Karimov var en av mange «apparatsjiker» som tok over i de Sentralasiatiske statene som ble uavhengige etter Sovjetunionens fall.
I 27 år regjerte han landet ved å knuse all form for opposisjon.
I fjor ble han gjenvalgt med 90 % av stemmene.
Koker fanger
Regimet i Usbekistan har siden frigjøringen fra Sovjetunionen blitt styrt med jernhånd av presidenten.
Inspektører får ikke slippe inn i landet. Det samme gjelder utenlandsk presse.
Det er likevel blitt dokumentert at det foregår tortur i landet, blant annet er det dokumentert at innsatte har blitt torturert gjennom koking, ifølge Human Rights Watch.
Hva og hvem
Et maktskifte i landet som har nasjonaldag i dag, 1. september, kan derfor være nært forestående. Nå spør ekspertene seg – hva vil skje når hvem tar over som president?
– Statsminister Sjavkat Mirzijojev er den mest sannsynlige til å ta over, men det går også rykter om at sjefen for sikkerhetsstyrkene kan komme til å ta makten.
Det forteller Erika Fatland, som er forfatter av boken «Sovjetistan» og er ekspert på Usbekistan.
– Tror du det kommer til å bli bedre med dette maktskiftet?
– Nei, det er godt mulig det blir verre. Statsministeren ryktes å være enda mer brutal enn presidenten, sier Fatland.
Også visestatsminister Rustam Azimov og Karimovs eldste datter Gulnara Karimov har blitt nevnt som mulige arvtakere etter presidenten, men datteren har siden havnet i unåde hos presidenten.
Maktkamp
Nå har kampen om å etterfølge president Karimov startet for alvor, ifølge den uavhengige analytikeren Kamoliddin Rabbimov, som selv er fra Usbekistan.
– I maktens korridorer har de allerede startet slåssingen, sier han, ifølge NTB.
Han tror imidlertid den sittende eliten i landet vil forsøke å få til en stabil overgangsperiode.
– På den ene siden pågår det interne kamper og omgrupperinger i den politiske eliten, men på den andre siden forstår de at de må holde landet under kontroll. De har tjent seg styrtrike under Karimov, sier Rabbimov til nyhetsbyrået AFP.
Økonomisk krise
Den som tar over roret etter Karimov, vil få en tøff oppgave med å snu den økonomiske utviklingen, skriver The Economist
Landet er rikt på mineraler, gass og bomull. Men korrupsjon og svartebørssalg er utbredt.
Utenlandske investorer er skeptiske til å engasjere seg i landet. Det har skjedd at utenlandsk-eide bedrifter har blitt nasjonalisert.
Også pengestrømmen fra usbekere som arbeider i Russland har begynt å tørke inn.
Dette kan, ifølge The Economist, føre til økt misnøye i befolkningen, som vil føre til at den nye lederen vil bruke enda mer brutale metoder for å holde seg ved makten.