Sahlin - hun som ikke kan tape – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Hopp til innhold

- Både Mona og den innerste kretsen i partiet er inneforstått med at dette er hennes siste mulighet. Vinner hun ikke valget, får hun ikke en ny sjanse, sier partifeller til den svenske avisen Expressen.

Mona Sahlin skulle bli Sveriges første kvinnelige statsminister og Socialdemokraternas første kvinnelige partileder.

Det gikk 12 år før hun ble partileder. Statsminister må hun vente til 19. september for å se om hun blir.

Arveprinsessens fall

Da veteranen Ingvar Carlsson, som var blitt partiets sterke, men sindige mann etter drapet på Olof Palme i 1986, høsten 1995 meddelte at han så slutten på sin lange politiske karriere, var Sahlin den naturlige arvtakeren. Hun var partiets kronprinsesse.

Året før hadde Carlsson utnevnt Mona Sahlin til sin visestatsminister. Hun hadde vært frontfiguren ved valgene i 1991 og 1994 sammen med Carlsson, og partiets første kvinnelige partisekretær (1992).

Og hun var Sveriges mest populære politiker.

Alt lå til rette for at Mona Sahlin skulle arve partiet. Hun hadde til og med takket ja til å bli nominert som ny partileder og statsminister.

Så eksploderte det som går under navnet Toblerone-affæren.

Avisen Expressen avslørte at Sahlin, i posisjonen som arbeidsminister i Carlssons tidligere regjering, hadde brukt sitt ministerkredittkort til private innkjøp. Totalt dreide det seg om varer for 53.174 kroner - inkludert sjokoladen Toblerone.

Utgiftene var privat tilbakebetalt. Medias gravinger avslørte en rotete privatøkonomi.

Selv om den interne statlige granskingen konkluderte med at Sahlin ikke hadde begått noen lovbrudd, var hun ferdig.

Sahlin trakk seg fra regjeringen og meddelte at hun ikke var aktuell som ny partileder - og med det Carlssons etterfølger.

– Jeg går av, av hensyn til meg selv, til familien og til partiet, sa hun på pressekonferansen da avskjeden ble meddelt.

Hun la bittert til da «frikjenningen» kom:

- Jeg har vært slurvete med mitt eget liv, men jeg er ingen jukser!

Høsten etter, i 1996, forlot hun også sin plass i Riksdagen.

Folkets Mona

Med det mistet partiet det som ble betegnet som et lysende politisk talent, og sitt fremste folkelige alibi.

For det har vært Sahlins store styrke. Evnen til å treffe velgerne, snakke slik at de forstår og ikke minst teften for hva som rører seg på grasrota. De fleste var på fornavn med Mona.

«Hun er en av oss». «Hun er rett på sak», lød omkvedet.

For Mona Sahlin tilhører grasrotkjernen til Socialdemokraterna, og er et ektefødt barn av det svenske «folkhemmet».

Faren var leder av partilaget i Nacka, moren var forstander på Folkets hus i Stockholm.

Sahlin ble raskt fanget inn i politikken og politiske verv, og har ingen høyrere utdannelse utover gymnas. Hun har arbeidet som kantineansatt, kontorist, redaktør av brevskole og i fagforeninger.

Hun har også koret i svenske Melodi Grand Prix, for Jan Malmsjö og sangen «Hei clown» i 1969. Korsang og kvinnefotball var interessene i oppveksten, men det var politikken som tok henne.

Hun var 25 år da hun ble valgt inn i Riksdagen i 1982. Og 32 da hun ble arbeidsminister. Det var da kredittkortet ble trukket.

Få hadde trodd at hun skulle komme tilbake. Hun var lenge en «ikke-person» på grunn av kredittkortskandalen, selv om hun formelt ikke hadde gjort noe galt.

Mot toppen

Men Göran Persson, som var den som tok over etter Ingvar Carlsson som partileder og statsminister i stedet for Sahlin, tok henne inn i varmen igjen. Det var i 1998.

