Eksil-keiserinne til NRK: – Iranere vil ta Iran tilbake

Hun har levd lenger i eksil enn i Iran. Men 84 år gamle Farah Pahlavi har ikke mistet håpet om å returnere til sitt hjemland.

– Iranere vil ta Iran tilbake. Er det noe vår tusenårige historie har lært oss, er det at lyset overvinner mørket.

Det sier Pahlavi i et sjeldent intervju med NRK.

Uttalelsen kommer som et ekko etter flere demonstrasjoner på årsdagen for drapet på Mahsa Amini den 16. september, som i fjor startet et folkeopprør mot det sittende regimet.

«Vi er en stor nasjon, vi vil ta Iran tilbake» var et av slagordene iranere ropte på årsdagen.

– Det viser hvor modige iranske kvinner og menn er. Til tross for regimets brutalitet, kjemper de videre for Irans frigjøring, sier hun fra Paris.

Besøkte Norge

Pahlavi var keiserinne av Iran fra 1961 til revolusjonen i 1979 forvandlet det vestlig-allierte monarkiet til en islamsk republikk.

Hun hadde nok ikke direkte politisk innflytelse, men noen forbinder henne med reformer som ga kvinner stemmerett, bedre tilgang til utdanning og mer likestilling innenfor ekteskapet, sier Marianne Hafnor Bøe, som har forsket på kvinnekamp i Iran.

Men en av hennes første oppgaver som keiserinne ble å besøke Norge.

– Vi besøkte Norge etter invitasjon fra kong Olav, som ga oss en varm mottakelse. Jeg har gode minner fra besøket og har mye beundring for Norge og dets folk, mimrer hun.

I dag har keiserinnen høy stjerne blant monarkister og eldre iranere, sier Bøe, men anses som en representant for en anti-demokratisk epoke hos andre.

Men på bakken i Iran har synet på det sekulære monarkiet blitt mer positivt, sier doktorgradsstipendiat Joseph Solomonsen.

– Det har skjedd en endring under folkeopprøret det siste året. I dag er navnene på Pahlavi-monarkene de eneste som ropes i positiv forstand i Iran.

Mandag kveld ropte iranske fotballtilskuere «Reza Shah, hvil i fred» til støtte for grunnleggeren av Pahlavi-styret. Det viser flere videoer publisert av Iran International.

Etter at en allianse av islamister og venstreorienterte veltet monarkiet, ble millioner av iranere drevet på flukt. Noen flyktet av politiske grunner. Andre for å gjenvinne muligheter de mistet i Iran.

For keiserinnen ble det viktig å vise frem hva iranere får til i utlandet.

I fjor møtte hun derfor Nima Shahinian. Han kom til Norge som flyktning, ble med i Forsvaret og tjenestegjorde blant annet i Afghanistan før han nå ligger an til å bli Norges første astronaut.

Møtte stortingspresidenten

Rundt årsdagen for Mahsa Aminis dødsfall møtte Pahlavi også stortingspresident Masud Gharahkhani.

Hun tror at møtet kan motivere unge iranere som drømmer om det samme demokratiet som stortingspresidenten forvalter i Norge.

Den troen deler han.

– Min erfaring er at det betyr noe for undertrykte folk at demokratiske ledere møter personer som representerer dem. Responsen fra folk som bor i Iran har vært overveiende positiv, sier Gharahkhani.

Stortingspresidenten har tidligere møtt den belarusiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja. Han har også møtt iranske opposisjonelle som kvinnerettighetsforkjemper Masih Alinejad og nobelprisvinner Shirin Ebadi.

Det har han også fått motbør for. Gharahkhani, som selv har iransk-kurdisk bakgrunn, fikk kritikk fra partifelle Dler Khurshidi for møtet med keiserinnen. Khurshidi sa at Pahlavi-styret undertrykte hans bestefar som var kurdisk separatist.

Men møtene er positive for utviklingen av en demokratisk kultur blant iranere, mener doktorgradsstipendiat Salomonsen, som sier at iranere har vært politisk splittet.

– Folkebevegelsen i Iran har til hensikt å bevege Iran i demokratisk retning. Det forutsetter at opposisjonen legger vekk politisk posisjonering, noe Gharahkhani legger til rette for når han møter forskjellige opposisjonsfigurer. Så lenge opposisjonen er splittet, er dette i favør av regimet, avslutter Salomonsen.