Jerusalem - hvem skal bo hvor?

Kampen om Jerusalem hardner. - Kaster de oss oss ut fra husene våre her, må de jødiske familiene ut fra våre hjem i Jaffa, slik at vi kan flytte dit, sier innbyggerne i bydelen Sheikh Jarrah.

Mohammed Sabbag i Sheikh Jarrah

Mohammed Sabbag rusler over i gaten i Sheikh Jarrah. Noen av husene i bakgrunnen, er noen av palestinerhjemmene som er overtatt.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Sidsel Wold
Foto: NRK

Midt i fredssamtalene mellom Israel og palestinerne, har den israelske høyesteretten kommet med en omstridt kjennelse at palestinske familier i Øst-Jerusalem skal kastes ut fra husene sine. Hus som jødiske bosettere skal få overta.

- Ingen har fått brev fra myndighetene om utkastelse ennå, forteller Mohammed Sabbag til NRK.

Han tilhører en av mer enn rundt 30 familier israelsk høyesterett har bestemt at må forlate husene de har bodd i over 50 år.

Bydelen alle ønsker

Mohammed Sabbag og Naser Ghawe

Mohammed Sabbag og Naser Ghawe vet lite om hva fremtiden vil bringe.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Sabbag bor i den fornemme bydelen Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem, hvor palestinerne drømmer om å etablere sin fremtidige hovedstad.

Men i Øst-Jerusalem ligger også mange av de jødiske helligdommene, i likhet med de kristne og muslimske. Israel har gitt klart uttrykk for at Jerusalem er udelelig for den jødiske staten og at det ikke kommer på tale å overgi gamlebyen med dens jødiske helligdommer til et palestinsk/arabisk styre.

På slutten av 1800-tallet var det et sefardisk jødisk samfunn i Sheikh Jarrah. Men fra 1950-tallet og frem til seksdagerskrigen i 1967, da Øst-Jerusalem var under jordansk styre i henhold til våpenhvileavtalen fra 1949, bygget Jordan og FN boliger for palestinske flyktninger her.

Flyktningenes store problem er at de aldri fikk registrert leilighetene i sine egne navn. Derfor kom Israels høyesterett til at palestinerne ikke har noen juridisk rett til å bo der.

Med den israelske regjeringens velsignelse, får jødiske bosettere flytte inn i husene for at området skal bli jødisk igjen, og Øst-Jerusalem mer og mer jødisk.

Utenfor sitt gamle hus

Palestinerne som har bodd der tilbys ingen erstatningsbolig, men settes rett på gaten.

- Jeg sover hos venner og slekt, sier Naser Ghawe, som ble kastet ut for over ett år siden.

Hver dag sitter han og de andre utkastede utenfor husene de er født og oppvokst i.

Datteren hans på fem-seks år skjønner ikke at de ikke lenger har lov til å gå inn.

Bak døren hvor hun vokste opp, står nå et bosetterbarn på samme alder og ser på de palestinske barna som leker i gaten - slik de har gjort hele livet. Men enkelte av de gamle boligene er altså ikke deres mer.

Det er ekstra vanskelig å forstå for små, men også en utfordring for de store.

Fordrivelsen

De palestinske innbyggerne i Sheikh Jarrah er enige om at hvis jødene skal få deres hjem, må palestinerne få igjen sine. De som ble fratatt dem i krigen som fulgte opprettelsen av staten Israel.

Vel 300.000 arabiske palestinere ble tvunget til å forlate sine hjem, før, under og etter krigen i 1948. Til sammen ble rundt 400 arabiske byer og landsbyer angrepet og avfolket.

- Familien min kommer opprinnelig er fra Jaffa, vi hadde to hus der, forteller Mohammed Sabbag.

I likhet med mange andre måtte de også forlate den historiske byen med den store frukteksporten. Byen hadde før krigen rundt 100.000 innbyggere, mer enn 50 prosent var muslimer, 30 prosent var jøder og resten var kristne. I delingsplanen for FN fra 1947 skulle Jaffa tilhøre den arabiske staten.

Britiske soldater forsøkte å forsvare Jaffa for de palestinsk-arabiske innbyggerne, uten hell. Rundt 60.000 flyktet ut av byen, og i 1950 ble den slått sammen med Tel Aviv.

