Fredrik den store

Fredrik Reinfeldt aspirerer i øyeblikket sterkt til en slik posisjon. I den moderne historien til partiet Moderaterna aspirerer han allerede til plassen som en av de virkelig store, kanskje den største av partiets ledere i moderne tid.

• Les profilen: Kan han vinne en gang til?
• Les: Karlstad gir Reinfeldt grunn til optimisme - og hodebry

Overklassens parti

Markante navn har gått foran ham i historien. Men før andre verdenskrig er det bare en av dem som kan måle seg med Reinfeldt, nemlig Arvid Lindman.

Han var moderat statsminister i to perioder, den første fra 1906 til 1911, og den andre fra 1928 til 1930. De øvrige, Hjalmar Hammarskjöld (far til tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld), Carl Swartz og Ernst Trygger var alle høyrestatsministre i korte perioder under første verdenskrig og i mellomkrigstiden, da både samfunn og politikk var preget av konflikt og konfrontasjon.

De representerte alle et høyreparti for samfunnets bedrestilte, for den svenske overklassen, på vikende front for de fremadstormende sosialdemokratene.

Overklassestempelet hadde Moderaterna også i mange år etter krigen, og selv kjente partiledere som Yngve Holmberg og Gösta Bohman klarte aldri gjøre partiet til noe annet enn et borgerlig fløyparti i et sosialdemokratisk dominert Sverige.

Historisk blå tillit

Ikke før i 1991 gjenerobret Moderaterna statsministerstolen, for første gang på 61 år. Og det måtte en ung, intelligent og hardtslående ny partileder til for å klare den bragden, nemlig Carl Bildt.

Men Bildt lyktes ikke med å forsvare valgseieren han triumferte med i 1991. Tre år senere lengtet svenske velgere åpenbart tilbake til sosialdemokratene som det trygge alternativet som best håndterer statens finanser og tøyler arbeidsløsheten i krisetider.

• Les profilen: Sahlin - hun som ikke kan tape
• Les kommentaren: Svenskevalget på 1-2-3

Nå har Fredrik Reinfeldt og hans finansminister Anders Borg på fire år snudd opp ned på dette bildet. Det er noe historisk nytt i Sverige når brede velgergrupper ser ut til å foretrekke et fortsatt borgerlig alternativ i kamp mot arbeidsløshet og for en stø og stabil forvaltning av statens finanser.

• Les: Borgerlige øker ledelsen i Sverige
• Les kommentaren: Hva skjer med Sverigedemokraterna på vippen?

Hvis Reinfeldts borgerlige Allianse vinner valget på søndag, er det forsåvidt ikke første gang i etterkrigstiden at de borgerlige partiene vinner to riksdagsvalg på rad. Det skjedde i 1976 og 1979 – men med vekslende regjeringer, ulike statsministre og mye intern krangel underveis.

• Les: Moderaterna livredd for skandaler

Fredrik Reinfeldt har klart å holde sin borgerlige allianse av fire forskjellige partier så godt sammen at de nå i valgkampen framstår som et velsmurt maskineri uten unødig sprik og forstyrrende solospill.

Det er i seg selv også en bragd.