NRK Meny
Normal

Flylege: – Lubitz' helsetilstand skal utløse varsling i Norge

Om en lege i Norge oppdager at pasienten ikke er skikket til å fly, har vedkommende plikt til å varsle myndighetene. Loven er ikke slik i Tyskland, der piloten Andreas Lubitz skal ha skjult sykdommen sin for arbeidsgiver.

Andreas Lubitz

SKJULTE SYKDOM: Andreas Lubitz fotografert under halvmaraton i Berlin i 2009. Ifølge tyske medier skal han ha slitt med psykiske problemer, og ha vært sykmeldt dagen han fløy

Foto: STRINGER / Reuters

Flylege Lars Tjensvoll

KONTROLLERER: Flylege Lars Tjensvoll jobber på et legekontor på Fornebu og har i underkant av ti flygere inne til helsesjekk hver uke.

Foto: Privat

– Dette ville utløst en varslingsplikt til luftfartsmyndighetene i Norge, sier flylege Lars Tjensvoll om tilfellet med Andreas Lubitz.

Han påpeker at det gjenstår mer etterforskning, men baserer uttalelsen på det som er kommet fram i tyske medier.

Den tyske piloten Andreas Lubitz som sendte seg selv om 149 andre mennesker i døden, skal ha skjult en sykmelding for arbeidsgiveren.

Har selv varslet luftfartstilsynet

I en pressemelding fredag opplyser sykehuset Dusseldorf University Hospital at Lubitz var hos dem for «diagnostisk evaluering» 10. mars, men avviser meldingene som har versert i media om at 27-åringen ble behandlet for depresjoner.

Süddeutsche Zeitung skriver at Lubitz i lang tid har vært til psykiatrisk behandling hos flere ulike leger.

Andre medier har skrevet at Lubitz gikk til privat psykiatrisk behandling.

– Jeg har selv sendt varsel til luftfartstilsynet om piloter som ikke har vært skikket til å fly, sier Tjensvoll.

Varslingsplikten i Norge er uavhengig av om det er en flylege eller annen lege som er i kontakt med pasienten.

Ikke varslingsplikt i Tyskland

Lars Tjensvoll har i underkant av ti flygere til sjekk hver uke på sitt legekontor på Fornebu.

Tjensvoll sier et tilfelle der en person går på psykiatriske medikamenter, er en klar varslingssak i Norge. Det er det ikke i Tyskland.

– Jeg har snakket med kolleger i andre land som misunner oss dette regelverket. I andre europeiske land sliter de veldig med å varsle myndighetene fordi taushetsplikten overgår alt. Det er veldig unikt og veldig heldig at vi har denne loven i Norge, sier Tjensvoll.

Han tror ikke at pasienter holder informasjon tilbake på grunn av varslingen, men at det heller bidrar til åpenhet.

Et fransk helikopter flyr over åstedet der Germanwings-flyet styrtet

STYRTET I ALPENE: Et fransk helikopter flyr over åstedet der Germanwings-flyet styrtet med 150 mennesker om bord.

Foto: EMMANUEL FOUDROT / Reuters

Taushetsplikt

Som hovedregel er helsepersonell underlagt en streng taushetsplikt.

Unntaket er sjåfører på veiene og flygere i helsepersonellovens paragraf 34 (se fakta).

– Dette er en sterk og viktig regel. Og det er viktig at helsepersonell kjenner til den. Helsepersonell skal uansett varsle, selv om en flyger ikke vil fortelle oss dette, sier Trond-Eirik Strand i Luftfartstilsynet.

Lovverket i Norge er uavhengig av flygerens nasjonalitet, selskapet vedkommende jobber for eller landet der flygeren har lisenes. Varselet skal uansett gå til Luftfartsverket, som så sender det videre til luftfartsmyndighetene i de respektive landene.

– Luftfartstilsynet får flere henvendelser årlig fra helsepersonell som er kjent med at de har plikt til å melde fra om flygere ikke oppfyller helsekrav. Men vi tror samtidig at det er mange som ikke er kjent med den plikten de har, sier Tjensvoll.

Kan lure systemet

Varslingen innebærer imidlertid ikke at flygere stoppes umiddelbart.

 Trond-Eirik Strand, seksjonssjef i Luftfartstilsynet

– SYSTEMET KAN LURES: Trond-Eirik Strand, sjeflege i Luftfartstilsynet, sier tilsynet i utgangspunktet kun har dialog med flygeren.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

– I de alvorligste tilfellene, kan vi trekke tilbake sertifikatet, og det tar i hvert fall flere dager med saksbehandling, sier Strand.

Tilsynet inndrar hvert år flere flysertifikater i Norge. Men tilsynet har kun dialog med piloten, og ikke med selskapet.

– For å fly skal man ha papirene sine i orden. Det er en mulighet til å lure systemet med falske papirer, også i Norge, sier Strand.

– Vil det aldri være så alvorlig at man ringer flyselskapet og sier at denne personen må ikke sette seg i et fly?

– Vi har ikke hatt noen slike tilfeller i Norge de siste årene i hvert fall. Men hvis man har helt klare forhold, skal man ikke se bort ifra at man avviker de normale prosedyrene hvis man anser det nødvendig for flysikkerheten, svarer Strand.

Skjulte sykdom

Ifølge statsadvokaten har Andreas Lubitz ikke levert den aktuelle sykmeldingen til arbeidsgiver og trolig skjult sykdommen sin overfor arbeidsgiver og kollegaer.

Avisen Bild skrev torsdag at Lubitz led av en alvorlig depresjon i 2009. Han skal ha søkt hjelp hos psykiatere. Han fikk fremdeles privat medisinsk oppfølging etter depresjonen, skriver nyhetsbyrået AFP.

– Dette er saker som man ikke oppdager ved førstegangsinntaket. Dette er ting som kan utvikle seg over tid. En krise som kan oppstå midt i livet, sier Tjensvoll.

Han påpeker at det er umulig å gardere seg 100 prosent mot en slik hendelse.

– Man må lage sikkerhetsrutiner som fanger opp den menneskelige faktor, sier Tjensvoll, og legger til at regelen med to personer i cockpit er en slik rutine.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt