Forskjellsbehandler Europa kristne og muslimske flyktninger?

Folk i Midtøsten regionen vet, kanskje mer enn noen andre, hvilke katastrofale følger krig får. Hvordan livet på et blunk blir snudd opp ned. Hvordan det føles å måtte forlate alt man er glad i for å komme seg i sikkerhet fra bomberegnet.

Derfor kjenner veldig mange i den arabiske verden igjen smerten til de 11 millioner ukrainerne som så langt er drevet på flukt. Folk her har stor sympati med ukrainske flyktninger. Men det reageres på det mange ser på som forskjellsbehandlingen i Europa.

Har kritikerne et poeng når de sier at spesielt muslimske flyktninger behandles annerledes av vestlige land?

Norgeshistoriens største flyktningstrøm

Da jeg skulle reise inn i Ukraina for en drøy måned siden så jeg kolonner med sivile biler på den polske siden av grensen. Bilene hadde skilt fra hele Europa. Jeg møtte en britisk kvinne som hadde kjørt i mer enn 22 timer fra Birmingham i sin Ford Fiesta. 32-åringen skulle hun hente en ukrainsk familie.

Var det virkelig så lett? Kunne hvem som helst plukke med seg ukrainske flyktninger? Ja, var svaret fra alle de frivillige hverdagsheltene. At hjelpen er kjærkommen, er det ingen tvil om. I løpet av halvannen måned – altså seks uker – har over 11 millioner ukrainere blitt drevet på flukt. Som i alle kriger er det naboland som merker trykket mest.

Polen alene har tatt inn 2,5 millioner ukrainske flyktninger, Romania nesten 700 000. Selv Europas fattigste land Moldova har gitt beskyttelse til 100.000 ukrainere. Norge forbereder seg på å ta imot 60.000 ukrainere i løpet av året. Det er den største flyktningstrømmen i norsk historie.

Polen «rasistisk»

Men hvordan var det sist flyktninger strømmet til Europa? I 2015 kom en million mennesker hovedsakelig fra krigsherjede Syria og Afghanistan. Det utløste full krise og splittelse i EU. Land som Tyskland ville trå til og ta imot flyktningene, mens land i Øst-Europa satte seg på bakbeina.

Verst var kanskje retorikken i Polen – landet som nå hylles internasjonalt for sin solidaritet med ukrainerne. Ytre høyre-politikere som Dominique Tarczynski fra regjeringspartiet Lov og rettferdighet, som fortsatt styrer Polen, ble kjent for å si ting som «vi ikke vil ta imot en eneste muslimsk flyktning». Polen ble kalt rasistisk av EU-topper som Jean-Claude Juncker, daværende president i Europakommisjonen.

Land som Østerrike, Polen og Romania kjempet i kapp om å sette opp grensegjerder. Soldater jagde vekk flyktninger fra Syria og Afghanistan.

Nå møtes flyktninger med skilt som sier: Polen vil hjelpe dere! En arme av frivillige er i sving med støtte fra myndighetene. Sist ble frivillige truet med straffeforfølgelse for å hjelpe flyktninger. Det var dessuten et stort problemfokus knyttet til flyktningene fra Midtøsten.

Var det trygt å ta imot flyktninger fra Syria og Afghanistan? Var IS-terrorister blant dem? Hvor mye vil det koste velferdsstaten? Danmark innførte den utskjelte smykkeloven som ga politiet rett til å konfiskere verdisakene til flyktninger.

Europa finner løsninger

Nå er stemningen snudd. Det snakkes om solidaritet. Europeiske land kjemper om kapp om å fjerne byråkratiske hindringer i møte med ukrainske flyktninger. Flyktningene som kom i 2015 måtte vente i mange måneder for å få bostedskommuner og arbeidstillatelser. Nå tar norske politikere til orde for å gi ukrainere arbeidstillatelse fra dag én.

At Europa nå er løsningsorientert har gitt grobunn til mye av den urettferdighetsfølelsen som råder i Midtøsten. Mange her er overbevist om at liberale Europa gjør forskjell på flyktninger – spesielt hvis de kommer fra muslimske land. Kritikken om forskjellsbehandling i Europa er derfor delvis berettiget.

Men det finnes noen forklaringer på hvorfor det er sånn. Ukraina er i Europa. Lidelsene er mye tettere på folk. Mange opplever at grusomhetene skjer på vår dørstokk. Nærheten forklarer noe av mobilisering. At innvandringsfiendtlige Polen tar imot millioner av ukrainere er heller ikke så rart.

Det er alltid naboland som tar imot flest flyktninger. Slik er det med Syrias naboland Libanon, Jordan og Tyrkia. Det samme gjelder Pakistan og Iran som huser millioner av afghanere.

Ukrainere blir ikke hindret adgang til Europeiske land fordi de har lov til å reise fritt rundt Europa i 90 dager. De har nemlig visumfrihet til Schengen-området, og kan søke asyl der de vil uten å bli kontrollert. Det kan ikke flyktninger fra andre deler av verden.

Og så er Europa samlet denne gang fordi man har en felles fiende i Russland. Mange i Europa kjenner på frykten for hva Vladimir Putin kan finne på. Akkurat her kan det være greit å minne om at russiske bomber også regnet over Syria. Russland gikk militært inn i det krigsherjede landet i 2015 på regimets side. Deres tønnebomber drev hundretusener av syrere på flukt mot Europa.

Den gang slapp Russland unna straff. Nå skal russerne kveles med sanksjoner.

Hva med muslimske lands ansvar?

Men den moralske pekefingeren rettes ikke bare mot Europa. Det er tross alt et kontinent som har tatt imot langt flere muslimske flyktninger enn søkkrike muslimske land som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater. Dette er land som gir store summer i bistand til naboland, men som tar imot forsvinnende få flyktninger. De er mest kjent for å svi av hundrevis av milliarder på prestisjeprosjekter og på å kjøpe europeiske fotballklubber.

Olje- og gassrike Qatar, som arrangerer tidenes dyreste Fotball-VM i år, er et viktig transittland for titusenvis av afghanske flyktninger som rømte landet etter Talibans maktovertakelse. De fleste av afghanere venter på reise til USA. Qatar har ikke signert flyktningkonvensjonen, slik de fleste europeiske land har gjort. De gir derfor kun midlertidig bosettingstillatelse til flyktninger som FN sender videre.

Og, hvor mange mennesker har Qatar gitt slik midlertidig beskyttelse til bortsett fra afghanerne? 322 flyktninger fra Irak og Syria, ifølge FN. 322. Til sammenligning kommer det i snitt 250 ukrainske flyktninger til Norge – hver eneste dag. Så hykleriet og forskjellsbehandlingen går kanskje begge veier.

Folk jeg snakker med i Midtøsten sier at det er bra at ukrainere har fått en varm mottakelse. At Europa på mange måter har satt en ny gullstandard. Man skal møte krigsflyktninger med medfølelse, sympati og støtte. Derfor håper mange i Midtøsten at Ukraina-konflikten blir et vendepunkt og en vekker – både i Midtøsten og for europeiske land.

Håpet er at neste gang folk fra Irak, Syria eller Afghanistan banker på Europas dør at de ikke blir møtt av piggtråd, illsinte grensevakter med batonger. Og, at søkkrike muslimske land også tar sin del av ansvaret for – ikke bare ved å støtte sine muslimske brødre og søstre med store pengebidrag «der de er», men også ved å gi dem husrom og beskyttelse i sine egne land.