Dødens regnestykke

Den 31. oktober ble flyktningleiren Jabalia rammet av flere israelske luftangrep.

Bombene førte til at bygninger raste sammen, og mellom 100 og 200 personer skal ha blitt drept i angrepet.

Målet for operasjonen var en militær leder som ble ansett som viktig av det israelske forsvaret, IDF. I etterkant av angrepet sa IDF at de hadde oppnådd målet sitt.

Hvordan Israel velger sine mål er hemmelig, skriver Washington Post, men:

– Ettersom angrepet i Jabalia var planlagt, viser det at Israel må ha en toleranse for sivile tap som er mye høyere enn for eksempel det amerikanske luftforsvaret hadde i krigen mot IS, sier Mark Lattimer i Ceasefire Centre for Civilian Rights til avisa.

Før et luftangrep kan IDF beregne hvor mange sivile som kan bli drept når bomben treffer.

– Jeg vil anta at israelerne gjør det, sier førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga.

Han forteller at det er en matematisk metode for dette.

– Man kan regne det ut på forhånd. Du ser på hvilket våpen du bruker, hva slags mål det er snakk om, hvor nært sivile bygninger er og hvor mange sivile man kan anta er i nærheten. Det er ikke et eksakt regnestykke, men det gir en vurdering av risikoen for sivile tap, sier Haga ved Luftkrigsskolen til NRK.

Talsmann i IDF, Peter Lerner, sier til NRK at han «ikke tror» det er en kalkulering i forkant, men at hvert mål går gjennom et godkjenningsprogram.

– Det er retningslinjer i IDF for hva vi anser som proporsjonalt, sier Lerner.

– Aldri sett en slik intensitet

Så langt har det israelske luftforsvaret utført rundt 15.000 luftangrep i Gaza, opplyser Lerner til NRK.

Til sammenligning ble i overkant av 7000 bomber sluppet over Afghanistan i hele 2019, som var året den USA-ledede koalisjonen bombet som mest.

Over en periode på fem år utførte den USA-ledede koalisjonen mot IS 34.573 luftangrep i Syria og Irak.

– En slik intensitet som vi har sett mot Gaza nå, kan jeg ikke huske å ha sett tidligere, sier Haga ved Luftkrigsskolen.

– Virker som toleransen er skrudd opp

Førsteamanuensis Haga sier det typisk blir satt opp et måltall før et oppdrag som i Gaza.

Det er gradert informasjon, som sier hvor mange sivile det er akseptert å ta livet av i hvert angrep.

Da norske kampfly bombet i Libya i 2011 var dette tallet trolig null, sier Haga.

Det vil si at dersom forhåndsutregning av risiko før et angrep viste at det mest sannsynlig ville bli drept sivile, så ville ikke angrepet bli gjennomført.

– Det var ikke en eksistensiell krig for Nato. Da vil man som regel ha et mye strengere måltall enn det Israel har i Gaza.

– De vurderer Hamas som en eksistensiell trussel mot seg selv. Da vil du typisk skru opp den toleransen ganske mye. Nå kan det se ut som de har gjort det, sier Haga.

– Lovlig med større sivile tap

Som Washington Post skriver, ligger konsekvensene av disse kalkuleringene i sykehuskorridorer, i likhus og i ruinene etter sammenraste bygninger i Gaza.

11.180 personer er drept siden 7. oktober, ifølge tall fra helsemyndighetene i Gaza. Hamas sier 4609 av dem er barn. Utenriksminister Espen Barth Eide er blant dem som mener Israel har gått for langt.

– Også selvforsvarsretten er innrammet av krigens folkerett. Det går et klart skille mellom militære og sivile i krig, har Eide sagt.

Omfanget av sivile tap er så store at det kan virke som IDF har en høyere toleranse i denne krigen enn tidligere.

Det mener førsteamanuensis Camilla C. Cooper ved Forsvarets høgskole.

– Det kan se ut til at IDF har en høyere toleranse, uten at dette er uttalt, sier Cooper, som er hovedlærer i operasjonell rett til NRK.

– Dersom den forventede militære fordelen er stor, vil også de sivile tapene kunne være store uten at det bryter folkeretten, sier Cooper.

IDF vil ikke svare på om de har endret engasjementsreglene.

– Det strategiske målet har endret seg. Engasjementsreglene er i tråd med det strategiske målet om å ødelegge Hamas og sørge for at terrororganisasjonen aldri kan svinge sverdet sitt mot oss igjen, sier talsmannen til NRK.

Han sier IDF sluppet flyveblader, sendt millioner av tekstmeldinger og annonsert hvor de skal angripe for å få sivile unna.

Tidspress

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier at tidspresset gjør at folkeretten «gir rom for betydelig mer omfattende sivile følgeskader» i Gaza nå enn i tidligere krigere.

Årsaken er at Israel har klargjort Gaza før en bakkeinvasjon, og har ikke et mål om eksempelvis kun å ramme tunneler.

– Da er det altså lov med større sivile tap, mener Hellestveit.

Cooper sier at krigens folkerett er slik: Partene skal gjøre det som er praktisk mulig for å redusere risikoen for sivile tap. Samtidig kan de sivile tapene være store hvis den militære fordelen er stor.

Hverken Cooper eller Hellestveit vil konkludere på om angrepet mot flyktningleiren 31. oktober var en krigsforbrytelse.

– Vi som sitter utenfor har kun bruddstykker av informasjon, og krigståka er tung. Jeg vil nødig konkludere da, sier Hellestveit.

– Sammenligner epler og pærer

Målet for angrepet i flyktningleiren var Hamas-lederen Ibrahim Biari. Han skal ha stått bak planleggingen av terroren i Israel den 7. oktober. 1200 israelere ble drept i angrepet.

Da en koalisjon ledet av USA jaktet på IS-ledere og fremmedkrigere i Syria og Irak kunne de bruke månedsvis på å finne rett øyeblikk før de drepte IS-ledere i et luftangrep.

Et eksempel på dette er jihadisten med kallenavnet «Jihad John». Den britiske IS-bøddelen tok livet av vestlige gisler foran åpent kamera og ble et viktig symbolsk mål.

Bøddelen skal blant annet ha løpt ut på en fotballbane da en drone fulgte ham, for å bruke spillerne som skjold.

I 2015 ble han drept av en Hellfire-rakett etter en flere måneder lang operasjon.

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit mener dette er en lite fruktbar sammenligning.

– Det er å sammenligne epler og pærer. Den USA-ledede koalisjonen kunne vise mye mer tilbakeholdenhet. Tidspresset og hensikten er noe annet. I Syria kunne koalisjonen vente til beste anledning.

Millionbyen Mosul i Irak ble frigjort fra IS med intens bombing. I kjølvannet var det store lidelser for byens innbyggere.

Mellom 9000 og 11.000 sivile skal ha blitt drept mellom oktober 2016 til juli 2017.

På fem uker skal like mange ha blitt drept i Gaza.

Hellestveit sier at tallene for sivile tap i Mosul ikke er sikre.

– Israel har overlegen luftmaktskapasitet, slik også vestlige land hadde i Mosul. Imidlertid skal IDF gjenerobre deler av Gaza med egne bakkestyrker, avsette styresmaktene og ødelegge en by av tunneler, noe vestlige konvensjonelle styrker ikke gjorde i Mosul.

– Det gir oss urban krigføring av verste sort, i et område hvor flere millioner sivile befinner seg i kryssilden, uten mulighet til å slippe unna. Gaza er et mareritt.