Et diplomatisk jordskjelv i Midtøsten

Hopp til innhold

Det er uhyre sjelden arabiske land inngår avtaler med Israel. Faktisk har det bare skjedd to ganger tidligere.

En gang er med Egypt etter Camp David-avtalen i 1979. Den andre gangen var med Jordan i 1994, i kjølvannet av Oslo-prosessen.

Hver gang har amerikanerne stått sentralt. Det gjør de også denne gangen. President Donald Trump ser ut til å kunne innkassere en solid diplomatisk seier inn mot valget til høsten.

Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

I et rosenrødt scenario vil denne avtalen åpne opp en fastlåst region, og bedre økonomien. Først i landene som er involvert, deretter i nabolandene, og palestinerne vil få nye muligheter.

Men det er mange snubletråder.

Hvor godt forberedt er de?

Djevelen sitter i detaljene. Det vet alle forhandlere, og i hvert fall de som jobber med diplomati i Midtøsten.

Trump overrasket de aller fleste med denne avtalen. Fordelen er at de har kunnet forhandle i fred for press. Men for å holde noe så oppsiktsvekkende hemmelig, kan kun en liten gruppe ha vært involvert i forhandlingene.

Ulempen er da at avtalen vanskelig kan ha blitt forankret skikkelig, og spørsmålet er hvor detaljert de har gått til verks.

Som forskeren Kristian Ulrichsen påpeker, skriver kronprins Mohammed Bin Zayed at Israel og De forente arabiske emirater er enige om å samarbeide framover og lage et veikart for å etablere diplomatiske forbindelser. I pressemeldingen som Trump sendte ut, stod det derimot at de var enige om å etablere «fulle diplomatiske forbindelser».

Forskjellen er stor. Det trenger ikke bety noe, men kan gjøre det vanskelig framover.

Netanyahus uttalser om at annekteringsplanene ligger fast, peker i samme retning.

Hva gjør Gulfen og den arabiske verden?

De forenete arabiske emirater (FAE) er en av de mektigste aktørene i Midtøsten, men langt fra den eneste. De er involvert i et komplekst maktspill med sine naboer, i første rekker Saudi-Arabia og Qatar. Begge land kan ha interesse av å ødelegge denne prosessen dersom de ikke har vært skikkelig inkludert i forhandlingene.

Selv om Jordan og Egypt ikke har den samme tyngden som de en gang hadde, er det også fortsatt slik at det er umulig å få til en bærekraftig avtale uten at de også tas med.

Et annet spørsmål er hva Iran og deres allierte, i første omgang Hizbollah, nå vil gjøre.

De er begge uttalte fiender av Israel og har interesse av å ødelegge denne prosessen. Tyrkia kan også ha interesse av å blande seg inn.

Hva gjør bosetterne?

Israels statsminister Benjamin Netanyahu er under sterkt politisk press på hjemmebane. Han har en korrupsjonstiltale hengende over seg og det har vært gateprotester mot ham på grunn av hans håndtering av koronapandemien.

I avtalen, slik den er kommunisert, skal annekteringsplanene midlertidig stanses. Når Netanayhu nå sier planene likevel ligger fast, kan det tolkes som et forsøk på å komme bosetterbevegelsen i forkjøpet.

Spørsmålet er om han når fram med dette budskapet. Hvis ikke må han regne med å få bosetterbevegelsen mot seg. Det igjen kommer til å gjøre hans politiske situasjon enda vanskeligere. Han gikk tross alt til valg på å innlemme deler av Vestbredden i det israelske territorium.

Hva gjør palestinerne?

Palestinerne har lenge vært marginalisert i internasjonal politikk. De må likevel med, i en eller annen forstand, om det skal ble en avtale. De har boikottet USAs forhandlingsframstøt blant annet fordi USA har erklært Jerusalem som Israels hovedstad. Det igjen har gjort det vanskelig å komme noen vei med de amerikanske forhandlingsplanene.

Avtalen mellom FAE og Israel ser ut til å være et flankeframstøt fra amerikanerne. Altså at fordi frontlinjen mellom israelere og palestinere står fast, går de i stedet rundt ved å få FAE til å legge press på palestinerne.

FAE har sagt at de med dette ønsker å få til en tostatsløsning, men de første palestinske reaksjonene tyder på at det blir vanskelig.

Avtalen mellom Israel og De forente arabiske emiratene er et diplomatisk jordskjelv. Men det gjenstår å se hvor stort utslag på skalaen det kommer til å gjøre.