Åtte viktige spørsmål og svar om hva som skjer i Syria nå

Øst-Ghouta har de siste døgnene vært under kraftige luftangrep. FNs spesialutsending sier Øst-Ghouta risikerer å bli et nytt Aleppo, mens Unicef offentliggjør en blank uttalelse fordi «det ikke lenger finnes ord» for brutaliteten der.

Samtidig trappes Syria-krigen opp også ved en annen front. I Afrin nord i landet er syriske regjeringsvennlige styrker sendt for å bistå kurderne mot den tyrkiske offensiven som foregår der.

Dermed kan man risikere direkte sammenstøt mellom tyrkiske og syriske regjeringsvennlige soldater og en farlig eskalering av konflikten.

Her er noen sentrale spørsmål om utviklingen i Syria de siste døgnene:

1. Hva skjer egentlig i Øst-Ghouta?

Området har vært under kraftige luftangrep av syriske kampfly siden helgen.

Nær 300 mennesker er blitt drept siden søndag, ifølge eksilgruppen Syriske observatører for menneskerettigheter (SOHR). Minsts 67 av dem er barn, ifølge samme gruppe.

Rundt 1400 mennesker er blitt skadet. Mange får ikke nødvendig medisinsk hjelp, ifølge leger i området: sykehusene er overveldet og medisiner og medisinsk utstyr er mangelfullt etter en langvarig beleiring.

Minst seks feltsykehus er blitt rammet i luftangrepene, ifølge FN, som kaller dette mulige krigsforbrytelser.

Tønnebomber er blitt brukt onsdag, ifølge SOHR.

Syriske myndigheter hevder angrepene er rettet mot militære mål og nekter for å ha brukt tønnebomber.

FNs spesialutsending Steffan de Mistura har sagt at Øst-Ghouta risikerer å bli et nytt Aleppo, men at han «håper at verdenssamfunnet har lært» denne gangen.

Samtidig har opprørere i Øst-Ghouta skutt raketter mot myndighetskontrollerte Damaskus. Syrisk statlig TV rapporterer at seks personer er drept og 28 skadet som følge av det.

2. Vil det komme en bakkeoffensiv?

Ifølge den syriske hæren er dette begynnelsen på en offensiv for å presse opprørsgrupper ut av Øst-Ghouta. Det meldes om at hæren har sendt forsterkninger rundt området, og syriske medier melder at en bakkeoffensiv er nært forestående.

Luftangrepene «kommer før en stor operasjon i Ghouta, som kan starte på bakken hvert øyeblikk», skriver avisen al Watan, som har tette bånd til regimet.

I andre opprørskontrollerte områder, blant annet i Øst-Aleppo, har syriske myndigheter fulgt følgende strategi: lengre tids beleiring, fulgt av opptrapping i luftangrep, fulgt av bakkestyrker. Hvis historien gir en indikasjon, kan den voldsomme opptrappingen i luftangrep siden helgen ses som ledd i en slik strategi.

Med mindre man får til en lokal forhandlet løsning – av opposisjonen ofte kalt «tvungen overgivelse» – er det dermed sannsynlig at en bakkeoffensiv er like om hjørnet. Det kan bli enda mer voldelig, enda blodigere, enn de siste døgnene.

3. Hvorfor skjer dette voldsomme angrepet nå?

På mange måter står Øst-Ghouta for tur – i syriske myndigheters øyne. IS er drevet ut av østlige og nordlige deler av Syria, og Bashar al Assads regime har rettet oppmerksomheten tilbake på å bekjempe den væpnede opposisjonen.

Det er ikke så mange opposisjonskontrollerte områder igjen: Øst-Ghouta er blant dem – og som det siste opprørskontrollerte området utenfor Damaskus er det også symbolsk og strategisk viktig for regjeringen.

Idlib-provinsen i nord og noen områder sør i landet er også kontrollert av opprørsgrupper, men disse står noe lenger ned på myndighetene prioriteringsliste.

4. Kan det komme en forhandlet løsning?

Nasr al-Hariri, som tidligere har ledet opposisjonens delegasjon i Syria-forhandlingene i Genève, sa i går at opposisjonen forsøker å stanse de voldsomme angrepene ved å forhandle direkte med russerne. Samtidig har andre opprørere sagt at de vil krige til siste bloddråpe.

Myndighetene og opprørsgrupper har i enkelte andre opposisjonskontrollerte områder kommet frem til lokale avtaler (ofte kalt «tvungne overgivelser» av opposisjonen), der opprørere har blitt gitt fritt leide ut, ofte til Idlib-provinsen, mot å gi opp kampen om området.

