Tusk var fredag på besøk i Dublin for å diskutere brexitforhandlingene med Irlands statsminister Leo Varadkar.
EU-presidenten har gitt Storbritannias statsminister Theresa May frist til mandag 4. desember. Innen den tid må hun legge fram det Tusk selv kaller et «endelig» britisk tilbud i forhandlingene om vilkårene for skilsmissen mellom EU og Storbritannia.
En ordning for grensa mellom Irland og Nord-Irland står nå igjen som den vanskeligste floken i samtalene.
– Det var Storbritannia som startet brexit. Det er deres ansvar å legge fram et troverdig løfte om å gjøre det som trengs for å unngå en hard grense, sa Tusk da han møtte pressen sammen med Varadkar.
Vetorett
Når forslaget fra Storbritannia foreligger, vil EU forhøre seg med irene for å sjekke om det er godt nok for dem, ifølge Tusk.
– Hvis det britiske forslaget er uakseptabelt for Irland, vil det også være uakseptabelt for EU. Jeg vet at dette kan være vanskelig å forstå for enkelte britiske politikere, men slik er logikken bak det faktum at Irland er medlem av EU, mens Storbritannia er på vei ut, sa han.
Storbritannia må komme med tydelige forpliktelser for at Irland skal si seg fornøyd, understreket Varadkar.
– Men jeg mener vi med riktig innsats og riktig politisk vilje kan nå enighet, sa han.
Lunsjmøte på mandag
Storbritannias tilbud skal etter planen legges fram for EU når statsminister May kommer til Brussel mandag for å spise lunsj med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.
Han vil deretter ta med seg tilbudet og diskutere det med resten av kommissærene på onsdag.
En anbefaling vil så bli lagt fram for stats- og regjeringssjefene i EU, som etter planen skal ta stilling til tilbudet under toppmøtet i Brussel 14. og 15. desember.
Er tilbudet godt nok, vil de gjøre et vedtak om å åpne forhandlingenes fase to.
To faser
I fase én har EU og Storbritannia utelukkende diskutert vilkårene for selve skilsmissen.
Foruten spørsmålet om hvilke ordninger som skal gjelde langs grensa mellom Irland og Nord-Irland, har disse forhandlingene handlet om rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i EU og om hvor mye penger Storbritannia skal spytte inn i EUs pengekasse.
I fase to skal partene også diskutere overgangsordninger og rammene for en framtidig handelsavtale, noe Storbritannia ønsker sterkt å komme i gang med.
Sinte unionister
De siste dagene har britiske aviser vært fulle av spekulasjoner om hva britene har lagt på bordet av tilbud for å blidgjøre EU.
The Times skrev tidligere i uka at britene blant annet hadde foreslått å delegere makt i enkelte spørsmål fra regjeringen i London til de regionale myndighetene i Nord-Irland, for slik å gjøre det mulig å samordne tollregimene i Irland og Nord-Irland også etter brexit.
Men dette forslaget har satt sinnene i kok hos det nordirske unionistpartiet DUP. Foreslår toryregjeringen noe som fører til forskjellsbehandling mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, kan den ikke lenger regne med DUPs støtte, advarer partiet.
Det gjør situasjonen vanskelig for toryene, som er avhengige av DUP for å få flertall i Parlamentet.