Forsvaret vil sjekke krigsveteraner for psykiske senskader

Forsvaret vil kartlegge den psykiske helsen til samtlige soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. De frykter en økning av veteraner med psykiske ettervirkninger.

Norske soldater i Afghanistan, mai 2008. Bildet er tatt i forbindelse med kamper under en operasjon nord i Afghanistan. 15 Taliban-soldater ble drept i harde trefninger med nordmennene.

Norske soldater i Afghanistan, mai 2008. Bildet er tatt i forbindelse med kamper under en operasjon nord i Afghanistan. 15 Taliban-soldater ble drept i harde trefninger med nordmennene.

Foto: Forsvaret

Psykiske senskader blant veteraner fra internasjonale operasjoner kan gjøre seg gjeldende først flere år etter at tjenesten er avsluttet.

Det viser nyere forskning gjort på Afghanistan-veteraner fra Nederland og Danmark. Resultatene skaper bekymring i Norge.

– Vi vet nå at det ofte kan ta litt tid før de psykiske etterreaksjonene får utvikle seg. Særlig ser vi det får utvikle seg etter at personell har sluttet i Forsvaret, forteller Hans Jakob Bøe. Han er prosjektleder for kartleggingen. Bøe er psykolog og tilhører Forsvarets sanitet.

Danske og nederlandske forskerne fulgte veteranene over tid. De fleste rapporterte om få plager den første tiden etter hjemkomsten fra Afghanistan. Først noen år etter tjenesten opplevde de psykiske lidelser som følge av krigsopplevelsene.

Dette fenomenet kaller man gjerne «delayed onset» eller «forsinket sykdomsdebut».

Nærmere 10.000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Norge er fortsatt involvert i operasjonen som pågår i landet med mannskaper for Forsvarets spesialstyrker.

Nærmere 10.000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. Norge er fortsatt involvert i operasjonen som pågår i landet med mannskaper for Forsvarets spesialstyrker.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Usikker på årsakene

Bøe forteller at forskerne vet lite om hvorfor det kan ta lang tid før veteraner opplever psykiske reaksjoner.

– En viktig årsak kan være at veteraner etter hvert slutter i Forsvaret. De mister dermed støtten og forståelsen de har hatt fra kollegaer som har vært igjennom lignende opplevelser, sier han.

En annen forklaring er at veteranene etterhvert opplever andre utfordringer i livet som kan forsterke de psykiske etterreaksjonene fra tjenesten.

Forsvaret gjennomførte en lignende undersøkelse i 2012. Da viste resultatene at det var overraskende få Afghanistan-veteraner som opplevde psykiske senskader.

Bøe tror resultatene denne gangen blir annerledes.

– Vi tror det er flere som sliter nå. Det er de vi ønsker å få oversikt over gjennom undersøkelsen. Forsvaret har et ansvar for veteranene. Det er viktig for oss å vite omfanget av hvor mange som har problemer. Vi må ha åpenhet. Ingen er tjent med spekulasjoner, sier Bøe.

Undersøkelsen er sendt ut til 9.200 norske veteraner. De har tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001 til 2020. Målet er å få vite hvor mange som sliter med angst, depresjoner og posttraumatiske stresslidelser. Også søvnplager og overdreven alkoholbruk skal kartlegges.

Ti norske soldater er blitt drept i Afghanistan. Dette bildet er tatt 17. mai 2010. Daværende statsminister Jens Stoltenberg la ned en krans på minnelunden for falne ISAF soldater i Mazar-e-Sharif.

Ti norske soldater er blitt drept i Afghanistan. Dette bildet er tatt 17. mai 2010. Daværende statsminister Jens Stoltenberg la ned en krans på minnelunden for falne ISAF soldater i Mazar-e-Sharif. Norske soldater var i mange tilfeller involvert i harde kamper. Det kunne være harde påkjenninger for soldatene som deltok.

Foto: Heiko Junge / NTB

Noen sliter veldig

Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad leder Forsvarets veterantjeneste. Han forteller at det er forholdsvis få veteraner som får så store etterreaksjoner at de blir syke av det.

Likevel er det en del som trenger hjelp.

Generalmajor Finn Kristian Hannestad er veteraninspektør og leder for Forsvarets veterantjeneste. Hannestad er tidligere generalinspektør for Luftforsvaret.

Generalmajor Finn Kristian Hannestad er veteraninspektør og leder for Forsvarets veterantjeneste. Hannestad er tidligere generalinspektør for Luftforsvaret.

Foto: Lise Åserud / NTB

– Noen sliter, og noen få sliter veldig mye. Det er derfor det er så viktig med en slik omfattende kartlegging. Vi må finne dem med utfordringer slik at de kan få hjelp, sier Hannestad.

Han tror resultatene av undersøkelsen vil gjøre det lettere å sette inn riktige tiltak mot veteraner og deres familier.

Som leder av veterantjenesten har Hannestad mye kontakt med ulike etater og saksbehandlere som møter veteraner. Han forteller at holdningen til mannskaper med erfaring fra internasjonale operasjoner har endret seg.

– De ses på som de ressursene de er. Norske krigsveteraner opplever at det er en grunnleggende positiv innstilling til dem ute i samfunnet. Det har endret seg på få år, sier Hannestad.

Fredag delte forsvarssjef Eirik Kristoffersen ut Veteranprisen for 2020. Den gikk til Kompetansemiljøet for veteransaker hos NAV Elverum.

Fredag delte forsvarssjef Eirik Kristoffersen ut Veteranprisen for 2020. Den gikk til Kompetansemiljøet for veteransaker hos Nav Elverum.

Foto: Forsvaret

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt