FN: Pandemien bremser opp­varmingen med 0,01 grad

Koronapandemien har ført til at verden slipper ut 7 prosent mindre CO₂ i år enn i fjor. Det bringer likevel ikke verden nærmere å nå målene i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 2 grader.

En mann går nedover en øde gate i Perus hovedstad Lima i år. Over hele verden har koronapandemien ført til mindre trafikk og dermed også lavere utslipp av CO2.

En mann går nedover en øde gate i Perus hovedstad Lima i år. Over hele verden har koronapandemien ført til mindre trafikk og dermed også lavere utslipp av CO₂.

Foto: Rodrigo Abd / AP

Til tross for store kutt i CO₂-utslipp i 2020, er verden på kurs mot en global oppvarming på over 3 grader i år 2100.

Det går frem av Emissions Gap Report 2020, som er FNs årlige statusrapport om klimaet i verden.

– 2020 er på kurs til å bli et av de varmeste som er registrert, der skogbranner, stormer og tørke fortsetter å føre til ødeleggelser, sier UNEP-sjefen, danske Inger Andersen.

Grafene fra UNEP viser at CO2-utslippene i verden har steget siden 1990.

Grafene fra UNEP viser at CO₂-utslippene i verden har steget siden 1990.

Foto: UNEP

Kan ha nådd utslippstoppen

Tallene viser at det i 2019 ble sluppet ut 59,1 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Tallet inkluderer endringer i bruk av land og er det høyeste som er målt noen gang.

Forskningsdirektør Glen Peters ved Senter for klimaforskning, Cicero, er en av forfatterne bak rapporten. Han sier at 2019 kan vise seg å bli det året i historien med størst utslipp.

– Det er mulig at vi har nådd toppen. Før 2020 var det noen tegn til av vi hadde nådd utslippstoppen. Pandemien gjør det mer sannsynlig at det har skjedd, sier han til NRK.

På grunn av koronapandemien vil utslippene i 2020 trolig være rundt 7 prosent lavere enn i fjor. Det vil likevel bare føre til at temperaturen i 2050 blir 0,01 grad lavere enn den ville ha vært uten pandemi.

Grunnen til at årets nedgang vil ha så liten effekt på oppvarmingen, er at CO₂ samler seg opp i atmosfæren. Hvert års utslipp legger seg på toppen av tidligere års.

For illustrere effekten sammenligner Peters klimaet vårt med et badekar. Utslippene er kranen som står på full guffe.

– Det som skjer nå, er at vi skrur ned kranen litt. Badekaret fortsetter å fylles opp, bare litt saktere enn før, sier han.

126 land har lovet nullutslipp

Glen Peters

Årets klimarapport er den 11. i rekken. – Det er irriterende at gapet mellom hva som trengs og hva som loves er det samme som tidligere år, sier forskningsdirektør ved Cicero, Glen Peters.

Foto: Cicero

I november 2020 hadde 126 satt seg mål om netto nullutslipp av CO₂. Landene representerer til sammen 51 prosent av de globale utslippene.

I løpet av 2020 har land som Japan, Sør-Korea og Canada satt seg som mål å bli utslippsfrie innen år 2050. Kina har satt seg som mål å nå netto nullutslipp i 2060.

Det er ventet at USA under president Joe Biden også vil legge frem planer om netto nullutslipp innen 2050.

Skjer det, vil land som til sammen representerer 63 prosent av utslippene ha en null-målsetting.

Glen Peters sier at noen av løftene om nullutslipp er betydningsfulle dersom de blir satt ut livet.

Særlig er han opptatt av at Kina lover å bli karbonnøytralt innen år 2060. Landet står i dag for over en fjerdedel av verdens totale utslipp.

– Kina er stort. Hvis det gjennomføres, er det en ny virkelighet, sier Peters.

Tallene fra UNEP viser enorme forskjeller i hvem som står bak utslippene. Mens den rikeste prosenten står bak 15 prosent av de globale utslippene, står den fattigste halvparten for 7 prosent.

Gir ingen beste karakter

Selv om mange land har satt mål om nullutslipp 30 og 40 år frem i tid, er det lite skryt for den politikken landene fører i dag.

– Jeg mistenker at mange land har satt seg nasjonale mål om utslippskutt som ikke er i tråd med løftene om nullutslipp. Men jeg tar gjerne feil, sier Glen Peters.

Tyske New Climate Institute setter hvert år opp en rangering (CCPI) som ser på hvordan forskjellige lands politikk gjør det i forhold til målene i Parisavtalen.

Mandag kom årets indeks og det er det ingen land som får den beste karakteren. CCPI kårer Sverige til landet med den mest klimavennlige politikken, foran Storbritannia og Danmark.

Norge klatrer fra 9. plass i fjor til 5. plass i år. USA er sist av de 58 landene som er vurdert.

– Selv om alle land gjorde like mye som dem som ligger øverst, vil det ikke være nok til å unngå farlige klimaendringer, sier CCPI.

Et kullfyrt kraftverk i Kinas nordøstlige Shanxi-provins.

Kina står for over en fjerdedel av verdens CO2-utslipp, mye på grunn av kullfyrte kraftverk som dette i den nordøstlige Shanxi-provinsen.

Foto: GREG BAKER / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt