Det melder International Maritime Bureau (IMB).
– Eieren mistet kontakt med skipet søndag. Vi tror det er blitt kapret sammen med de 17 om bord, uttalte talsmann Noel Choong, som leder arbeidet med å rapportere om piratvirksomhet.
Lite er kjent om hva som har hendt med skipet, som skal ha forsvunnet i Guineabukta utenfor Elfenbenskysten.
Forverret situasjon
Leder for beredskapsarbeidet i Norges Rederiforbund, Haakon Svane, sier at piratvirksomhet i Guineabukta ikke er noe nytt fenomen.
– Dette er et alvorlig og komplekst problem som vi har arbeidet aktivt for å få bedre oversikt over, ikke minst etter at det kom rapporter om en forverret situasjon sommeren 2011. Det er først nylig at det kommer på plass spesielt tilpassede sikkerhetsråd for Guineabukta, slik vi fikk mot somaliske pirater allerede i 2009, sier han.
De antatte nigerianske piratene som opererer utenfor den Vestafrikanske kysten skiller seg på noen grunnleggende måter fra de somaliske piratene som opererer i Adenbukta og Det indiske hav øst for kontinentet.
– Det har ikke nødvendigvis blitt flere angrep i Guineabukta de siste årene, men bruken av vold har økt. Angrepene er dessuten mer profesjonelle og målrettede, basert på innsideinformasjon, og som oftest mot skip de vet har olje eller bensin i lasten. Dette er lett omsettelig på det svarte markedet i Nigeria, sier Svane.
Ute etter lasten
– Mens de somaliske piratene tar gisler og krever løsepenger, er målet for de fleste angrepene fra nigerianske kriminelle å stjele lasten eller verdisaker de finner om bord.
– Så det er ikke fare for livet til mannskapene på samme måte som i Adenbukta?
– Mannskapet er som oftest ikke målet. Men på den annen siden har mannskapet dermed heller ingen stor verdi for de kriminelle, som har en lav terskel for å utøve vold mot folk som oppfattes å stå i veien eller ikke samarbeider.
Bekymret over utviklingen
Norges Rederiforbund opplyser at norske skip gjør rundt 1000 havneanløp i Vest-Afrika hvert år, 350 av disse i Nigeria. Forbundet er bekymret over utviklingen og spredningen av den kriminelle piratvirksomheten. I motsetning til i Det indiske hav finnes ingen internasjonal marinestyrke eller rapporteringssentre i Guineabukta som skal beskytte skipsfarten mot kriminelle og pirater.
– Vi råder skipene til å være årvåkne, holde lav profil, unngå sårbare situasjoner mest mulig, innhente kunnskap om de kriminelle og gjøre det vanskelig for dem å komme usett om bord, sier Svane.
– Dersom man blir angrepet er det svært viktig at mannskapet er drillet om hva man skal foreta seg, som for eksempel å samle seg i et tilfluktsrom. Det er mulig å utvikle gode beskyttelsestiltak mot denne typen angrep, men det krever god lokalkunnskap og gjennomtenkte tiltak.
Mange angrep
Ifølge nyhetsbyrået AP seilte skipet som ble kapret søndag under Luxembourgsk flagg, men IMB ga ingen opplysninger om skipets navn eller eier.
Angrepet søndag er det siste i en serie av angrep i Guineagulfen. Sist mandag ble en oljetanker som lå ankret opp utenfor Lagos i Nigeria. En av mannskapet ble skutt, men overlevde og ble fraktet til sykehus.
Torsdag ble nok et tankskip angrepet utenfor kysten av Nigeria. Som et eksempel på hva slags midler piratene er villig til å benytte, ble det i dette angrepet avfyrt en rakettdrevet granat, ofte kalt RPG, mot skipet. Raketten traff ikke målet, og skipet klarte å komme seg unna etter å ha tatt skade fra maskingevær.
Negativ utvikling
Det siste halvannet året har piratvirksomheten i Guineagulfen utviklet seg fra væpnede ran i liten skala til å være mer preget av kapringer og tyverier av lasten til skipene.
I fjor plasserte Lloyd's Market Association, en paraplyorganisasjon for forsikringsselskaper, Nigeria i samme gruppe for risikovurdering som Somalia.
