Hopp til innhold

Ekspert om valget på Taiwan: – Tror ikke det vil bli krig

Selv om mange frykter økt spenning etter at Kina-kritikeren William Lai blir Taiwans nye president, mener fredsforsker at krigsfaren er mindre på grunn Xi Jinping og Joe Biden.

Taiwan William Lai

VALGVINNER: William Lai blir Taiwans nye president. Den kinesiske regjeringen sier at dette ikke representerer opinionen på øya.

Foto: Louise Delmotte / AP

– Jeg vil gjerne gratulere William Lai med seieren.

Med de ordene anerkjente den Kina-vennlige presidentkandidaten, Hou Yu-ih, nederlaget t i det som mange eksperter betegnet som ett av verdens viktigste valg i år.

Hou sa at når folket har stemt, må deres vilje respekteres.

Kinesiske myndigheter har kalt visepresident William Lai, som nå tar over som president, en «farlig separatist». De ba velgerne «velge korrekt» for å unngå en militær konflikt.

Kinas offisielle Taiwan-kontor sier i en uttalelse at «Taiwan er Kinas Taiwan» og at valgresultatet ikke gir et riktig bilde av folkets mening. Og at Kinas mål om gjenforening med øya står fast.

Kina kritiserer også vestlige lands gratulasjoner til det taiwanske folket og den nye presidenten.

Les også Vinner en historisk seier på Taiwan

William Lai (Lai Ching-te) og Hsiao Bi-khim.

Vi har snakket med fire forskere om hva William Lais valgseier kan bety for Taiwan.

Tønnesson: – Gjenforening er umulig

President Xi Jinping store mål er å forene Fastlands-Kina og Taiwan. Han gjentar til stadighet at dette er «uunngåelig», senest i sin nyttårstale.

Stein Tønnesson sier en fredelige gjenforening er umulig og at dette skyldes to prosesser:

Den ene er demokratisering. Frem til 1987 var Taiwan var et brutalt, nasjonalistisk-kinesisk diktatur. I 1987 ble unntakstilstanden opphevet og det ble gjennomført demokratiske reformer.

Taiwan har nå i lang tid vært et demokrati, med maktskifter mellom ulike blokker. Samtidig har Folkerepublikken Kina blitt mer autoritær. Dette gjør at befolkningen i Taiwan aldri vil akseptere en fredelig gjenforening.

Den andre er en identitets-endring. Befolkningen på Taiwan oppfatter seg i stadig mindre grad som kinesere. I 1992 svarte 17,6 prosent at de var taiwanere, men ikke kinesere. Nå sier over 50 prosent det.

Samtidig har de som sier de er kinesere gått ned fra 25 prosent til omkring 2,5 prosent. Det er også færre som kombinerer taiwansk og kinesisk identitet.

Derfor er en fredelig gjenforening ikke mulig. Det er Kinas store dilemma.

Selv om Kina bruker sterke ord om Lai, tror ikke fredsforskeren valget av president ender i en militær konfrontasjon, verken mellom Taiwan og Kina eller Kina og USA.

Årsaken er møtet mellom presidentene Xi Jinping og Joe Biden i San Francisco i november.

USAs president Joe Biden sammen med Kinas president X
i Jinping.

USAs president Joe Biden (R) og Kinas president Xi Jinping diskuterte Taiwan da de sammen med sine ministre og rådgivere møttes 15. november 2023.

Foto: Doug Mills / AP

– Etter San Francisco har det vært en viss avspenning når det gjelder Taiwan-spørsmålet, sier Tønnesson og forklarer:

Lenge kom det uttalelser fra Xi som tydet på at han satte seg som mål å gjenforene Folkerepublikken Kina og Republikken Kina på Taiwan i sin tid som leder. Senere har han sagt at det ikke er noen tidsplan, bare at det er uunngåelig at dette må skje.

I kommentarene fra det kinesiske Taiwan-kontoret heter det at foreningen må skje «en gang» eller «til slutt». Dette er uttrykk for et visst måtehold. Man ønsker ikke en konfrontasjon med Taiwan, hvor USAs president har gjort det klart at USA vil gripe inn militært.

Man finner også en moderasjon hos Biden. Presidenten har tidligere bemerket at spørsmålet om uavhengighet er opp til Taiwan, noe som kunne åpne for en folkeavstemning som uvegerlig ville føre til en militær aksjon fra Kina.

– Etter møtet med Xi har Biden sagt at han er motstander uavhengighet. Dette er i tråd med den tradisjonelle amerikanske politikken, som både avskrekker Kina fra å angripe Taiwan og Taiwan fra å erklære seg uavhengig.

Forsider på taiwanske avsier dagen etter presidentvalget.

Forsidene på taiwanske aviser viser frem landets nye president og visepresident. De er begge sterke kritikere av Kina.

Foto: AFP

Gåsemyr: – Vil måtte moderere seg

Påtroppende president William Lai er kjent for å være frittalende når det gjelder Taiwans forholdet til Kina.

Det kan endre seg nå etter at han har vunnet valget, mener Hans Jørgen Gåsemyr.

Lai har vært veldig tydelig på landets uavhengighetspolitikk, mer enn dagens president Tsai Ing-wen. Nå blir han landets nye leder, så han vil sikkert møte press for å moderere seg for å ikke provosere Kina, sier han.

Gåsemyr sier at Lais seier kan føre til økte spenninger med Kina.

Kina er vant til at Taiwan styrer seg selv, men har ført en mer aggressiv politikk overfor landet de siste årene – spesielt når folk på Taiwan har stilt spørsmål om landets fremtid og Kina.

Taiwan

Det demokratiske progressive parti (DPP) feirer valgseieren

Foto: Louise Delmotte / AP

Bøckmann: – Seier for demokratiet

Lais parti, Det demokratiske progressive parti (DPP), som kjemper for Taiwans egen identitet og avviser Kinas territorielle krav på øya, vinner nå presidentposten for en tredje periode, noe som aldri har skjedd før under Taiwans nåværende valgsystem.

Harald Bøckmann mener dette er et tegn på at folket på Taiwan har sterk tillit til demokratiet.

Det progressive partiet har satt i gang en visjon om hvordan man skal utvikle det taiwanske samfunnet. Så tror jeg at det er visjonene for Taiwan som har betydd veldig mye, sier han.

Tilhengere av nasjonalistpartiet Kuomintang (KMT) under valget i Taiwan.

Tilhengerne av nasjonalistpartiet Kuomintang (KMT), som ønsker et nærmere samarbeid med Kina, var skuffet over at deres kandidat ikke ble president. Men alle maktskifter i Taiwan har vært fredelig.

Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters

Hva betyr dette for spenningen med Kina framover?

Det betyr en fortsatt økt spenning, slik som det er i dag mellom de to landene. Samtidig viser det Beijing at det en befolkning som faktisk vet hva de vil ha. Resultatene er det beste beviset for at Taiwan vil fortsette å være et demokrati, sier Bøckmann.

Jeg tolker dette som en tillitserklæring og et uttrykk for at demokratiet i Taiwan er velfungerende.

Han mener at spørsmålet om forholdet til Kina har taiwanerne levd med i 70 år, og er der hele tiden.

Vi har en tendens i Vesten til å overspille betydningen av dette, sier han til NRK.

Taiwan

En DPP-tilhenger med plakaten «Team Taiwan». Partiet kjemper for Taiwans egen identitet.

Foto: ANN WANG / Reuters

Tunsjø: – Parlamentsvalget blir viktig

Ved siden av presidentvalget holdes det også valg til landets nasjonalforsamling.

Det endelige resultatet er ikke kommet lørdag ettermiddag, men foreløpige resultater viser tilbakegang for DPP (Lais parti).

Det kan by på problemer for den påtroppende presidenten.

Hvis opposisjonen får overtaket i parlamentsvalget, så vil det balansere politikken, sier Øystein Tunsjø.

Han mener at det er viktig å fokusere på hvor ryddig valget har vært tross press fra Kina med dataangrep og sanksjoner.

Likevel har Taiwan klart å gjennomføre et demokratisk valg. Det går imot en trend vi ser over hele verden hvor demokratier er under press, selv i USA og Europa.

– Kan seieren føre til en krig?

– Jeg tror ikke vi får en krig nå, men det er klart at Beijing er misfornøyde med dette valgresultatet. De er bekymret over at Taiwan vil bevege seg i en retning som øker Taiwans selvstendighet, men jeg mener det er for tidlig til å si at dette vil utvikle seg til en krig.

Og han fortsetter:

– Men, man kan aldri utelukke det.

SISTE NYTT

Siste nytt

Korrespondentmiddag i Washington. På bildet en smilende Joe Biden.

Biden spøkte med egen alder og kom med stikk mot Trump

Lørdag hadde amerikanske journalister sin årlige korrespondentmiddag med president Joe Biden. Utenfor var det store demonstrasjoner mot krigen i Gaza.