NRK Meny
Normal

Israels nye regjering vil ta privilegiene til de ultraortodokse jødene

De ultraortodokse jødene i Israel ser trolig ikke med glede på landets nye regjering. To av regjeringspartiene ble valgets vinnere på løftene om å fjerne gruppens privilegier.

Ultraortodokse jøder i Bnei Brak

En gruppe ultraortodokse menn har samlet seg i Bnei Brak. Nå kan det ble slutt på fordelene og særordningene gruppen tradisjonelt har hatt i det israelske samfunnet.

Foto: NIR ELIAS / Reuters

Statsminister Benjamin Netanyahu har i seks uker forsøkt å få i havn en ny regjering i Israel.

I ettermiddag ble den presentert, og den består av det konservative partiet Likud, de nasjonalistiske høyrepartiene Israel er vårt hjem, på hebraisk Yisrael Beiteinu, og Det jødiske hjem, i tillegg til sentrumspartiene Yash Atid og Hatnua.

Selv om Netanyahus Likud før valget i januar gikk i allianse med partiet til hans daværende utenriksminister Avigdor Lieberman, Israel er vårt hjem, holdt det ikke til stor nok seier for å regjere alene.

Netanyahu måtte i forhandlingsprosessen også vrake sine tidligere allierte, de ultraortodokse partiene Shas og Torah, etter krav fra valgvinnerne Yash Atid og Det jødiske hjem.

Det er første gang siden 1984 at en israelsk regjering er uten representasjon fra ultraortodokse partier, ifølge israelske medier. De har heller ikke lenger noen nøkkelposisjoner i den israelske nasjonalforsamlingen

Det er trolig dårlig nytt for landets ultraortodokse jøder.

Opprør mot de superreligiøse

Sentrumspartiet Yash Atid, som TV-kjendisen Yair Lapid stiftet i fjor, var den store overraskelsen. Det suser rett inn både i Knesset og regjeringen og er landets nest største, foran det en gang så mektige israelske arbeiderpartiet. Selv blir Lapid finansminister.

Kampsaken til partiet, som vant stor gjenklang hos velgere, var at de ultraortodokse jødene må være villige til å integreres i det ordinære samfunnet og ta sin del av byrdene.

Mange israelere opplever økonomiske nedgangstider. For samtidig som levekostnadene, ikke minst boligprisene og matprisene, har steget kraftig de siste årene, har lønningene sunket.

Sommeren 2011 kokte det over for ellers sindige middelklasseisraelere, som tok til gatene for å protestere på det økende klasse- og inntektsskillet i det israelske samfunnet.

Mange sekulære og moderate religiøse jøder føler de må betale dyrt for at noen andre slipper unna.

Selv om det lenge har vært en ulmende misnøye med de ultraortodokse i det israelske samfunnet, brakte Yair Lapid kritikken opp til overflaten og inn i politikken.

Ett av de store stridsspørsmålene i regjeringsforhandlingene – i likhet med valgkampen – har vært spørsmålet om de ultraortodokse må avtjene verneplikt, på linje med andre israelske borgere, for å forsvare landet. Eller i det minste kompensere med en sosial plikttjeneste.

Normalt har menn 36 måneders tjenesteplikt og kvinner 24 måneder. Men de ultrareligiøse har fritak, en praksis som stammer helt tilbake til 1948 og opprettelsen av staten Israel.

Det andre store stridstemaet er at ultraortodokse familier har en rekke økonomiske fordeler som ikke tilfaller andre borgere, og at de slipper å delta i arbeidslivet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Yair Lapid og Naftali Bennett

Vinnerne i dragkampen om den nye israelske regjeringen er Yair Lapid (t.v.) og Naftali Bennet.

Foto: Uriel Sinai / Ap

Mottar goder som andre ikke får

De ultraortodokse utgjør rundt 10 prosent av Israels 7,7 millioner innbyggere, men vokser sterkt i antall på grunn av store barnekull.

Hver søskenflokk er normalt på 8–12 barn, og myndighetene har regnet ut at gruppens husbehov er 35 prosent høyere enn for andre israelere. Rundt 60 prosent av dem er under 20 år. Det bygges derfor ut egne boligområder med store leiligheter forbeholdt de ultraortodokse.

Familiene mottar også en rekke statlige ytelser, som barnebidrag, boligsubsidiering, skolestipend og velferdsstipender. Statsinntektene skal gi familiens mannlige medlemmer anledning til å vie tiden til å studere hellige jødiske skrifter.

Hvor store summer som hvert år deles ut til de ultraortodokse, har selv ikke det israelske finansdepartementet fullstendig oversikt over.

Dette mener mange er urimelig forskjellsbehandling.

Utenfor arbeidslivet

60 prosent av de ultraortodokse mennene er uten arbeid, de fleste fordi livet vies til å studere.

Men mange av dem har heller ikke kvalifikasjoner til å klare å forsørge seg selv i et moderne samfunn fordi hele skolegangen er konsentrert rundt opplæring i de hellige skriftene.

«Verdslige emner» som matematikk, engelsk og naturfag utelates fra undervisningen, det samme med bruken av teknologi – selv om enkelte skoler for ultraortodokse barn og ungdom har latt seg presse til å «utvide» fagkretsen.

Men fortsatt er det et hett stridstema, i Jerusalem demonstrerer grupper av ultraortodokse menn jevnlig for retten til å undervise barna slik de mener er rett – uten storsamfunnets innblanding. Og de krever helt adskilte skoler for gutter og jenter.

Om 20 år vil den ultraortodokse gruppen utgjøre nær 20 prosent av den israelske arbeidsstyrken, derfor er det blitt satt i gang rekrutteringskampanjer for å få dem med i arbeidslivet og inn i samfunnet som ordinære skatteytere.

Foreløpig har kampanjen hatt størst suksess blant kvinnene, som ikke har det samme kravet til religiøs fordypning som menn.

Det skal sies at mange ultraortodokse familier på grunn av avhengigheten av offentlige bidrag og frivillige gaver og sin størrelse, lever i fattigdom. Likevel, deres privilegier skaper splid.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Den ultraortodokse bydelen Mea Searim i Jerusalem

Dn ultraortodokse bydelen Mea Shearim er en av de eldste jødiske nabolagene i Jerusalem. Det ble etablert allerede i 1874, utenfor murene til gamlebyen.

Foto: Oded Balilty / Ap

Tvinges til ortodokse ordninger

Mange sekulære og moderat religiøse israelere mener også at de dypt konservative presser det strenge levesettet, hvor livene styres av 613 regler og påbud, på alle andre.

Segregerte busslinjer, såkalte «mehadrin-busser» hvor kvinner må sitte bak for at menn ikke skal få syndige tanker, øker sterkt i antall.

En regjeringsoppnevnt kommisjon mente at offentlige busselskaper ikke kan dirigere passasjerene etter religiøse prinsipper, men den forrige Netanyahu-regjeringen overså kommisjonens konklusjon.

Målet om å holde regjeringen sammen gjorde at statsministeren bøyde seg for de religiøse partnerne.

Det kjempes også for adskilte avdelinger for menn og kvinner på postkontorer, politistasjoner og andre offentlige instanser, de krever adskilte skoler – også adskilt fra andre jøder – og adskilte fortau.

Ultraortodokse pressgrupper har fått stengt kinoene i Jerusalem på sabbaten, og de som kjører bil på hviledagen, har fått bilen steinet.

«Nok er nok» og «byrdene må deles» ble vinnerslagordene i valgkampen.

Lovene endres

Selv om sentrumspartiet Yash Atid og det mer nasjonalistiske Det jødiske hjem skiller seg i synet på de israelske bosettingene på en palestinske Vestbredden, Yash Atid mener de må vekk, mens Det jødiske hjem vil utvide dem, slo partiene seg sammen i regjeringsforhandlingene og presset på når det gjelder de ultraortodokse.

De krever slutt på forskjellsbehandlingen og skal blant annet ha fått løfter om å innføre en lov som endrer de ultraortodokses status, som vil bli lagt frem i nasjonalforsamlingen innen kort tid.

Den nye finansministeren Lapid får i oppgave å halvere statsgjelden og kutte i offentlige budsjetter for å gjøre den israelske økonomien mer bæredyktig. Han har allerede lovet å fjerne flere av spesialsubsidiene.

Dessuten må skatteinntektene opp, ifølge den israelske sentralbanken, og ministerens svar er at flere da må bidra. Han lovet i dag å føre krig på vegne av middelklassen hver eneste dag han har embetet.

Yash Atid har også fått utdanningsministeren, noe som de satte som et absolutt krav for å gå med i regjeringen.

Med både finansministeren og utdanningsministeren kan de avgjøre skjebnen og støtten til ultraortodokse utdanningsinstitusjoner.

Lederen for Det jødiske hjem, teknomilliardæren Naftali Bennett, på sin side blir minister for industri og industriutvikling. Men han og partiet sikret seg også den viktige posten som boligminister. Der kommer nestlederen Uri Ari, betegnet som en ultranasjonalistisk bosetter, inn.

Det er dårlig nytt for palestinerne, for boligministeren er sammen med innenriksministeren den som dikterer utbygging eller nedbygging av bosettinger. Men det er også dårlig nytt for de ultraortodokse.

De nye parhestene har også sikret seg kontrollen over viktige regjeringskomiteer og parlamentskomiteer – på bekostning av de ultraortodokse partiene, som for første gang siden midt på 1970-tallet ikke har innflytelse til å sikre penger til sine hjertesaker.

Øvrige poster

Den nye regjeringskoalisjonen vil ha et flertall på 68 seter i nasjonalforsamlingen Knesset og får med det sin politikk gjennom, hvis samarbeidspartnerne holder sammen.

Netanyahus valgallianse Likud/Beitenu maktet å sikre seg 12 statsråder i regjeringen, to mer enn samarbeidspartnerne til sammen.

Tidligere utenriksminister Tzipi Livni, som brøt ut fra sentrumspartiet Kadima (som tidligere statsminister Ariel Sharon stiftet red.anm.) og dannet sitt eget parti Hatnua, blir justisminister.

Hun vil også bli sjefforhandler i samtalene med det palestinske lederskapet, som hun fra tidligere har et godt forhold til.

Netanyahus forrige utenriksminister, og visestatsminister, Avigdor Lieberman er tiltalt for utroskap i tjenesten og trakk seg fra stillingen i desember.

Det er ventet at Netanyahu selv vil fungere som utenriksminister inntil en rett har kjent Lieberman skyldig eller ikke skyldig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt