Aquino døde klokka 3.18 lokal tid natt til lørdag, opplyser familien. Den tidligere presidenten fikk en kreftdiagnose i mars 2008.
– Hun hadde villet takket dere alle for kjærligheten og støtten dere har gitt henne. Det var det hun ønsket – at vi ber for hverandre og for landet vårt, sa sønnen hennes, Benigno Aquino Jr., etter at moren var gått bort.
Regjeringen på Filippinene erklærte en tidagers landesorg etter dødsfallet og varslet at Aquino ville bli æret med en begravelse på statens bekostning, noe familien takket høflig nei til.
Folkemaktrevolusjon
Aquino var enken etter opposisjonslederen Benigno «Ninoy» Aquino, som ble likvidert da han kom hjem fra eksil i USA i 1983. Corazon beskyldte umiddelbart landets mangeårige leder, general Ferdinand Marcos, for attentatet.
Etter ektemannens død ble Corazon stående i spissen for en stor demokratibevegelse, og hun utfordret Marcos i presidentvalget i 1986. Generalen ble erklært vinner, men valget var gjennomsyret av valgfusk og fordømt av en rekke land.
Kontroversene fikk likevel to av Marcos øverste håndlangere til å vende ham ryggen, hvorpå en million mennesker samlet seg med rosekranser utenfor to militærleire i Quezon by for å beskytte avhopperne mot militæret.
Tre dager etter at denne såkalte folkemaktrevolusjonen i praksis hadde veltet det gamle regimet, sverget Corazon Aquino presidenteden. Allerede samme natt stakk Marcos og kona hans av.
– Nåtidens Jeanne d’Arc
Selv om Aquinos seks år som president ikke ble like vellykket som selve maktovertakelsen, fikk hun likevel æren av å innføre et demokratisk styresett i landet. I tillegg inspirerte hun politiske dissidenter verden over, fra Pakistan til Sør-Afrika til Latin-Amerika.
Mange har omtalt henne som en nåtidens Jeanne d’Arc – både fordi den spede kroppen huset en inspirerende lederskikkelse, og på grunn av motet Aquino utviste da kulene hvinte om ørene hennes. Hennes seks år ved makta ble nemlig preget av utallige kuppforsøk, naturkatastrofer og økonomisk nedgang.
Corazon Aquino fortsatte å spille en aktiv rolle i filippinsk politikk etter hun gikk av i 1992. Hun samlet blant annet en halv million demonstranter da etterfølgeren hennes prøvde å utvide presidentperioden sin, og hun prøvde å få sittende president Gloria Macapagal Arroyo fjernet da en av hennes politiske allierte ble anklaget for korrupsjon og valgfusk.
Arroyo hedrer likevel demokratikjempen på hennes dødsdag.
– Vi har mistet en nasjonalskatt. Hun ledet landet mot en lysere fremtid, sier hun.