Dette kan bli dilemmaer for Norge som medlem av i Sikkerhetsrådet

Som et lite land i FNs sikkerhetsråd kan Norge havne i en rekke dilemmaer. Her er noen av dem.

Erna Solberg i Sikkerhetsrådssalen i FN i 2018.

Lille Norge får noen spennende år i FNs sikkerhetsrådssal i New York. Her er statsminister Erna Solberg på besøk i 2018.

Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

Det var jubel fra Utenriksdepartementet i Oslo til FN-bygningen i New York i går, da det ble klart at Norge ble valgt inn i Sikkerhetsrådet med 130 stemmer.

Nå blir det alvor. Flere mener det kan bli utfordrende for lille Norge å sitte i rådet sammen med verdens supermakter.

I to år fra 1. januar 2021 skal vi være med på å sikre verdens fred og sikkerhet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide da det ble klart at Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd.

Det var jubel i UD i går. Nå starter forberedelsene for de neste to årene i Sikkerhetsrådet for alvor.

Foto: Utenriksdepartementet

Norges dilemmaer

Dette blir ikke en lett oppgave, ifølge vitenskapelig assistent ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Jenny Nortvedt. Hun sier det er en vanskelig tid å komme inn i Sikkerhetsrådet på.

Hun trekker særlig frem to dilemmaer for Norge:

  • Vanskeligere internasjonalt samarbeid: Det er økt rivalisering mellom stormaktene i rådet, særlig mellom Kina og USA. USAs presidentvalg i år vil også få betydning for Norges medlemskapsperiode.
  • Troverdighet i klimaspørsmål: Norge har trukket fram klima som et av områdene som skal prioriteres i Sikkerhetsrådet. Men som oljenasjon kan Norge slite med troverdigheten, sier Nortvedt.

Hun tror flere av de store regionale konfliktene, som Jemen, Syria, og Israel-Palestina-konflikten vil bli stående fast, fordi de faste medlemmene som har vetorett er så uenige.

Konflikt kan gi muligheter

Når samarbeidet mellom de fem faste medlemmene slår sprekker, kan det øke handlingsrommet til de valgte medlemmene, som Norge, påpeker Nortvedt.

Vitenskapelig assistent i Nupi, Jenny Nortvedt.

Vitenskapelig assistent hos Norsk utenrikspolitisk institutt, Jenny Nortvedt.

Hun har sett på hva Sverige fikk til da landet ble valgt som medlem i 2017 og 2018.

– Svenskene klarte å forlenge et vedtak om humanitær hjelp på bakken i Syria. De sørget for at millioner av mennesker i Syria fikk humanitær hjelp. Svenskene sørget også for å få med tekst om kvinner, fred og sikkerhet i alle vedtak. Dette handler om å være troverdig og stå for de tingene du har valgt å fremme, sier Nortvedt.

Hun sier det er viktig å være en konsekvent og tydelig stemme for å få til ting i Sikkerhetsrådet. Samtidig tror hun det vil bli en utfordring for Norge å håndtere de uformelle prosessene i rådet, som er en stor del av Sikkerhetsrådets arbeid.

– Veto-landene har årevis av erfaring i sakene som tas opp i Sikkerhetsrådet, med store delegasjoner og nettverk. Når et land blir medlem av Sikkerhetsrådet, vil det måtte sette seg inn i de formelle saksbehandlingsreglene og saker som allerede er under behandling. Det er derfor utfordrende for det nye medlemslandet å drøfte saken på en god måte, har Nortvedt tidligere skrevet i en Nupi-artikkel.

Norsk president

Presidentskapet i rådet roterer, og i løpet av de to årene Norge vil sittet der, vil Norge sannsynligvis ha presidentskapet to ganger. Det betyr at Norge kan lansere nye temaer på Sikkerhetsrådets dagsorden.

Nortvedt forventer at et norsk medlemskap i Sikkerhetsrådet vil gi mer fokus på FN og utenrikspolitikk her hjemme i Norge fremover.

