Siden gjeldskrisen brøt ut i Hellas på slutten av 2009, har EU gjennom forskjellige komplekse mekanismer satt av enorme summer for å støtte kriserammede land og ikke minst europeiske banker.
Totalt er rundt 700 milliarder euro – vel 5200 milliarder norske kroner – satt av til å håndtere krisene.
Samtidig er lite blitt gjort for å håndtere de ødeleggende sosiale virkningene av krisen, med over 26 millioner arbeidsløse innenfor EU-området.
I Hellas, Spania og deler av Italia og Portugal er nå ungdomsarbeidsløsheten over 50 prosent.
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Under en demonstrasjon i Lisboa i fjor vår mot ungdomsarbeidsledighet hadde demonstrantene teksten «Vi er alle grekere» på banneret. Prosentatallene over ungdomsarbeidsløsheten er fra april i fjor, siden er det blitt verre i alle de fem landene.
Foto: Armando Franca / APSkal diskutere «ungdomsgaranti»
Den tyske sosialdemokraten Martin Schultz har siden nyttår vært president i EU-parlamentet, og dermed den øverste felleseuropeiske valgte politikeren.
57 år gamle Martin Schulz avsluttet i sin tid utdanningen etter videregående skole og begynte i lære i en bokhandel.
Foto: Yves Herman / ReutersHan advarer nå kraftig mot de sosiale virkningene av krisen, som han mener kan true hele EUs eksistens.
– Vi reddet bankene, men kan ha mistet en generasjon. En av de største truslene mot Den europeiske union er at folk fullstendig mister troen på at EU kan løse problemene deres. Og hvis den unge generasjonen mister tilliten, da er i mine øyne EU i virkelig fare, sier Martin Schultz til nyhetsbyrået Reuters.
De siste tallene viser at 57 prosent av grekere mellom 15 og 24 år står uten arbeid. I Spania er det mange universitetsutdannede i 30-årene som aldri har hatt en jobb.
- Les også:
EUs statsledere skal diskutere de sosiale virkningene av den økonomiske krisen på et toppmøte denne uken.
Blant planene som skal diskuteres er å opprette en «ungdomsgaranti», som skal sikre folk under 25 år at de enten får tilbud om jobb, ytterligere utdanning eller arbeidstrening i løpet av de første fire månedene etter at de har forlatt skole eller blitt arbeidsløse.
«Ungdomsgarantien» er en del av et program på seks milliarder euro, 45 milliarder norske kroner, som skal bekjempe ungdomsarbeidsløsheten i det verst rammede områdene i Europa.
Nyhetsbyrået Reuters skriver at politiske analytikere mener at tiltaket kommer for sent og er for lite.
– Trenger like mye som til bankene
EU-president Martin Schulz forteller om en spansk kvinne han nylig møtte i en debatt om hvorvidt unge mennesker blir ofret til fordel for bankene.
– Hennes spørsmål var i praksis «Dere har gitt 700 milliarder euro til bankvesenet, hvor mye penger har dere til meg», forteller Schulz.
– Hva var svaret mitt? Hvis vi har 700 millioner euro til å stabilisere bankvesenet, må vi ha minst like mye til å stabilisere ungdommen i slike land, sier EU-presidenten.
– Best utdannede generasjon
57 år gamle Martin Schulz avsluttet i sin tid utdanningen etter videregående skole og begynte i lære i en bokhandel.
Med dagens kompetansekrav kreves det med utdanning for å få jobb i en rekke yrker enn det dagens EU-president tok med seg ut i arbeidslivet tidlig på 1970-tallet.
I løpet av de siste 40 årene har økte inntekter i land som Hellas, Italia, Portugal og Spania satt familier fra arbeiderklassen i stand til å høyere utdanning for første gang i historien.
– Hellas, Spania og Italia har den kanskje best utdannede generasjonen de har hatt i sine land noen gang. Foreldrene har investert mye penger i barnas utdannelse, de har gjort alt riktig, sier EU-presidenten.
Nå ser EU-presidenten at den store investeringen i utdannelse ikke ser ut til å kaste noe av seg.
– Når de nå er klare til å gå ut i arbeidslivet, sier vi «Ingen plass til deg». Vi er i ferd med å skape en tapt generasjon, sier den fremste folkevalgte innen EU.
