Åtte spørsmål om det svenske valget

Hvilke partier er det i Sverige?

Man forventer at de åtte partiene som sitter i Riksdagen nå, også gjør det etter valget:

Sosialistisk blokk:

• Socialdemokraterna (S). Det svenske motsvaret til Arbeiderpartiet. i Norge.
• Miljöpartiet (MP). Tilsvarer MDG i Norge. Tidligere sittet i regjering med Socialdemokraterna
• Vänsterpartiet (V). Svært venstreorientert parti. Mye likt SV og Rødt i Norge.

Borgerlig blokk:

• Moderaterna (M). Det svenske motsvaret til Høyre i Norge.
• Kristdemokraterna (KD). Ligner mye på KrF i Norge. Tett samarbeid med Moderaterna i årevis.
• Liberalerna (L). Mye likt med norske Venstre. Borgerlig parti med sosialliberal profil.

Sentrum

• Centerpartiet (C). Tidligere bondeparti. Ofte sammenlignet med Senterpartiet i Norge. Men bla EU-tilhengere og med tydeligere miljøprofil.

Blokkuavhengig

• Sverigedemokraterna (SD). Nasjonalistisk og sosialkonservativt parti. Vil mest trolig bli en del av en eventuell borgerlig regjerings parlamentariske grunnlag.

Hva er den viktigste valgkampsaken?

I over ti år har gjengkriminalitet, vold og grov vold vært et hodebry for svenske politikere. I 2021 var det 330 skyteepisoder med totalt 46 drepte personer i Sverige. De siste fire årene har det vært drøyt 44 drap med skytevåpen i Sverige i snitt årlig.

De fleste av drapene er gjengrelaterte. Men skaper likevel frykt og uro. Innenrikspolitisk kommentator, Mats Knutson, i SVT mener det er en helt klar fordel for de borgerlige hvis kriminalitet preger valgkampen.

– Absolutt. Særlig Moderaterna har stor tillit i det spørsmålet. Dessuten er det en belastning for Socialdemokraterna. de har hatt regjeringsmakten siden 2014. Under denne perioden har kriminaliteten og volden økt, sier han.

Hvile andre saker blir viktige?

Det er tre saker til som trekkes frem, hvis man spør svenske kommentatorer.

• Helsepolitikk
• Prisstigning og energikrise
• Friskoleloven

Koronapandemien tydeliggjorde for alvor bristen i antall sykehussenger i Sverige. Overbelastning og hardt pressede ansatte ble hverdagen. Hvordan dette skal løses blir et gjentagende spørsmål i valgkampen.

Også i Sverige er strøm- og bensinprisene høye. Det samme gjelder mat. Mange svensker har fått kraftig redusert sin kjøpekraft de siste månedene. De roper på tiltak.

Partiene snakker mer om hvordan de skal unngå en energikrise i fremtiden. Blant annet tar, spesielt borgerlig side, til orde for å bruke mer kjernekraft.

De sosialistiske partiene vil også fjerne muligheten for private aksjeselskap til å ta ut gevinst på drift av skoler i Sverige.

– Det ser ikke ut til å bli flertall for å endre denne loven. Både de borgerlige og Sverigedemokraterna sier nei, forklarer Knutson i SVT. Han tror likevel det kan komme strengere krav til drift av friskolene. Bla. med krav til antall elever per lærer.

Hvorfor er Sverigedemokraterna inne i varmen?

Det er altså bare fire år siden «alt» i svensk politikk handlet om å sørge for at Sverigedemokraterna ikke fikk noe påvirkningsmulighet. Hva har egentlig skjedd?

En ting er at partiet har brukt de siste årene på å sparke ut medlemmer det er bevist har hatt koblinger til nazistiske miljø. Politikken deres ligner også mer på de andre partiene nå.

– Sverigedemokraterna er fremdeles kontroversielle i store velgergrupper. Men Moderaterna vil ha regjeringsmakten. Den eneste måten de kan få til det på, er gjennom SDs mandater i Riksdagen, forteller Knutson. Han fremhever også Nato-debatten i vår. Det kan ha bidratt til at partiet blir mer «spiselig»

– De har suksessivt forandret seg. SD var harde motstandere av Nato men gjorde jo nøyaktig som Socialdemokraterna, endret synet på grunn av Krigen i Ukraina.

– I tillegg har jo også flere av de større partiene, som, Socialdemokraterna og Moderaterna tatt til orde for at Sverige skal ta imot færre innvandrere. Da fremstår ikke Sverigedemokraternas synspunkt på det feltet like ekstremt eller unikt.

Kan Sverigedemokraterna bli største parti i Sverige?

Man regner med at de store velgermassene har «satt» seg i Sverige nå, men at det fortsatt vil være etternølere som hopper ned fra gjerdet. På en meningsmåling tre uker før valget gjør Sverigedemokraterna et stort byks og hopper forbi Moderaterna.

Det er likevel 7–8 prosentpoeng opp til Socialdemokraterna.

Ulf Kristersson, som er leder og statsministerkandidat for Moderaterna har likevel tydelig sagt at det ikke er aktuelt at en eventuelt borgerlig regjering ledes av Sverigedemokraterna. Spørsmålet er hvile andre krav de kan komme med hvis de ikke får plass i regjeringen.

Har Centerpartiet skiftet side?

Centerpartiet har samarbeidet med både sosialistisk og borgerlig side i svensk politikk. De var en del av «alliansen», som dannet grunnlaget for Fredrik Reinfeld fra Moderaterna sin statsministerperiode fra 2006 til 2014.

Men etter valget i 2018 gikk de og Liberalerna med på å støtte Stefan Löfven som statsminister fremfor Ulf Kristersson med begrunnelsen at de ville sørge for at Sverigedemokraterna ikke fikk noen innflytelse i svensk politikk.

Nå har partileder Annie Lööf pekt på Magdalena Andersson som statsminister og åpnet for å sitte i regjering med Socialdemokraterna. Men hun sier samtidig at hun heller ville pekt på Ulf Kristersson, hvis det ikke samtidig innebar å gi Sverigedemokraterna innflytelse.

Hvordan velger Sverige statsminister?

Det velges inn 349 representanter til Riksdagen. Sperregrensen ligger på 4 % og et parti må havne over den for å få plass i riksdagen.

Et forslag om at en person velges til statsminister blir vedtatt dersom det ikke er en majoritet som stemmer imot forslaget. Derfor brukes ofte begrepet at et parti «slipper frem» noen som statsminister. Det vil si at de stemmer blankt eller avstår fra å stemme.

Som regel er det en statsministerkandidats parti og eventuelt regjeringspartier som stemmer «for» en statsministerkandidat. Støttepartiene stemmer blankt (eller gult), altså «slipper frem» en statsminister. Motstanderne stemmer «imot». Dersom ikke flere enn 174 representanter stemmer «imot», så er den foreslåtte statsminister valgt.

Hvem blir statsminister etter valget?

Det er i realiteten to kandidater til det. Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna kan bli sittende. Men hun utfordres av høyrepartiet Moderaternas leder, Ulf Kristersson. Etter at den forrige statsministeren Stefan Löfven fra samme parti som Andersson gikk av i fjor høst har partiet hevet seg på meningsmålingene. Magdalena Andersson beskrives av kommentatorer som en mer løsningsorientert og effektiv statsminister.

Ulf Kristersson har slitt litt på meningsmålingene opp mot valgkampen. Politiske kommentatorer peker på at Moderaterna og Sverigedemokraterna kjemper om mange av de samme velgerne, spesielt når det gjelder de som er opptatt av innvandring og kriminalitetsbekjempelse.