32 varmegrader og yr i luften. Caffè latte og cola. Folk ante fred og ingen fare på den fasjonable tyrkiske fortausrestauranten i hovedstaden Ouagadougou søndag kveld.
Idyllen ble brutalt brutt da væpnede menn angrep restauranten. De skjøt og drepte minst 18 personer, blant dem flere kvinner og barn. Blod farget caffè latten rød.
Dette vil ikke bli det eneste angrepet.
1. Terrorgruppene i nabolandet er ikke slått
Burkina Faso grenser mot Mali, der et utall opprørsgrupper har operert siden 2012. Flere av dem har tilknytning til Al Qaida. Denne uken ble to FN-baser angrepet i Mali, landet der flest FN-soldater blir drept.
- Les mer om angrepene:
Søndagens angrep i Burkina Faso kan være et tegn på at disse gruppene i økende grad opererer utenfor Malis grenser. De utfører allerede angrep i nabolandet Niger. Hittil har ingen spesielle grupper påtatt seg skylden for angrepet søndag.
Angrepene skjer til tross for at det internasjonale samfunnet, med Frankrike i spissen, har engasjert seg militært i kampen mot terror i Sahel-beltet. Norge er også med i alliansen.
Al Qaida har allerede utført angrep i Burkina Faso. Da et hotell ble angrepet i hovedstaden i januar i fjor, tok Al Qaida gruppen al-Murabitoun på seg skylda. Hotellet lå i samme gate som restauranten som ble angrepet søndag kveld.
Denne gruppen har sverget lojalitet til Mokhtar Belmokhtar, mannen som blir kalt «Den enøyde terroristen». Det var han som stod bak angrepet mot Statoils gassanlegg In Amenas i Algerie i 2013, der fem nordmenn ble drept.
I høst skal kampen mot terror i Sahel styrkes med 5000 soldater fra en regional styrke.
2. Militante islamister herjer i nord
Burkina Faso har fått en ny militant, islamistisk fiende innenfor sine egne grenser.
En radikal imam som kalles Ibrahim Malam Dicko, leder bevegelsen Ansarul Islam, «Islams beskyttere».
Denne gruppen tok på seg skylda for angrepet mot to politistasjoner i februar i år.
Dicko selv skal ha vært fengslet i Mali før han returnerte til hjemlandet og startet bevegelsen.
Folk som bor i den nordlige Soum-provinsen, forteller til BBC at alle skolene i provinsen er stengt, og mange hus forlatt. Bevæpnede menn raner butikker og plager folk.
Det er ifølge BBC økende misnøye i Burkina Faso med myndighetens håndtering av angrepene. Mange frykter at denne terrorgruppen skal utvide sine angrep til resten av landet.
Regjeringen har tilbakekalt soldater som er i fredsbevarende operasjoner utenlands. Det spørs om det er nok.
3. Tidligere elitesoldater kobles til terrorgruppe
Folk i Burkina Faso kjenner smaken av frykt. I 27 år styrte diktatoren Blaise Compaoré landet med jernhånd. Hans personlige livvakter var kjent for svært brutale metoder.
I 2014 hadde folk fått nok. Parlamentet ble satt i brann. Diktatoren ble tvunget til å forlate landet i en revolusjon som ble en inspirasjon for protestbevegelser over hele Afrika.
Men nå forteller BBC at tidligere medlemmer av presidentens livgarde har sluttet seg til de militante islamistene, både i Mali og nord i Burkina Faso.
Eks-soldatene kan ha funnet en ny måte å terrorisere befolkningen på.
4. Fattige og frustrerte
Burkina Faso skårer dårlig på viktige statistikker. Landet er fortsatt et av verdens fattigste. 45 prosent av befolkningen lever på mindre enn åtte kroner dagen, viser statistikk fra FN.
Fattigdommen gjør det lettere for radikale imamer å rekruttere frustrerte, unge menn. Her har forskeren Trond Waage et interessant uttrykk. Han skriver i en kronikk i Aftenposten at ugjerningene til Boko Haram i Nigeria kan forstås som «de indoktrinerte fattiges opprør».
Da diktatoren Compaoré ble tvunget på flukt for tre år siden, begynte en ny epoke for Burkina Faso. Folk drømte om å komme ut av fattigdommen, og om et demokratisk styresett.
Det første demokratiske valget ble holdt året etter, og tallene fra Verdensbanken viser en svak økonomisk vekst.
Her ligger også håpet for de 19 millioner innbyggerne i dette vestafrikanske landet.