Det er fortsatt en blandet miks av kristne, jøder og muslimer i byen som nå har nådd 50.000 innbyggere, men rollene er byttet om: nå utgjør jødene over 75 prosent, muslimene rundt 25.

Tilbake til Jaffa

Mohammed Sabbag er på besøk i den gamle havnebyen en gang i måneden. Der ser han familiens hus.

Han og familien håper å kunne flytte tilbake, for om han kastes ut fra huset i Øst-Jerusalem, ja, så har han ikke noe annet hjem enn det gamle familiehjemmet i Jaffa.

Amal al Qassem

Amal al Qassem har to hjem hun ikke har rett til lenger.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Han er sogar villig til å betale en kompensasjon til de som bor der nå, for å få overta familiens gamle hus igjen.

- Vi går med en redsel hele tiden, sier Amal Al Kassem, som også står på listen over dem som skal kastes ut og fordrives herfra.

Hun og familien bor i et nydelig hus, hvor gårdsrommet er fylt med blomster. Huset ble bygget i 1956.

- Alt er på vent. Vi får ikke lov å gjøre noen ting her uten tillatelse, selv om det trengs sårt. Det er ganske håpløst, sier hun.

Familien til Amal er også flyktninger fra Jaffa. I det tidligere familiehjemmet bor det nå irakiske jøder.

Amal vil i likhet med Mohammed Sabbag tilbake dit, dersom familien skal fordrives en gang til.

- Jeg vil be dem om å gi oss huset tilbake, når vi må gi fra oss vårt, sier Amal Al Kassem.

Hun mener det er det eneste rettferdige, men er oppgitt over at selv borgere som er født og oppvokst i Jerusalem nå fordrives fra hjemmene sine.

Galmannsverk

- Dette er ren politikk og har ingenting med juss å gjøre, sier Orly Noy om de nye utkastelsesvedtakene.

Den iranskfødte israelske kvinnen representerer Ir Amim, en organisasjon som arbeider for at Jerusalem skal være en by for to folk, både palestinere og jøder.

Noy kaller utkastelsene og fordrivelsen «galmannsverk» fordi det åpner for at også palestinerne må få kreve sine hus fra før 1948 tilbake.

- Høyesterettsvedtakene er imot Israels interesser, gitt at de også da vil skape presedens for 1948-sakene, sier representanten for Ir Amim.

- Ikke bare vil man komme til å krangle om grensene fra 1967, nå går Israel med åpne øyne inn i 1948-problematikken også, sier hun oppgitt på vegne av sin egen nasjon og kaller avgjørelsen en «boomerang».

- For skal man ta logikken i høyesteretts sin avgjørelse, må også palestinere kunne kreve sine hus tilbake. Mange av dem har dokumentasjon på eiendommer i Haifa, Jaffa og Vest-Jerusalem.

- Mange av de flotteste eiendommene i Vest-Jerusalem var eksempelvis arabisk eid. Har man tenkt å etterkomme dette, spør Noy.

De to vanskeligste temaene i de pågående fredssamtalene, kommer til å bli Jerusalem og palestinske flyktningers såkalte hjemvendelsesrett. Noen har ventet i midlertidige boliger i 60 år.

Hun mener det som skjer i Sheikh Jarrah føyer seg inn i rekken av hva som ellers hender i Jerusalem.

- Strategien til regjeringen er å overta Øst-Jerusalem litt etter litt, tvinge den arabiske befolkningen ut slik at hele Jerusalem til slutt vil ha en jødisk demografi, sier hun.

Video JERUSALEM-060910T-URIX_MXF_Innboks.MP4

Orly Noy fra Ir Amim ser på kartet over Jerusalem sammen med NRKs korrespondent. Se reportasje URIX 6. september 2010.

Men selv om til og med USA tar avstand fra politikken Israel fører nå, både når det gjelder fortsatt bygging i bosettingen og fordrivelsen av palestinerne i Jerusalem, så blir ingen straffesanksjoner satt i verk.

- Det internasjonale samfunnet har lært Israel at statens ulovlige politikk aldri får konsekvenser, og at Israel aldri trenger å stå til ansvar for noe, sier Orly Noy.

- Hvis verden vil hjelpe Israel med å redde landet fra seg selv, så må de reagere på en slik måte at Israel skjønner at det er en pris å betale for fortsatt okkupasjon, sier Noy.

SISTE NYTT

Siste nytt