Annektering vil «merkes for generasjoner»

I dag er datoen som er blitt nøye fulgt med på, både av israelere, palestinere og resten av verden.

Fra 1. juli åpner nemlig den israelske regjeringen for annektering av deler av okkuperte Vestbredden, inkludert Jordan-dalen. Av palestinerne er det blitt kalt dødsstøtet for tostatsløsningen. Av Israels statsminister Benjamin Netanyahu er det blitt kalt «historisk mulighet».

Israels forsvarsminister Benny Gantz sier imidlertid at statsminister Netanyahus planlagte annektering utsettes inn til videre på grunn av koronakrisen.

– Alt som ikke har med kampen mot koronaviruset å gjøre, må vente, sa Gantz.

Uansett vil en annektering av okkuperte palestinske områder kunne endre både kartet og utsiktene for fred.

Ulovlig

FN kaller enhver annektering – som vil legge okkuperte palestinske områder under israelsk lov – ulovlig.

– Annektering er ulovlig. Punktum. Om det er 30 prosent av Vestbredden eller 5 prosent, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, i en uttalelse denne uken.

– Jeg er dypt bekymret for at selv en minimal annektering vil føre til økt vold og tap av liv.

Hun sa videre at annekteringen av områdene som Israel har okkupert siden krigen i 1967, vil kunne få katastrofale konsekvenser for menneskerettigheter i hele Midtøsten. Konsekvensene av en annektering vil kunne «merkes for generasjoner,» ifølge Bachelet.

• Les også: Bekymret for annektering av Jordandalen

Diplomatiske konsekvenser

Kritikk, fordømmelse og advarsler er også kommet fra mange europeiske og arabiske land.

I en sjelden kommentarartikkel i en israelsk avis advarte ambassadøren fra De forente arabiske emirater til Washington, om at annektering vil kunne skade et varmere forhold mellom Israel og Gulf-statene.

– Planer om annektering og samtaler om normalisering er en motsetning, skrev han.

Jordan har på sin side truet med trappe ned eller å trekke seg fra fredsavtalen med Israel fra 1994.

EU – som er Israels største handelspartner – sier at de vil bruke diplomatiske midler for å motvirke annektering. Noen medlemsland har bedt om tøffere midler, som sanksjoner, men det later til å være liten støtte for det foreløpig.

I forrige uke skrev mer enn 1000 medlemmer av det europeiske parlamentet et brev der de fordømte planene og advarte om konsekvenser.

– Annektering vil være fatalt for muligheten for israelsk-palestinsk fred og utfordre de helt grunnleggende normene i internasjonale relasjoner, heter det i brevet.

Palestinske ledere har brutt alt samarbeid med Israel og USA, og har bedt verdenssamfunnet om å reagere kraftig.

• Les også: Abbas vil bryte bånd til Israel på grunn av annektering

30 prosent

Det er foreløpig ikke kjent akkurat hvilke områder den israelske regjeringen planlegger å annektere. Ingen konkrete, detaljerte planer eller kart er blitt offentliggjort.

Men annekteringsplanene baserer seg på Donald Trump sin plan for Midtøsten, som ble offentliggjort i januar i år. Den åpner for å annektere rundt 30 prosent av okkuperte Vestbredden, deriblant Jordan-dalen. Planen er blitt kraftig kritisert internasjonalt fordi den bryter med folkeretten.

Det grønne lyset fra USA har imidlertid gitt statsminister Netanyahu en tidsfrist: han vet han har Trumps støtte, men han vet ikke hva som vil skje etter presidentvalget i USA. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden har beskrevet annektering som «uklokt.» Det er usannsynlig at Netanyahu vil ha samme amerikanske støtte for planene hvis Biden vinner valget.

Ikke på planen i dag

Selv om Netanyahu dermed har en slags deadline for å gjennomføre planene, er det foreløpig uvisst akkurat når de eventuelt vil begynne. Regjeringsavtalen mellom statsminister Netanyahu og den tidligere rivalen Benny Gantz åpner for at annektering kan skje fra i dag, 1. juli – men det betyr ikke nødvendigvis at det gjør det.

Den siste uken har det vært tydelige signaler om at det vil ta noe lengre tid.

Gantz sa tidligere denne uken til en utsending fra Det hvite hus – som er i Israel for å diskutere planene – at 1. juli hverken er «hellig» eller at annekteringen haster. Ifølge Gantz skal det være viktigere å først håndtere koronakrisen.

I går sa Netanyahu at regjeringen «vil fortsette å jobbe med» planene «de neste dagene» – en tydelig indikasjon på at de ennå ikke er klare.

• Les også: Rivaler danner "kriseregjering" for å bekjempe koronaviruset

Motstand

Korrupsjonstiltalte Netanyahu møter dessuten en del motstand – både hjemme og ute – over planene.

I tillegg til fordømmelsen fra arabiske og europeiske land, har det den siste tiden kommet rapporter om at den amerikanske regjeringens entusiasme for annektering kan ha kjølnet noe. Trumps svigersønn Jared Kushner – som stod bak Trumps plan for Midtøsten – skal ha advart om risikoen for skade på USAs forhold til Gulf-statene.

Også innad i Israel er det kritikk fra flere hold. Selv bosettergrupper har kritisert planene – ikke fordi de ikke ønsker annektering velkommen i prinsippet, men fordi de mener de ikke går langt nok.

Andre israelere reagerer med et skuldertrekk. Ifølge en meningsmåling utført av den israelske TV-kanalen Channel 10, synes bare 5 prosent av israelere at regjeringen bør prioritere annektering, mens 69 prosent mener regjeringen bør prioritere økonomien.

– Hvorfor promoterer Netanyahu dette når det er så lite interesse i opinionen? spurte analytiker Yohanan Plesner ved The Israel Democracy Institute i en online briefing denne uken, og ga selv svaret:

– Her er det kanskje tre forklaringer. Den ene er å endre fokuset fra en statsminister som er tiltalt og må forsvare seg i retten, til en statsminister som manøvrerer og forsøker å få til et stort diplomatisk gjennombrudd. Her sitter vi og snakker om dette istedenfor rettssaken mot ham. Det andre er at han, som er den mest lengstsittende statsministeren, forsøker å skape sin arv og sitt ettermæle. Det tredje er å legge grunnlaget for nyvalg. Hvis Blått og Hvitt (Gantz’ parti, journ. anmerk.) saboterer planene, er det en mulighet for ham å posisjonere seg for valg.

Steg for steg?

Gitt utfordringene på hjemmebane og advarslene om konsekvenser internasjonalt, tror noen analytikere at Israel – i hvert fall i første omgang – kan komme til å gjennomføre en mer begrenset annektering.

Trumps plan for Midtøsten åpner for å annektere rundt 30 prosent av okkuperte Vestbredden, men kanskje nøyer Netanyahu seg for mindre områder. Muligens vil ha se an reaksjonene og så annektere mer i en eventuell neste fase.

Konsekvensene

Ingen kan vite helt klart hva konsekvensene av en annektering vil bli.

Palestinerne har varslet protester. FNs spesialutsending for Midtøsten har advart om at israelsk annektering og palestinernes svar «dramatisk vil endre lokale forhold og mest sannsynlig trigge konflikt og ustabilitet på okkuperte Vestbredden og Gazastripen.»

Uansett kan det gjøre fred enda fjernere, åpen konflikt nærmere.

Så blir også spørsmålet: hvis en tostatsløsning blir umulig, hva vil da kunne være løsningen på konflikten?