Spørsmålet er om det samme vil skje i Øst-Ghouta, og eventuelt hvor mye vold som vil skje før den tid. Mens syriske medier med tette bånd til myndighetene tidligere skrev om muligheten for en forhandlet løsning, skriver de nå om en snarlig bakkeoffensiv.

Og mens andre opprørskontrollerte områder – eksempelvis nærmere grensen mot Tyrkia – har vært viktige for utenforstående meglere, blir Øst-Ghouta midt i landet regnet som mindre betydningsfullt, samtidig som eksterne aktører i større grad er opptatt andre steder, og/eller mener de har mindre å vinne på en forhandlet løsning.

5. Hva slags sted er Øst-Ghouta?

Det anslås at rundt 400.000 mennesker bor i det innesperrede området i dag. Øst-Ghouta er et jordbruksområde som ligger like utenfor Damaskus, og som før krigen bidro med matforsyning til hovedstaden.

Området ble tatt over av opprørere i 2012. I 2013 var det et stort kjemisk angrep der, og flere hundre mennesker ble drept. Samme år startet en beleiring av området, og siden har det vært svært begrenset med nødhjelp og varer inn.

I dag er Øst-Ghouta det siste opprørskontrollerte området utenfor Damaskus.

Den islamistiske gruppen Jaysh al Islam er den største opprørsgruppen, men det er også andre grupper der. Hayat Tahrir al Sham, ledet av tidligere Jahbat Al Nusra, som var al Qaidas gren i Syria, har også en tilstedeværelse der.

Området var en av fire såkalte «de-eskaleringssoner» i en avtale forhandlet frem av Russland, Iran og Tyrkia i fjor. Men i november i fjor startet myndighetene bombingen av Øst-Ghouta igjen – og nå er den altså trappet kraftig opp.

6. Hvordan er den humanitære situasjonen der?

Området har vært beleiret siden 2013. Varer og nødhjelp har vært svært begrenset de siste årene.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner har sagt at forholdene der nå er kritisk for sivile, med mangel på mat, brennstoff og medisiner.

En rapport fra FN publisert i fjor slår fast at området har de verste underernæringsratene i hele Syria-krigen, og at det er på linje med områder i Afrika sør for Sahara.

Både syriske myndigheter og Russland bestrider den alvorlige humanitære situasjonen, og den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov har kalt rapportene «sterkt overdrevet».

Men FN var for knappe to uker siden på et sjeldent besøk til Øst-Ghouta og kalte situasjonen «langt mer alvorlig enn forestilt».

Samtidig er regjeringsvennlige syriske styrker sendt nordover til Afrin, på grensa mot Tyrkia, for å støtte kurderne der i kampen mot tyrkiske styrker.

7. Hvilke konsekvenser kan denne opptrappingen få?

Det er en svært alvorlig opptrapping. Det man risikerer er en direkte konfrontasjon mellom den tyrkiske hæren og regjeringsvennlige syriske styrker.

Den syriske hæren har ikke vært i Afrin på seks år. Da Tyrkia startet sin offensiv mot den kurdiske YPG-militsen der i forrige måned – noe syriske myndigheter ser på som et brudd på syrisk suverenitet – ba kurderne syriske myndigheter om hjelp.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier han med Russlands president Putins hjelp klarte å forhindre at ordinære syriske regjeringsstyrker ble sendt til Afrin, men at regjeringsvennlige «folkestyrker» (militsstyrker, red. anm.) ble sendt isteden. De ble sendt fra Aleppo i går.

Det er allerede en hel rekke aktører i området: tyrkiskstøttede opprørere, tyrkiske styrker, kurdere, Iran-støttede militser, russiske og amerikanske bombefly, noe som gjør situasjonen både på bakken og i luften kompleks og farlig.

8. Hva har skjedd så langt?

Syrisk statlig TV meldte tirsdag kveld at tyrkiske styrker hadde skutt med artilleri mot de regjeringsvennlige styrkene da de nærmet seg grensen; Tyrkia sa de skjøt varselskudd som førte til at de syriske styrkene trakk seg noe tilbake.

Onsdag sa talsmannen til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at en syrisk militærkonvoi med 40–50 kjøretøy hadde trukket seg tilbake.

Ethvert steg fra regimet eller andre i denne retningen, vil få alvorlige konsekvenser, sa Ibrahim Kalin på en pressekonferanse i Ankara.

Både YPG og en pro-Assad kommandant benektet det tyrkernes påståtte handlingsforløp tirsdag kveld, og sa derimot at styrkene i Afrin hadde skutt tilbake mot tyrkisk-støttede opprørere.