Hvor er kong Charles?

Forventningen var at mannen som hadde ventet lengre enn noen skulle være full av virkelyst, klar til å reformere det britiske kongehuset. Har det skjedd?

En tur i en nabolagspark i London gir et greit bilde av britenes syn på Charles III:

– Han har vært ganske stille.

– Han har ikke gjort så mye som dronningen gjorde.

– Han har ikke fått utrettet noe særlig.

Aner vi en skuffelse? Det er mulig han skapte for høye forventninger til seg selv.

Agendaen som forsvant

Som kronprins, eller prinsen av Wales, var Charles opptatt av klima og miljø, barn og unge, tradisjonelt landbruk og arkitektur. Han hadde en agenda, fikk ting til å skje. Til noens glede, andres forargelse.

Nå sliter britene med å se hvor engasjementet til monarken Charles ligger. Det var ventet at han skulle slanke «The Firm», modernisere det britiske kongehuset, snu skuta. I stedet ser det ut til at skipet seiler videre i samme farvann som før.

Dronning Elizabeths bortgang etter 70 år på tronen var et sjokk for mange briter. En æra var over. Stabiliteten var borte. Noe nytt og ukjent var på vei.

Stabilitet i urolige tider

Den stabiliteten dronningen representerte var spesielt etterspurt akkurat rundt hennes død. To dager tidligere hadde hun ønsket en ny statsminister velkommen. Det politiske Storbritannia var i krise. Brexit, pandemi, «partygate» og krig hadde satt sitt preg på både politisk ledelse og folkets tiltro til den.

Det gikk bare noen få uker før også kong Charles måtte ta imot en ny statsminister. Liz Truss' periode i Downing Street ble rekordkort. På mindre enn to sommermåneder hadde britene tre statsministre. Og altså to monarker.

Et monarki kan tilby kontinuitet der politikken er flyktig. Folket velger ikke sin konge eller dronning. Monarken er der om man vil eller ei. Det kan være på både godt og vondt, avhengig av monarkens hensikter og evner, men det er stabilt så lenge det varer.

Dårlig timing

Timingen for de forventede store omveltningene i kongehuset har ikke vært den beste for Charles. Folk har knapt hatt råd til mat og tak over hodet. Landets økonomi er i krise, 7 millioner briter står i helsekø og asylpolitikken splitter folket.

Kongen ser ut til å ha prioritert kontinuiteten, kanskje for å være en slags motvekt mot kriser og politisk kaos. Dessuten er han konge i et konservativt land. Ikke alle vil juble over store endringer i en så tradisjonstung institusjon.

Mangel på handling

Til tross for sin lange tid i læra for denne jobben, skal den snart 75 år gamle monarken ha blitt overrasket over hvor mye arbeid det er å være konge, skal vi tro avisa The Times. Der sier en anonym kilde nær kongen at «den økte arbeidsmengden kom som en uventet byrde på ham».

Han er samtidig mer komfortabel i rollen han har nå enn tidligere, ifølge avisas kilder. Han beskrives som utålmodig etter å få noe gjort i sine kampsaker. Det er også hans undersåtter i parken i London.

– Jeg forventet mer handling i miljøsaker.

– Han burde gi tilbake gjenstander kongehuset har fått fra tidligere kolonistater og ta et oppgjør med slaveriet.

– Han nyter å reise verden rundt, men han tilfredsstiller ikke mange, tror jeg.

Den karolinske æra

Ett år inn i hans regenttid er det vanskelig å se en tydelig retning for kong Charles' periode, som kalles den karolinske tidsepoken. Det er en utfordring å være upolitisk og samtidig engasjert. Men det skjer da noe:

• Det er ventet at kong Charles snart skal lansere et prosjekt for å hindre at spiselig mat kastes. Ifølge The Times syns han det er absurd at det kastes tonnevis av mat samtidig som folk sulter.
• Han utelukker ikke å delta på FNs store klimakonferanser.
• På ulike måter har han vist en interesse for flyktningers og innvandreres situasjon.
• Kong Charles skal i høst på statsbesøk til Frankrike, et besøk som ble avlyst på grunn av opptøyer tidligere.
• Han har også flere andre utenlandsoppdrag på trappene.

Så det er det at han ikke gjør noe. Men han gjør ikke det folk forventet at han skulle gjøre annerledes enn moren.

Prins William er mer populær

Det går riktignok oppover med Charles III på popularitetsmålingene, men kanskje er det betegnende at dronning Elizabeth fortsatt troner øverst.

Den nåværende prinsen av Wales, prins William, er mer populær enn sin far. To av tre (67 %) sier til meningsmålingsinstituttet YouGov at de har et positivt inntrykk av ham, mens bare litt over halvparten (55 %) sier det samme om kongen.

Det kan se ut til at kong Charles har slått seg til ro med å representere kontinuiteten og stabiliteten. Hadde Charles vært yngre og tidspunktet et annet, så hadde han kanskje blitt en mer radikal konge. Reformene kunne blitt flere.

Hastverk

Etter ett år, ser det ut til han vil overlate til sønnen å gjøre de store omveltningene i det britiske kongehuset. Og kanskje kommer det om ikke altfor lenge, undrer folk i parken:

– Jeg ser ikke for meg at Charles er konge særlig lenge. Fordi han innser at folk heller vil ha William, som er yngre.

Men det er også trøst å finne:

– Det er ikke en konges konstitusjonelle rolle å oppnå noe. Han skal forene folket. Og det mener jeg Charles har gjort.

Mange vil si seg uenige i at britene er særlig forent. De synes mer splittet i synet på monarkiet enn tidligere, som i de fleste saker for tiden. Polarisering og fraksjoner preger både offentligheten og nabolag.

Der moren fikk 70 år til å skape sitt ettermæle, har Charles foreløpig bare hatt ett. Det er for tidlig å sette to streker under svaret på hva slags kongen han er eller blir. Men skal han sette sitt stempel på det britiske kongehuset, må han gjøre det snart.

I november fyller han 75 år. Hans tid på tronen blir kortere enn morens. Og mens folk i parken snakker om abdikasjon, venter hans populære sønn i kulissene.