Hun ble arbeidsminister, integrasjonsminister, integrasjon- og likestillingsminister og miljøminister. Hun kom også tilbake til Riksdagen.

Men hun var ikke den opplagte partiarvingen etter Persson. Både utenriksminister Anna Lindh og statsrådsveteranen Margot Wallström stod sterkere.

Da Persson meddelte at han ville gå av som partileder, var Lindh drept og Wallström forlengst forsvunnet til Brussel.

Wallström gjorde det klart at hun ikke var interessert i å forlate EU-kommisjonen for å ta over partiet. To andre kandidater, Carin Jämtin og Ulrica Messing, meldte seg selv ut av diskusjonen før den egentlig hadde startet. Alle var enige om at man trengte en kvinne.

Igjen stod Mona Sahlin. Ikke uten kontroverser eller tvil. Men hun fikk etterhvert det mektige LOs støtte, og andre tunge partilag sluttet seg til.

Den 17. mars 2007 ble hun valgt til Socialdemokraternas første kvinnelige partileder.

– Men jeg tenker ofte, at det burde vært Anna som skulle vært den første kvinnelige partilederen, har Mona Sahlin forklart til NRK.

Hun og Lindh var venninner gjennom 30 år, og Sahlin bærer et jakkemerke med tegningen av den populære utenriksministeren på seg.

For de svake

I et Sverige langt mer klassedelt enn Norge, har hun kjempet for klassen hun kommer fra, for arbeiderne. Hun har sloss for kvinnenes rettigheter, for homofile og for innvandrere.

Sahlin anser seg for å være sosialist på bunn og mener Karl Marx hadde rett i teorien, men at praksisen ble feil.

Hennes siste bok heter «Möjligheternas land».

Hun mener oppriktig at den blågrønne borgelige firepartiregjeringen bestående av Moderaterna, Kristdemokraterna, Centern og Vänsterpartiet drar Sverige i feil retning, bort fra «Möjligheternas land».

Les: Dette mener de svenske blokkene

Hennes svar etter valgtapet i 2006, var å se til Norge. Der Jens Stoltenberg hadde brakt Arbeiderpartiet tilbake til makten igjen i et samarbeid med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Og hun ble enda mer overbevist om veien, da Stoltenberg & Co. sikret seg gjenvalg.

Først ble Miljöpartiet invitert inn i den sosialdemokratiske varmen, siden ble døren åpnet for Vänsterpartiet. Det var et stort steg for et mektig og statsbærende parti, som var vant til en fortsatt oppslutning på 40 prosent da det norske Arbeiderpartiet var langt nede på 20-tallet.

Med en arbeidsløshet på 10 prosent og nedskjæring av velferdsgoder, lå de rødgrønne an til lett match.

Det nyskapte alternativet ledet med 20 prosent på meningmålingene, før det begynte å skrumpe på vårparten. I mai i år kom skiftet, de blågrønne overtok ledelsen og har beholdt den siden.

Les: Går toget for de rød-grønne?
Les: Jobb og miljø skal lokke velgerne

Nå slipes knivene i partiet. Gamle sluggere som Bjørn Rosengren og Kjell-Olof Feldt har under valgkampen vært ute og sagt at Sahlins rødgrønne samarbeid er et feilsteg. De mener partiet har mer å vinne på å stå alene.

Gøran Persson bad på sin sleivete måte den rødgrønne alliansen om å jobbe hardere for å vinne valget. Men da bakangrepene tiltok i omfang, stilte Persson seg bak Sahlin og bad folk holde munn inntil valgkampen var ferdig.

Flere tungvektere, fra både Carlsson og Persson-perioder slår nå ring om partilederen. Jan Eliassen, diplomaten, FN-toppen og partiveteranen som er en av Sveriges mest respekterte personer, har slått seg sammen med Sahlin på valgtur.