Eva Joly venter tøffe tak

Joly er kjent som en uredd og kompromissløss korrupsjonsjeger i Frankrike. Nå vil hun bruke kreftene sine på å kjempe for miljøvern og de svake i samfunnet.

– De siste 30 årene har forskjellene vokst. Det er fordi de har levd i et ultraliberalt samfunn i over ti år, hvor regjeringen ikke har hatt mot til å kreve inn skatter, og har levd mye på lån og gitt skattegaver til de rikeste, sier Joly til NRK.

De grønne har nå utvidet sitt politiske program, og satser på troverdighet på finanssiden, forteller Joly.

– Jeg bærer også med meg de sakene jeg har brent for i mange år. Det kan ikke bli rettferdighet i verden så lenge vi lar skatteparadisene regjere, og så lenge korrupsjonen også ødelegger tillitsforholdene, sier hun.

Kontroversiell kandidat

Norsk-franske Eva Joly er historiens første franske presidentkandidat med to statsborgerskap, men hun er kontroversiell i Frankrike.

Av ytre høyre blir hun kritisert for sitt doble statsborgerskap, og for å ikke være fransk nok.

Les: - Eva Joly må velge land

Denne uken ble det også bråk da hun på nasjonaldagen foreslo at militærparadene burde byttes ut med et realt folketog , noe som skapte ramaskrik både til høyre og venstre i fransk politikk.

Der gjorde hun en tabbe, sier folk på gata i Paris. Militæret er symbolet på 14. juli, alle franskmenn er enige om det.

Men i Paris kommer det også folk som vil gi sin støtte til Eva Jolys forslag.

Les også: Joly kan få nøkkelrolle i Frankrike

– Frankrike stritter imot

Joly har ikke valgt seg ut noen hjertesak, men benytter muligheten til å forklare partiets miljøsynspunkter når det er aktuelt.

– Jeg snakker nå veldig mye om krisen i Hellas, forklarer hvordan man kan gjøre det på en annen måte, og hva Europas ansvar egentlig er, sier hun.

Europa er truet av en akutt gjeldskrise, og Joly mener Frankrike stritter imot en eventuell løsning.

– Vi må innse at vi ikke kan betale denne gjelden. Ingen tror i dag at Hellas’ økonomi er i stand til å betale ned 300 milliarder. Det betyr at vi må gå til gjeldssanering, og det kan ikke være under 30 prosent. Markedet har allerede integrert dette behovet, men det er politisk motstand, sier hun.

Les også: EU legger tungt press på Hellas

I Frankrike har president Nicolas Sarkozy et tett forhold til bankene, som bærer en stor del av den greske gjelden.