Her jakter de ikke etter narkotika eller våpen, men etter plastposer

Kontrollørene står ved bagasjebåndene på flyplassen i Rwandas hovedstad Kigali. De er verken på jakt etter narkotika eller våpen, men etter plastposer.

Et stort skilt forteller at vi har kommet til et land som har forbud mot poser av plast. Forbudet ble innført allerede i 2008.

– Vi håndhever forbudet, og tilbyr folk poser laget av miljøvennlig materiale, sier miljøagent Derrick Kayiura.

Han stanser en kvinne med en stor rosa plastpose, og informerer henne om forbudet. Danielle Bentson fra Sør-Afrika er overrasket, men alt annet enn irritert når hun må gi fra seg posen:

– Dette er fantastisk. Rwanda er et foregangsland. Hele verden bør følge etter, sier hun begeistret.

Flere afrikanske land følger nå Rwandas eksempel. Sist ut er Kenya, der det fra denne uken er forbudt å bruke, produsere og importere plastposer.

De som bryter forbudt, risikerer bøter på opptil 300 000 kroner og 4 år i fengsel.

Kigalis rene gater

I Rwandas hovedstad er gatene børstet og vasket. Skyskraperne skinner mellom grønne åser.

Det er vanskelig å se for seg at det var her det største folkemordet siden andre verdenskrig fant sted i 1994. Rundt en million mennesker ble slaktet ned i løpet av 100 dager.

I dag er Kigali blant Afrikas reneste og vakreste byer.

– Plastposene forsøplet byen vår. De fløt over alt. Nå er det virkelig rent her i Kigali, sier Uwimana Joyeuse som NRK møter i en av de renskurte gatene.

Den dødelige plastposen

Plast er et stort miljøproblem verden over. Hvert minutt bruker vi rundt to millioner plastposer, ifølge Earth Policy Institute. Og hvert år ender 8 millioner tonn plast i havet, der den gjør stor skade på fugler, fisk og dyr.

• Les også: Eit evig hav av plast

I mange land i Afrika er søppelhåndteringen svært dårlig. Det betyr at posene fører til ekstra stor skade.

I Tanzanias blokkerer posene avløp noe som fører til trafikkaos og ulykker når det regner.

Jordskredet i Freetown i Sierra Leone kunne også trolig krevd færre menneskeliv hvis søppelet hadde vært fjernet fra gatene.

Plast og annen søppel tettet avløpene, noe som førte til at de enorme vannmengdene ikke hadde noe sted å gjøre av seg. Flere enn 1000 personer mistet livet i katastrofen.

Plastposer fylt med regnvann i tropiske strøk, tiltrekker seg også lett mygg med malaria.

I Kenya er plasten som skyller inn over de kritthvite strendene, både negativt for turistindustrien, og sårbare dyrearter.

Tror posene er maneter

– Dette er det beste som har skjedd, sier Ruth Karissa om forbudt mot plastposer i Kenya. Hun jobber for å redde den truede havskilpadden.

Karissa viser NRK en havskilpadde som ligger og flyter på overflaten i en stor kum på «Watamu Turtle Watch». Hun forteller at den hadde forstoppelse da den kom hit til dette senteret i Watamu, langs Kenyas kyst.

– Skilpadder forveksler plastposedeler med maneter, sier hun, og viser hva som har kommet ut med avføringen til skilpadden. Mange små biter av plast.

– Vi håper å redde henne, men det er et dårlig tegn at hun ikke dukker til bunnen, sier Karissa om havskilpadden som så vidt orker å røre på hodet. Nå har guiden med det brennende engasjementet, et håp om at plastposeforbudet kan føre til mindre plast i havet, og flere havskilpadder som overlever.

Plastposer smugles over grensen

I Rwanda er det ikke bare på flyplassen i Kigali at grensen overvåkes av miljøagenter. På grensen til Den demokratiske republikken Kongo saumfarer kontrollørene de mange trailerne som passerer hver dag.

– Det er et problem for oss at plastposer og emballasje fortsatt er tillatt i nabolandene våre. Vi oppdager stadig forsøk på smugling, sier Coletha Ruhamya til NRK.

Hun er generaldirektør i REMA, miljødirektoratet i Rwanda, og er glad for at flere afrikanske land nå innfører lignende forbud.

Seychellene fulgte etter i juli, og nå er det Kenya sin tur. Fra første september er posene forbudt vare i landet.

Dette er tredje forsøk på et slikt forbud i Kenya. Protestene har vært store fra produsentene som hevder 80 000 arbeidsplasser står i fare.

Hvert år deles det ut rundt 100 millioner plastposer på supermarkedene i Kenya, ifølge FN. Posene havner i grøftekanter, langs veiene, på ulovlige dumpingsteder, på landets vakre strender og sårbare safari-savanner.

FN har nylig erklært «krig mot plast», og UNEP-sjef Erik Solheim applauderer Kenyas forbud mot plastposer.

– Kenya har tatt et avgjørende valg for å fjerne en stygg flekk på sin enestående naturlige skjønnhet, sier Solheim i en uttalelse.

Kritikere hevder forbudet og de høye bøtene vil ramme de fattigste hardest. Det diskuteres også om papirposer egentlig er miljøvennlig enn plastposer.

Lignende forbud er også innført i Tunisia, Tanzania, Uganda, Kamerun, Guinea-Bissau, Mali, Etiopia, Botswana, Eritrea, Mauritania, Morokko og Malawi, med vekslende hell. Til tross for forbud er det ofte langt frem til plastpose-frie samfunn.

Omstridt president står bak

I Rwanda er det president Paul Kagame som innførte forbudet mot plastposer.

Kagame er kjent for å styre med hard hånd. Nylig vant han valget i landet med 98 prosent av stemmene. Regimet får kritikk for brudd på menneskerettighetene av blant andre Amnesty.

Men plastposeforbudet er det få som er kritiske til. På supermarkedet Nakumatt i Kigali er det papirposer som gjelder. Kunder forteller NRK at de ikke savner plastposene.

– Norge bør følge Rwanda og bruke papirposer. Det er rett og slett bra for miljøet, sier Ahmed Sempudo som pakker varer i butikken.