner, til avisen The Guardian.
Tre sønner – tre toppjobber
Sønnen Robert er sjef for statens oljeselskap.
Sønnen Fumba er sjef for landets sikkerhetstjeneste.
Sønnen Charles er visedirektør i sentralbanken.
Leymah Gbowee. Kjent aktivist for kvinners rettigheter i Liberia. I det siste har hun åpent kritisert Ellen Johnson Sirleaf for å ha sviktet de aller fattigste i Liberia og fordi hun gir familiemedlemmer fete jobber i samfunnet.
Foto: Leonhard Foeger / ReutersTil The Guardian sier Johnson Sirleaf at sønnen Charles hadde bankjobben før hun ble president.
Sønnen Robert fikk jobben av strategiske grunner fordi han har unike kontakter i USAs oljebransje etter at familien bodde i USA i mange år, sier Sirleaf videre til avisen.
Kritikk fra fredsprisvinner
En av dem som har kritisert Johnson Sirleaf for nepotisme, er fredspriskollega og nær alliert i mange år, Leymah Gbowee.
Kritikken mot presidenten er en overraskelse for mange i det internasjonale samfunnet, men ikke for innbyggerne i Liberia, skriver The Guardian i en annen artikkel.
Kritikken fra Gbowee svir ekstra for presidenten.
De stod sammen på podiet i Oslo rådhus 10. desember i 2011 og tok imot verdens mest prestisjetunge fredspris.
Nobelkomiteen har fått kritikk fra ulikt hold om at Johnson Sirleaf ikke fortjente fredsprisen, en kritikk som komiteen har tilbakevist.
Fikk landet på fote
All kritikk til tross; Johnson Sirleaf har en høy stjerne internasjonalt og på hjemmebane.
Hun maktet å stabilisere Liberia etter den vonde tiden med borgerkrig fra 1989 til 2003.
Presidenten hadde hatt toppjobber i Verdensbanken og i internasjonale storbanker.
Forventningene om at økonomen skulle få fart på landet var skyhøy.
Ledelsen i Unity Party mener at Ellen Johnson Sirleaf sviktet partiet og hennes egen visepresident Joseph Boakai. Partiet mener hun i det skjulte jobbet for at opposisjonsleder George Weah skulle vinne valget.
Foto: Thierry Gouegnon / ReutersDet beste året under hennes ledelse var 2013. Da oppnådde Liberia en økonomisk vekst på hele 8,7 prosent.
Men det var før en ny krise rammet landet, ebola-epidemien.
Ekskludert fra partiet
Mandag 22. januar er en epoke over.
Men Johnson Sirleaf går ikke stille av. Det er mye støy rundt henne og partiet hennes.
Partiledelsen anklager Johnson Sirleaf for å ha hjulpet opposisjonens kandidat George Weah til makten. Hennes egen visepresident Joseph Boakai tapte.
Derfor har partiet nå ekskludert Ellen Johnson Sirleaf fra hennes eget parti. De mener at hun har drevet et spill i kulissene for å hindre visepresidenten i å bli Liberias neste president.
Johnson Sirleaf tilbakeviser anklagene som rent oppspinn.
«Jernkvinnen» Ellen går, eks-fotballstjernen George Weah, kalt «King George», tar over.
'Kong George' ble han kalt da han herjet som spiller i klubber som Monaco, Paris SG, Chelsea, Manchester City og AC Milan. Nå blir han president i hjemlandet Liberia etter Ellen Johnson Sirleaf.
Foto: Thierry Gouegnon / Reuters- Les også:
