Hopp til innhold
Urix forklarer

Dette er kjernen i bråket om brexit

Hvorfor har brexit blitt så vanskelig? Her er problemene som skaper trøbbel to måneder før bruddet skal skje.

Anti-brexit demonstranter

DE HAR SAGT NEI: Nå greier de ikke å bli enige om hvordan situasjonen etter brexit bør være. Hvorfor det?

Foto: Johan E. Bull / NRK

Kortversjon: Alle parter ønsker å unngå at grensen mellom EU og Storbritannia på den irske øya blir en «hard» grense med flere hundre kontrollpunkter. For å få det til, så må kanskje Storbritannia forbli i EUs tollunion. Dette er greit for EU, men ikke ønsket av brexit-tilhengerne i Storbritannia.

Bakgrunn: Velgerne i Storbritannia bestemte i 2016 at landet skulle forlate EU. Det er dette som blir kalt brexit. Bruddet skal skje 29. mars i år. For at denne skilsmissen ikke skal føre til kaos, er det behov for en avtale mellom partene. Avtalen skal regulere forholdet mellom Storbritannia og EU i en toårsperiode etter skilsmissen. Innen de to årene er gått, skal permanente handelsavtaler og annet komme på plass. EU og den britiske statsministeren Theresa May ble enige om en slik avtale, men internt i Storbritannia er det stor uenighet om avtalen.

BELGIUM-EU-SUMMIT

IKKE FLERTALL: Storbritannias statsminister Theresa May fikk kritikk for avtalen hun hadde med seg hjem fra forhandlingene med EU. Den fikk ikke flertall i parlamentet.

Foto: JOHN THYS / AFP

Tre problemer

Problem 1: Grensen mellom EU og Storbritannia vil gå rett gjennom den irske øya. På den ene siden vil EU-landet Irland være. På den andre siden vil Nord-Irland være. Nord-Irland er en del av Storbritannia.

Problem 2: Ingen ønsker at grensen på den irske øya skal være en «hard» grense. Det vil si en grense der alle mennesker, biler og varer blir kontrollert. Det blir også veldig vanskelig å gjennomføre. Den 500 kilometer lange grensen må ha 275 kontrollpunkter.

Problem 3: I den midlertidige avtalen mellom EU og Storbritannia er det ett punkt som skal garantere at grensen ikke blir «hard». Det er dette punktet som kalles «backstop». Garantien går ut på at dersom det i løpet av toårsperioden ikke kommer permanente avtaler, så skal det gjennomføres tiltak som sørger for at grensen holdes «myk».

Grensen

STRIDSSPØRSMÅL: Hvordan grensen mellom Irland og Nord-Irland skal se ut etter brexit er et av de største stridsspørsmålene.

Foto: Peter Morrison / AP

Konsekvenser – og flere utfordringer

Mulig konsekvens 1: Dersom det ikke kommer permanente avtaler innen to år, så må Nord-Irland beholde deler av regelverket som styrer det indre markedet i EU og i tillegg være en del av Tollunionen. Grunnen til det er at den garanterte «myke» grensen gjør det umulig å håndheve noe annet.

  • Utfordring: Dette vil blant annet bety at Nord-Irland vi ha en annen status enn resten av Storbritannia. Dette er spesielt Unionistene (DUP) i Nord-Irland motstandere av, fordi de mener det kan true unionen mellom Nord-Irland, England, Skottland og Wales.

Mulig konsekvens 2: For å unngå at Nord-Irland får en egen, separat status i Storbritannia, så kan hele landet bli omfattet av de samme reglene. Dette vil først og fremst bety at Storbritannia fortsatt vil være med i EUs tollunion.

  • Utfordring: Fortsatt medlemskap i Tollunionen vil være et klart brudd på det tilhengerne av Brexit ønsket. Det vil også bety at Storbritannia vil være forpliktet til å følge et EU-regelverk som de selv ikke vil ha innflytelse over.

SISTE NYTT

Siste nytt