– Det blir veldig spennende å se hvordan Norge bruker toårsperioden, sier hun.

I skvis mellom stormakter

Stortingsrepresentant og andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Christian Tybring-Gjedde (Frp), tror ikke et norsk medlemskap er positivt for Norge, som er avhengig av å ha gode forhold til de større nasjonene.

– Når man sitter i Sikkerhetsrådet så kommer man lett i konflikt med en av dem fordi de har motstridende interesser. Det er sikkert interessant å drive med diplomati, men det løser ikke de oppgavene som norske politikere er satt til å løse, nemlig å forsvare Norges nasjonale interesser.

Noe av det samme sa også første nestleder i Frp, Sylvi Listhaug, til TV 2:

– Det som skjer er at vi kommer inn i det innerste og vil stå i en skvis mellom Russland, Kina og USA i saker som vil være vanskelig for Norge.

Kina USA flagg
Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Solberg: Vi må ta på oss ansvar

Da statsministeren og utenriksministeren møtte pressen i morges, virket ingen av dem nevneverdig bekymret over dilemmaer Norge kan havne i. Ei heller for at vi skal havne i en skvis mellom stormaktene.

– Det er jo ikke sånn at man slipper å kommentere forhold i Kina eller utviklingen i USA hvis man ikke sitter i Sikkerhetsrådet. Så det blir litt feil å tro at det blir spesielt annerledes, sa Erna Solberg på pressekonferansen.

Hun mener det er to hovedgrunner til at vi bør sitte i rådet. Det ene er at det gir en mulighet til å sikre norske interesser og bygge allianser. Det andre handler om plikt.

– Et lite land som Norge kan ikke velge å gjemme seg. Vi må faktisk stå i de vanskelige valgene og ta på oss ansvaret, sa Solberg.

Utenriksministeren supplerte:

– Noe av det som har vært viktig for oss hele veien er å snakke med de landene som konfliktene angår. Ikke bare snakke til land, men med dem, sa Ine Eriksen Søreide til NRK under pressekonferansen.

Norges utenriks- og statsminister møter pressen morgenen etter at det ble klart at Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022

Statsministeren og utenriksministeren møtte pressen klokken 10 for å snakke om at Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

På spørsmål om hvilke politiske dilemma de selv tror Norge vil havne i, svarer Solberg at de foreløpig ikke vet. Hun nevner at det er pågående konflikter i både Syria, Jemen, Midtøsten og Sahel-området. Men:

– Det dukker alltid opp konflikter vi ikke har sett. Da må vi være fleksible. Plutselig er det en president som ikke aksepterte at velgerne gikk den andre veien, og det bryter ut uroligheter. Det vi er opptatt av er prinsippene vi legger til grunn: Konfliktforebygging, sørge for at vi inkluderer folk, sørge for kvinners rolle i det arbeidet, sa Solberg til NRK.

Israel og Palestina

En tilbakevendende problemstilling er det som skjer i Midtøsten. I slutten av januar la USAs president Donald Trump frem sitt kontroversielle alternativ til en fredsplan. Blant annet legger planen opp til at Israel får annektere deler av Vestbredden og Jordan-dalen. Utenriksministeren tror ikke det blir vanskelig å si imot USA på dette punktet:

– Vi jobber godt med USA om Midtøsten og med Israel og Palestina. Dette er en problemstilling der både USA og andre kjenner våre posisjoner usedvanlig godt. Vi snakker med USA daglig, både om at vi er klart imot annektering, men også at man må finne en tostatsløsning der partene finner løsninger på de utestående spørsmålene sammen, sa Søreide.

Protester på Vestbredden i slutten av februar. Trumps alternative plan for fred mellom Israel og Palestina har skapt sinne og kontrovers.

Protester på Vestbredden i slutten av februar. Trumps alternative plan for fred mellom Israel og Palestina har skapt sinne og kontrovers.

Foto: Hazem Bader / AFP

SISTE NYTT

Siste nytt